Den virkelige hverdagshelten
Tommy Sjåfjell skriver om utfordringer med egenandeler for ruspasienter, og en helt spesiell hverdagshelt i denne ukas blogg.
Bedringshistorier gir håp
Denne våren har jeg hatt verdens beste jobb! Jeg har møtt pasienter som er inne i livsviktige prosesser, for noen betyr det liv eller død om de fullfører eller ikke. Jeg har møtt fagfolk med et stort engasjement for rusavhengige og deres pårørende, og ikke minst har jeg fått samarbeidet med utrolig flotte mennesker med egenerfaring med historier om bedring og håp som de villig har delt med lydhøre tilhørere.
Medmennesker som skaper håp
Siv jobber som likeperson for en brukerorganisasjon. En likeperson på rus og psykisk helsefeltet er et menneske med egenerfaring knyttet til rus og psykisk helse utfordringer. Siv har lite faglig kunnskap og få studiepoeng, men hun har en erfaringskompetanse som man ikke kan studere seg til på noen høyskoler. Hun har egenerfaring med utenforskap og stigmatisering. Det er hun som har inspirert Tommy Sjåfjell til denne ukas blogg:
Fra kamferdrops til pappvin
-Jeg er jo blitt pårørende til en rusavhengig mamma i en alder av 45 år! Min mamma som har stått der som en trygg bauta gjennom min oppvekst og frem til i dag er plutselig en rusavhengig. Hun drikker for mye alkohol, og kombinerer dette med sovetabletter. Hun lyver om forbruk, hun skjuler flasker, og avhengigheten hennes går ut over hennes forhold til meg og datteren min. Denne historien er utgangspunkt for ukas blogg.
Åpent brev fra brukerrådet til Helse Sør-Øst om tilbudet til ruspasienter i regionen
I pasientenes helsetjeneste forventer vi at byråkrater og økonomer tar våre bekymringer som brukere og pårørende på alvor. Derfor har et samlet brukerråd ved Blå Kors Borgestadklinikken skrevet et åpent brev til Helse Sør-Øst, med kopi til helseministeren og helse-og omsorgskomiteen. Vi stiller konkrete spørsmål vi ønsker svar på som berører tilbudet til ruspasienter og pårørende i regionen.
Pasientenes helsetjeneste, eller byråkratenes og økonomenes lekeplass?
Bruker - og pårørende representantene Tommy Sjåfjell (A-larm) og Marius Sjømæling ( BAR) blogger sine synspunkter og refleksjoner rundt den økonomiske situasjonen til klinikken:
Spør hva jeg drømmer om og håper på
Man må fremover legge til rette tjenestene på en slik måte at jeg både får løst krisene og tent håpet. Et ensidig fokus på alt jeg ikke klarer vil kun bekrefte håpløsheten. Det kan ha en negativ innvirkning på relasjonen jeg har til mine hjelpere.
«Du ska itte trø i graset»
Jeg ønsker at vi skal snakke mer om holdninger og verdier som preger helsepersonells valg av arbeidsplass og utøvelse av fag. Jobber du med gamle fordi det er den eneste jobben du får, fordi det er nært hjemmet ditt, eller fordi du brenner for eldreomsorg? Jobber du med rus fordi det er bekvemt, gir deg god lønn, eller fordi du virkelig brenner for denne brukergruppen?
Kan tvang være god omsorg for ungdom i krise?
Å skrive om tvang i rus- og psykisk helse feltet er som å bevege seg i et minefelt for en brukerrepresentant. Likevel gjør jeg det.
Den rosa sykehuselefanten som alle ser, men ingen snakker om
Når jeg i fjor fikk spørsmål om å skrive min bedringshistorie så slo det meg plutselig imens jeg skrev; «Den største bedringen jeg har hatt etter at jeg sluttet å drikke har vært at alkoholen ikke lenger utgjør en umiddelbar fare for mitt liv og helse».