Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Er du pårørende og gruer deg til jul?

Er du pårørende og gruer deg til jul?

Å være pårørende til en person som er rusavhengig kan være ekstra tungt i høytider som julen vi snart skal gå inn i. Gjennom årene har vi møtt mange pårørende på samtaletilbudet ROM*. Det er erfaringer fra ROM og fra en facebookgruppe for pårørende, som inspirerer til denne bloggen, skrevet av Hilde Jeanette Løberg.

Er du pårørende og gruer deg til jul?

For mange fremstår julen som den tiden på året hvor alle gleder seg og er fulle av forventninger. Familietradisjoner snakkes om og blir vist frem på sosiale medier. I år er det til og med en allmenn oppfattelse at det er greit å pynte tidlig, fordi pandemisituasjon påvirker oss alle.

 

Ellen sitter i en gruppe for pårørende til rusavhengige og sier: «Jeg begynte å grue meg til jul allerede i oktober. Og det handler ikke om at det er korona-tider nå. Det var sånn i fjor også.»

 

Mange pårørende gruer seg til jul fordi tradisjoner og jul forbindes med noe vondt og traumatisk. Fordi barn vet at pappa kommer til å bli full på julaften, eller at mamma ikke orker å pynte ferdig juletreet. Fordi søster eller bror aner at også denne jula er det kun én person som tar/får all oppmerksomhet. Eller fordi foreldreparet vet at sønnen er i aktiv rus, og dermed ikke kommer hjem til jul.

Å leve så normalt som mulig

Petter rekker opp hånda i gruppa og sier: «Det er leit å se at sønnen min vil ødelegge livet sitt. Men han får ikke ødelegge mitt liv også. Jeg og vi andre i familien må leve så normalt som mulig.»

Men hvordan gjøre det? Hvordan kan man som pårørende lage seg en god desember og jul? Det er ikke alltid sånn at erfaringer fra en pårørende passer for en annen pårørende. Eller det som gjøres i en familie kan overføres til en annen.  Men kanskje finner du noen tips, erfaringer eller råd som passer for deg her. Og som ei pårørende sa det: «Det er i alle fall ingen som vet hvordan jeg ønsker meg jula, hvis jeg ikke forteller noen det, eller viser det. Kanskje må jeg ta ansvar for å lage noen nye tradisjoner selv i år?»

Gode råd til pårørende

For noen hjelper det å tenke gjennom jula i forkant. Å se for seg hendelser som kan oppstå, eller situasjoner man ønsker seg, og gjøre forberedelser og lage en plan ut fra dette.

1. Åpenhet kan hjelpe. I hvilken grad er dere åpne om situasjonen i familien? I noen familier er rusproblematikken et samtaletema som alle er involvert i. I andre familier snakkes det ikke om dette. Av og til blir ikke-temaet det som får størst oppmerksomhet likevel. Det blir som en stor rosa elefant som står malplassert ved siden av juletreet. Alle ser den, og lurer på hva den gjør der, men ingen snakker om den.

Er du en forelder eller partner til en rusavhengig, så kan du i en familiesammenkomst eller vennegjeng f.eks dele at det er litt vanskelige tider i familien, og legge til den informasjonen du selv vil. Du kan deretter si at du ikke har lyst til å snakke mer om dette akkurat nå. Vil du snakke om problematikken og situasjonen, så åpner du opp for det. Hvis det er barn til stede, så er det lurt å ikke snakke i koder, men forklare det man ønsker å forklare tilpasset barnas alder. Barn skjønner når ikke alt er som det skal: «Jula som barn. Jeg visste noe. Jeg visste at et familiemedlem manglet rundt bordet. Men jeg forsto ikke hvorfor de voksne prøvde å dekke over det. Hvorfor de prøvde å lage god stemning, i en stemning som var alt annet enn god…»

Noen barn gruer seg til jul, enten fordi en av foreldrene, eller andre voksne i familien har en tendens til å bli beruset, eller plutselig utebli. Hvis du skal være sammen med barn og vet dette, så si tidlig til barnet at vedkommende kan ta kontakt med deg, om hun/han blir redd, eller syns noe er ubehagelig, eller har noen spørsmål. Da har du åpnet opp for å være en trygghet i en eventuell utrygg situasjon.

