Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
/, Ruspolitikk/EXIT, rusreform og ny alkoholstrategi

EXIT, rusreform og ny alkoholstrategi

Debatten går for tiden om rusreform og vill partydop-kultur i Nrk-serien Exit. Samtidig er det lagt fram en ny alkoholstrategi som har fått lite oppmerksomhet i mediene og på sosiale medier. Alkoholbruk koster samfunnet milliarder og kan føre til store menneskelige lidelser. Hilde Jeanette Løberg fra KoRus-Sør reflekterer og gir innsikt i denne bloggen:

EXIT, rusreform og ny alkoholstrategi

Er du en av dem som har sett NrK-serien EXIT? Sesong to ble sluppet for et par uker siden, og ble raskt en snakkis, den også. EXIT-serien viser vill festing, dopbruk, ulovlig innsidehandel og utroskap. Den viser hvordan fire finansmenn (gutter?) tyr til rusmisbruk og damer, når de hele tiden leter etter en utvei fra noe de opplever som et kjedelig familieliv med forpliktelser. Serien viser oss kynismen og viljen disse fire har til å sette seg selv først, i alt. Historien baserer seg på virkelige hendelser fortalt fra finansmenn og finanskoner, ispedd fiksjon.

Mye av snakkisen omkring serien er om virkeligheten er så vill, om serien overdriver, eller om virkeligheten faktisk er verre?

Rusreform fra straff til hjelp

Samtidig som vi snakker om serien EXIT, så foregår det en debatt knyttet til hva ny rusreform vil innebære. Gjør du et googlesøk på ordet «rusreform», så får du opp over 90.000 treff. Ny rusreform, har til hensikt å flytte oppfølging av rusmiddelproblematikk fra justis til helse («Fra straff til hjelp»).

Jeg jobber på Korus-Sør (Kompetansesenter rus region sør), og synes det er vanskelig å henge med i rusreform-debatten. Jeg opplever at det er så mange debatter i debatten! Jeg opplever at både fagkunnskap, følelser, moral, og politisk ideologi blir blandet sammen i en og samme argumentasjonsrekke.

En av utfordringene våre er kanskje å se på regjeringens forslag til ny rusreform med flere blikk og fra flere sider samtidig? Alle begrunner egne meninger med forskning, fagansattes praksiserfaring, eller brukererfaring. Men hvordan kan vi egentlig vite noe vi ikke har gjennomført i konteksten Norge i 2021 før? Så hvordan endelig rusreform vil virke på «partydop-brukerne» Henrik, Jeppe, Adam og William, den slitne heroinisten Ronny på Plata, eller den ungdommen som doper seg, som sin utvei for å få ro i kroppen, det vil vel bare fremtiden vise?

Narkotikabruk i Norge

Cannabis det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 måneder. Den årlige spørreundersøkelsen gjennomført av statistisk sentralbyrå (SSB) for Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det er en moderat økning i cannabisbruk blant de yngste, og at flere menn enn kvinner bruker cannabis. Statistikken viser også at bruken av kokain de siste 12 måneder har gått noe opp blant unge voksne, mens bruken av andre sentralstimulerende stoffer har vært stabil. (FHI, 2021).

Alkoholbruk i Norge

Når det gjelder alkoholbruk, så ser det ikke ut til at koronapandemien har påvirket alkoholforbruket vårt. Statistikken viser at åtte av ti har drukket alkohol siste år. Av disse drikker 24 % alkohol ukentlig. Det er i aldersgruppen 45-66 og 67-79 man finner dem som drikker oftest. Mens de yngste (16-24) drikker mest, når de først drikker (ssb.no).

Ser vi på vinmonopolets omsetning for februar 2021, så ble det solgt 8,4 millioner liter med alkohol. Dette er en økning på 40% fra i fjor og er kanskje et resultat av mindre taxfree- og grensehandel?

Ny alkoholstrategi

Forrige uke (den 11.mars) la regjeringen frem en ny alkoholstrategi. Hovedmålet med strategien er å redusere alkoholbruken i befolkningen, og alkohol skal fremdeles være strengt regulert av hensyn til folkehelsen og i solidaritet med den gruppen som har et skadelig alkoholforbruk.

En av de konkrete anbefalingene i den mye alkoholstrategien er forslaget om å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikke i Norge. Samtidig går flere av helseministerens partifeller ut og vil at øl og alkoholdige drikker opp til 8% kan selges i dagligvarebutikker. For knappe to måneder siden ble FrP sitt forslag om å tillate ølsalg i kiosker og på bensinstasjoner nedstemt i Stortinget. Og før jul ble det gjort et politisk vedtak om billigere alkohol, i bytte mot at Norge tar inn flere flyktninger. Så kanskje kan vi stille spørsmål om hva som egentlig styrer norsk ruspolitikk? Er det forskning, fagkunnskap, verdier, ideologi eller politisk byttehandel?

Store samfunnsmessige kostnader

Alkohol er for mange av oss en kilde til glede, nytelse og noe vi assosierer med feiring og hygge. Men alkohol er også en risiko. Estimert er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til alkoholbruk på mellom 18-19,6 milliarder kroner per år. Da er kostnader for helse- og sosialvesenet, arbeidslivet, tap i form av vold og ulykker og kriminalitet inkludert. Det som ikke er inkludert er brukerens sosiale problemer og skader alkohol har på andre enn brukeren selv; smerte, lidelser og tap av livskvalitet for barn og andre pårørende.

 Når blir rusbruk et problem?

Enten det gjelder alkohol, eller illegale rusmidler, så sier vi på KoRus at det eksisterer et rusmiddelproblem når «Bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i en familie/relasjon, og når de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler» (Frid Hansen, 1990). Denne definisjonen fokuserer ikke på type rusmidler, eller på mengde, men på konsekvenser. Og ofte er det barn og andre pårørende som opplever rusbruket problematisk og belastende, lenge før den som ruser seg opplever eget bruk som et problem.

 Hvor går grensen?

Det er ikke et skarpt skille mellom bruk og skadelig bruk av alkohol, sier helseminister Høie. Det er kanskje vanskelig å si hvor grensen går for når man er rusavhengig av illegale stoffer også?

De fleste som er rusavhengige av illegale stoffer har ikke daglig omsorg for barn. Så når barn sliter på grunn av voksnes rusbruk, da handler det oftest om alkohol. Og de fleste av oss bruker alkohol med jevne eller ujevne mellomrom. Så hvorfor snakker ikke vi -og mediene- like mye om alkoholstrategien, som rusreformen?

Valg og dilemma

Uansett utfall av rusreformen og alkoholstrategien, så vil vi sannsynligvis stå i valgsituasjoner og dilemmaer der ulike verdier kommer i konflikt med hverandre. Det vil nok være innvendinger mot alle handlingsalternativer, når rusmidler oppleves som eneste exit.

 

Syns du det er vanskelig å forstå forskjellen på legalisering vs avkriminalisering? KoRus forklarer forskjellen på 2 minutter!

Av | 2021-03-18T13:29:14+00:00 18. mars 2021|Rus og samfunn, Ruspolitikk|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar