Rus og samfunn

Denne uka har vært uvirkelig for oss og vi har håndtert det ulikt. Noen har hamstret nødvendige og unødvendige matvarer, andre blitt selverklærte eksperter på helseledelse og smitteforebygging. Felles for alle er at virusutbruddet har utfordret oss som enkeltpersoner og som samfunn.

Debatten er i gang etter at rusreform-utvalget har lagt fram sin innstilling. Reformen tar først og fremst hensyn til de som sliter mest når straff skal erstattes av hjelp. Gitt utvalgets mandat er det naturlig, skriver Fred Rune Rahm som i denne bloggen deler tanker om straff og trussel om sanksjoner i lys av innholdet i reformen.

Desember er den måneden der det drikkes mest alkohol gjennom hele året her i landet.

Opplevelse av utenforskap, å kjenne seg anderledes og på utsiden av fellesskapet, kan gjøre det vanskelig å holde seg rusfri etter behandling. Blå Kors jobber på flere fronter med å demme opp for utenforskapet og vil sette fokus på det under Arendalsuka i august. Det har inspirert til denne bloggen.

Jeg ønsker meg et rausere arbeidsliv med mer plass for annerledeshet. Et arbeidsliv som har plass for de som har uforutsigbarhet som følgesvenn. Det skriver samhandlingskonsulent Nina Bråthen Goa.

Har du opplevd drikkepress? Kjent på følelsen av å ødelegge for andres hygge når du takker nei til alkohol i en sammenheng der det er klare forventninger om å drikke. Når beslutningen er ny og vaklende, kan det være ekstra vanskelig. Psykologspesialist Tove Mathisen blogger.

Jeg blir sint på et byråkratisk og lite medmenneskelig system, når engasjerte fastleger som vil ha akutt helsehjelp til en rusavhengig opplever å bli avvist ved flere sykehus! Det skriver Tommy Sjåfjell i ukens blogg.

Det er valgkamp og det snakkes mye om kommunesammenslåing. Noen vil ha det og andre vil ikke ha det. Noen mener staten skal bruke tvang, andre lover at tvangsvedtak skal gjøres om. Dette er ikke et politisk innlegg for eller imot kommunesammenslåing, men jeg undrer meg over om dette vil ha noen betydning for de som trenger tjenester innenfor rusfeltet?

Gjennom mange års arbeid i rusfeltet og i psykisk helsevern har jeg møtt krenkere og krenkede, sett inn i mangler, skjevheter og paradokser knyttet til voldsproblematikk. Er det slik at vi møter en voldsutsatt rusavhengig med bagatellisering og moralisme?