2. Be om en alkoholfri sammenkomst. Snakk med de andre i familien om det er mulig å ha en julehøytid uten bobler, øl og akevitt. En julefeiring uten alkohol vil for noen pårørende være til hjelp og støtte. Har du dårlig erfaring med familiesammenkomster og alkoholbruk, så kan det være lurt å sette ord på dette i forkant av familiejulen. Skal det være barn til stede, så kan du si at barn trives best med edrue voksne. Forklar at vi som voksne har en tendens til å endre adferd uten at vi merker det, og at dette blir uforutsigbart for barn. Du ønsker derfor en alkoholfri sammenkomst på julaften. Både for barnas del og for egen del.

3. Snakk med gjestene dine i forkant. Hvis du inviterer til juleselskap, så kan du ta kontakt med gjestene dine i forkant av juleselskapet, og fortelle om de rammene som du ønsker for dagen (grad av åpenhet, alkoholbruk eller ikke, tid/lengde på sammenkomsten, hvem som skal komme/ikke komme, osv) Det kan være en ide å finne en person du kan ha som alliert i familie, – og/eller venneflokken. Få hjelp fra denne personen til å gjennomføre rammene du ønsker deg, og hva dere gjør hvis noe ubehagelig skulle oppstå.

4. Lag rammer og regler for den rusmiddelavhengige. Snakk med den som er avhengig om hvilke rammer du ønsker å ha. Dette er en samtale som er lurest å ta i «fredstid». Mange kjenner på at en stol står tom rundt middagsbordet i jula, de kjenner på både dårlig samvittighet og sorg. Er du en forelder, så er det viktig å sette grenser for rusen, slik at både du og resten av familien kan ha en trygg jul. Som en pårørende skrev: «Døra er stengt fordi reglene vi har satt ikke etterleves. Så døra er jo egentlig åpen. Grensene er en beskyttelse for alle».

5. Tillat deg å kjenne juleglede . Flere pårørende kjenner på, og forteller, at gleden med jul er borte, fordi de vet at den rusavhengige har det kjipt. For mange blir det tillate seg å gjøre hyggelige ting en utfordring. Det er likevel en unison tilbakemelding i facebookgruppen for pårørende, at det er viktig å ta vare på seg selv, for å kunne ta vare på de rundt. «Jeg har begynt å samle på små gleder i førjulstiden. Selv om rusproblemene tar fra oss mye, så betyr det jo ikke at alt bra blir borte? Det er et viktig bevissthetsarbeid å fokusere på det som er bra også. Vi fortjener å hygge oss og ha det godt i jula, selv om den avhengige ikke har det. Det øver jeg på nå». I gruppen deler de pårørende hvordan de tar små skritt hver dag med å være bevisst på å gjøre noe som kan være godt for seg selv. Det handler om å gå tur, trene, bake, se på en favorittserie, ta et bad eller lignende. Så kanskje skal du resten av desember og julen prøve å finne noe du kan kjenne glede over, noe som gjør deg godt? Det er ikke egoisme, det er egenomsorg.

6. Be om hjelp og snakk med andre. For mange er det en uvurderlig hjelp å snakke med andre pårørende i tilsvarende situasjon. Mange opplever at det å dele egne tanker med andre, kan gi en følelse av fellesskap og støtte til å stå i egne utfordringer. Sjekk ut ulike facebookgrupper for pårørende eller hva som finnes av samlingspunkt og møteplasser der du bor.

Be om hjelp fra de rundt deg, om du trenger det. Det er ingen skam å vise at man har behov for noen andre. Tvert imot. Det er faktisk enklere for den som står litt på siden å kunne bidra også, hvis man vet hva du som pårørende trenger!

7. Øvelse gjør mester! Sett deg noen små delmål for hvordan du kan gjøre noe med din jul, ut fra din situasjon dette året!

 

Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Wenche Trovatn Ellefsen, Borgestadklinikken.

*ROM er et gratis tilbud for pårørende til rusmiddelavhengige. Målet med ROM er at pårørende skal få møte andre i samme situasjon, og utveksle tanker og erfaringer om ulike temaer med andre pårørende og fagpersoner. https://www.borgestadklinikken.no/parorende/parorendetilbudet-rom/

 

Av | 2020-12-17T19:44:03+00:00 17. desember 2020|Pårørende|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar