Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Mange med medfødte alkoholskader (FASD) får aldri diagnose

Mange med medfødte alkoholskader (FASD) får aldri diagnose

9. september er den internasjonale FASD - dagen. Denne dagen rettes oppmerksomheten på hvor skadelig det er for fosteret om mor drikker alkohol i svangerskapet. Hva er FASD og hva kan hjelpe barnet og familien? Det får du vite mer om i denne bloggen fra psykologspesialist og seniorrådgiver Anne-Kristin Imenes ved KoRus-Sør.

Mange med medfødte alkoholskader (FASD) får aldri diagnose

3 år gamle Felix er et barn det er vanskelig å forstå. Han gråter mye, tåler lite, strever sosialt, og omgivelsene er slitne. Hva feiler det ham, mon tro? Fosterforeldrene og barnehagen fortviler, uten en diagnose er det vanskelig å få de ressursene som trengs.

Diffuse vansker uten vaskeseddel

Barn med mulige russkader er sjelden ferdig diagnostiserte barn. De er umodne og urolige, med diffuse vansker. De kommer uten vaskeseddel og oppskrift. Undersøkelser viser at mange med medfødte alkoholsskader aldri får en diagnose.  Russkader oversees ofte, og dermed kan tiltakene bomme.

Synes ikke utenpå

Alkoholen i svangerskapet kan gjøre skade på barnets sentralnervesystem, uten å skade utseende. Barnet får en nevrologisk forstyrrelse som blir en funksjonshemming livet ut. Det er en varig hjerneskade som ikke lar seg reparere. Bare i de mest alvorlige tilfellene finner vi ytre kjennetegn, som hos barn født med føtalt alkoholsyndom (FAS). Barn med mindre alvorlige skader kan likefullt ha betydelige vansker, som vi ser hos barn med føtale alkohol effekter (FASD/FAE).

Overfølsom, irritabel og ukonsentrert

Felix fikk utredning på BUP. Han hadde vanlige evner, men likevel tydelige utfordringer med hukommelse, konsentrasjon og impulsivitet. Sansesystemet var overfølsomt for lys, lyd og berøring. Han ble fort sliten. Overganger var vanskelig. Mat var vanskelig. Søvn var vanskelig. Språkutviklingen var forsinket. Det sosiale var vanskelig – selv om han ville. Han trengte mye støtte fra voksne, korte eneøkter i barnehagen og mer hvile for å unngå sammenbrudd og kaos. FASD er ingen medisinsk diagnose, men en betegnelse. Felix sin historie og testene pekte til slutt mot slik FASD problematikk; alkoholrelaterte skader i sentralnervesystemet.

Men han er jo så skjønn

Felix lurte omgivelsene til å tro at han fungerte bedre enn han gjorde; med sine nydelige brune øyne, krøllete hår og sjarmerende vesen. Slik er det ofte. Mange barn med russkader er beskrevet som vennlige, pratsomme og hjelpsomme. Likevel kan de ofte ha problemer med atferd. Tilpasninger kan gi en viss bedring, men det finnes ingen kur. Barn med russkader kan ha vanlig IQ og gjøre det greit på kartleggingsskjemaer, men likevel ha svært variabel fungering avhengig av kontekst. De kan også ha ADHD eller dyskalkuli i tillegg. Som voksne kan de ha suksess, gjerne i praktiske yrker.

Lett sliten av folk og støy

Felix taklet ofte ikke sosiale situasjoner, som bursdager, telttur og båttur. Han ble ikke gladere av å herje med andre barn på lekerommet. Joda, han kunne ha det gøy der og da, en liten stund, og han elsket det sosiale, selv om han ofte slet med å forstå andre. Han kunne bli helt ute av seg når andre brukte hans leker.  Så kom reaksjonene om det morsomme varte for lenge – og han betalte en høy pris i timene etterpå. Tenk på deg selv: Hvem blir du når du er overtrøtt? Kanskje kjenner du følelsen av utmattelse, bomull i hjernen, treg reaksjonstid, og samtidig kort lunte?

Hva kan hjelpe?

Felix og mange FASD/FAE barn har ofte begrenset energi. Hjernen bruker mye mer krefter på å prosessere informasjon enn hos andre; en kilde til konstant energilekkasje. Energien må ofte fordeles gjennom dagen, slik at den varer. Det krever nøye planlegging å lage en god dag for et FASD barn.

Her er noen tiltak:

 

  • Gi barnet mye trygghet og kjærlighet
  • Gjør dagene mest mulig like. Lag en plan – og følg den
  • En rutine for det meste – måltider, legging, gå i barnehagen, kle på seg
  • Unngå overraskelser
  • Gi barnet mer tid til fordøye, svare, respondere – alltid, over alt
  • Unngå sensorisk overbelastninger
  • Snakk mindre – vis mer (Bruk gjerne modellæring, tegn og bilder)
  • Snakk i kortere setninger og gi tid til å fordøye
  • Understøtt barnets språk ved å gjenta, utvide og vente

Åpenhet nødvendig

Åpenhet i lokalsamfunnet gir økt forståelse og sympati. Barn med russkader trenger å bli forstått og få støtte. Statistikken forteller oss at det finnes et barn med russkade i hver tredje klasse. De er ofte ekstra krevende barn som tåler mindre enn andre. Strengere oppdragelse, straff og kjefting vil ikke hjelpe. Vi trenger å snakke ærlig når barnet har en hjerneskade som ikke synes utenpå. Åpenhet trenger ikke å bety at en må gå ut med selve diagnosen. Det er en sår diagnose å få. Men åpenhet i forhold til lærevanskene er viktige. Barna må få hjelp til å utvikle sitt potensial der en tar hensyn til begrensningene.

Du kan lese mer her:

 

KoRus-Sør formidler en verktøykasse om FASD som består av filmer, brosjyrer og magasin.

«Barn og unge med medfødte alkoholskader, FAS/FASD. – Blir de sett og forstått av PPT og skole?»

«Hei lærer! En brosjyre til lærere om hvordan det er å ha Fetal Alcohol Spectrum Disorder (FASD)» /

«Åpne for læring» er en ressurs til lærere, PPT og foreldre for å kunne legge til rette for barn og unge med Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) i skolen

Av | 2020-09-09T14:17:18+00:00 9. september 2020|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar