Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Arv eller miljø – Har mødres alkoholbruk betydning for barna?

Arv eller miljø – Har mødres alkoholbruk betydning for barna?

Denne gangen vil jeg blogge om et norsk forskningsarbeid jeg synes er både spennende og viktig. Dette er kunnskap som jeg gjerne ville ha kjent til da jeg fikk mine barn, og som jeg også ønsker å formidle til andre fagpersoner som arbeider med å støtte barn og foreldre.

Arv eller miljø – Har mødres alkoholbruk betydning for barna?

Viktig kunnskap for foreldre

Ny norsk forskning viser at vi antakelig kan redusere atferdsproblemer hos barn dersom mødrene drikker mindre! Det er særlig viktig at foreldre som har barn med atferdsproblemer får vite om denne sammenhengen, og at de vil kunne oppnå en bedring hos barnet sitt dersom de drikker mindre eller slutter helt. Allikevel må jeg peke på at dette er en statistisk sammenheng, og jeg kjenner ikke til om dette vil ha noen betydning for alle barn med ADHD, for eksempel.

Vi vet at det er en sammenheng mellom mors drikking og barnas emosjonelle og atferdsmessige problemer. Angst og depresjon, oppmerksomhetsproblemer og aggressivitet sees i høyere grad hos barna hvis mor drikker mye, men vi vet ikke hvor mye som skal til. Vi kjenner heller ikke godt nok til om alkoholbruk etter at barnet er født egentlig utgjør en risiko for barna, eller om det er de genetiske faktorene som avgjør generasjonsoverføringen av problemer (Ehringer et al. 2006).

Ny norsk forskning

Ingunn Olea Lund og kolleger (2019) har undersøkt sammenhengen mellom mødres alkoholbruk og barns emosjonelle og atferdsmessige problemer nærmere. Ved å gå inn i data fra den store Mor-far-barn-befolkningsundersøkelsen (MoBA), har de fått tilgang på data fra over 34 000 norske barn. Det ble samlet inn data om barna midt i svangerskapet og når barna var 1,5, 3 og 5 år gamle. Mødrene ble spurt om hvor mye alkohol de drakk, ved en vanlig drikkeanledning, fordelt på enten ukedager eller helgedager. For eksempel: «Hvor mange alkoholenheter drikker du vanligvis når du bruker alkohol?». Her finner du forskningen omtalt på forskning.no.

Arv og genetisk sårbarhet

Det er stor forskjell i medfødt sårbarhet når det gjelder utvikling av rusproblemer. I familier med rusproblemer, er det høyere risiko for at barna skal arve en disposisjon for å utvikle egne rusproblemer eller andre adferdsproblemer. Men, som i all annen genetisk sårbarhet: det er jo en disposisjon en eventuelt arver, ikke selve sykdommen. Og selv om foreldrene har rusproblemer, betyr det ikke nødvendigvis at barna arver denne disposisjonen.

Hva betyr miljøet barnet vokser opp i

For å undersøke om det var en sammenheng utover den genetiske faktoren, sammenlignet Lund et al. både søsken og søskenbarn. Forskerne fant en betydelig sammenheng mellom mors alkoholbruk og atferdsproblemer hos barna, gjennom hele aldersperioden. Sammenhengen var tydelig selv om mor ikke drakk mer enn 3-4 enheter ved en drikkeanledning i en ukedag, eller 5-6 enheter en fredags- eller lørdagskveld. Denne mengden alkohol er ikke uvanlig. Det er altså ikke slik at mor må ha et rusproblem for at det skal få konsekvenser for barna. Sammenhengen ses allerede ved ganske normal drikking.

Forskerne undersøkte også emosjonelle problemer hos barna. Der så det ut til å være tilsvarende sammenheng, men etter å ha justert for genetiske faktorer var ikke sammenhengen mellom mors drikking og barnas emosjonelle problemer lenger signifikant, dvs. vi kan ikke være sikre på at resultatet ikke skyldes tilfeldigheter. