Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Å spørre mer og  bry seg – uten å være brysom

Å spørre mer og  bry seg – uten å være brysom

Tema for årets Verdensdag for psykisk helse er «Spør mer». Ja, hvordan kan vi spørre mer, bry oss mer, uten å oppfattes som invaderende og brysomme?
Psykologspesialist Annette Wolf El-Agroudi blogger.

Å spørre mer og  bry seg – uten å være brysom

Det betyr mye for den psykiske helsen til oss alle sammen at vi har mennesker rundt oss som ser oss, spør og er interessert i oss, og lytter. Men å spørre kan fort oppleves som sjenerende. Samtidig kan vi kjenne en nysgjerrighet i oss selv, og vi ønsker å vite noe mer om personen vi snakker med. Så, hvordan kan vi få til å spørre og være nysgjerrig på andre, uten at det virker negativt og frastøtende?

Å spørre i behandling

Som psykolog på Borgestadklinikken spør jeg pasientene om mye. Jeg stiller spørsmål som hvordan har du det, med deg selv? Hvordan har du det med dine nærmeste? Hvordan går det sosialt med deg, i jobb og fritid, og alt i alt? Dette blir fort til en varm og ivaretagende dialog, som leder oss også til mer sårbare tema: hva er hovedproblemet ditt, hva trenger du hjelp til?

Spørsmålene er en del av feedbackverktøyet PCOMS (Partner Of Change Outcome Management System, B.Duncan, 2004), som fanger opp endring over tid i behandlingsforløpet, samt at den brukes for å vurdere kvaliteten i samtalene mellom terapeut og pasient.

Vi begynner altså med en bred tilnærming som også omfavner aspekter i livet til pasienten som fungerer bra. Vi legger stor vekt på å bygge en god og varm kontakt, slik at vi kan jobbe sammen for å få til positive endringer.

Å komme i kontakt med andre

Jeg har reflektert over hvordan jeg kommer i kontakt med folk på gata. Da bruker jeg psykologiske ferdigheter som tilstedeværelse, oppmerksomt nærvær, å lytte. Jeg kan for eksempel begynne å snakke med en person(som står i koronaavstand!) og venter på å være nestemann i køen. Våre blikk møtes, jeg har tid, jeg observerer personen, og kan si noe slikt: «så fin kjole du har på, veldig fin farge»! Et smil kommer fort på leppene til vedkommende, som kanskje ser på meg, så snur seg litt sjenert til den andre retningen. Eller, personen snur seg ikke, men gir en kommentar tilbake som  «tusen takk!». Fort kommer en liten samtale i gang, om venting i korona tider. Det kan være så lite som et blikk, og vi er i gang. Kontakten gjør meg godt! Den andre personen har det, tilsynelatende også bra! Jeg tenker der og da, det er verdt å tørre å ta kontakt med andre, som jeg ikke en gang kjenner.

Å lytte til ord og kroppsspråk

Har du noen gang tenkt på at det er mulig å lytte til stemninger og kroppsspråk, ikke bare ord? Psykologen Carl Rogers, en pioner i psykoterapi var tydelig på at en samtale begynner ved «å lytte»: Å lytte, å lytte, og en gang til, å lytte.

For at spørsmålet jeg stiller ikke blir tolket som en påtrengende invadering, må jeg føle meg inn i personen jeg møter, begynner litt sakte, kommentere litt først, ser på reaksjonene fra den andre om det er greit eller ikke greit, tar meg litt tid til dette «forspillet», før jeg går videre, bli nysgjerrig på mer, og tørre å spørre.

Ingen vil få spørsmålet om «Hvordan har du det?» hvis spørsmålet ikke er ekte ment, og det tydelig kommer frem at den som spør ikke har tenkt å lytte til svaret. Med hånden på hjertet har vi alle opplevd slike overfladiske henvendelser, og vi har ikke tenkt å svare på det. Det oppstår heller ikke spesielt gode følelser. Det er i beste fall en floskel som den engelske «How do you do?» som menes mer som en «Hei du!».

Vi sanser i en brøkdel av et sekund om spørsmålet rettet mot oss handler om at jeg blir sett, lyttet til, eller ikke.

Å se seg selv utenfra og den andre innenfra

Vi ser det med våre barn, når de er små. Vi bruker tid sammen med dem for å komme i kontakt, for å forstå om de har det bra eller ikke. Eksempelvis:  «Du har to fine fletter i dag. Og en rosa bamse. Er den din? Hva heter bamsen din? Og han her ved siden av deg, er din venn? Hva heter han? Dere leker fint sammen, det ser jeg, og jeg tror at dere har det godt sammen». Vi sier dette med et varmt og mykt tonefall, slik at ordene danser etter melodisk musikk.

Barnet kan observeres når det «mentaliseres», som disse beskrivelser rundt barnet heter i fagspråket. Barnet vil strekke seg litt, puste godt og dypt, og kanskje gir barnet deg et smil tilbake. Positive kommentarer gjør alltid godt. Ikke bare barn, men også voksne vokser litt, blir litt mer synlig, lettet og i godt humør av dette lille grepet!

Mentaliseringsterorien etter Peter Fonagy, beskriver i hovedsak hvordan vi kan se oss selv utenifra og andre mennesker innenifra. Vi bør lære oss å bli mer sensitive, når vi tar kontakt, når vi spør, og vi må ikke være terapeuter for å få dette til!

Gjør som gode terapeuter gjør i sin behandling: lytt til den andre, og vær tilstede, bruk litt tid. Forsikre deg gjerne, når du spør om noe, at den andre er enig, og har skjønt  hva det dreier seg om. Om den andre er komfortabel med ditt spørsmål!

God psykisk helse

Psykisk helse oppstår helt av seg selv, hvis vi tenker oss litt om, før vi spør neste gang. En oppriktig interesse til å lytte, ekte nysgjerrighet etter svaret, utløser en varme i oss, vi føler oss sett, lyttet til, og verdsatt.  Da oppstår en vi-følelse, en trygghet om at vi ikke er alene. Hjertene hopper, kroppens spenninger løsner. Vi blir glade, der og da, og resten av dagen kan bli bra.

Våg å spørre – alle trenger å bli sett. Det betyr mye for den psykiske helsen til oss alle sammen at vi har mennesker rundt oss som ser og lytter. Og lytt slik at den som snakker opplever at jeg lytter til deg – og bare til deg!

 

Av | 2020-10-08T10:44:55+00:00 8. oktober 2020|Psykisk helse|1 kommentar

Kommentarer

  1. Anne Cecilie F. Skåle 8. oktober 2020 at 11:11 - Reply

    Godt og forståelig skrevet…og så sant. Bra Annette:)

Legg igjen en kommentar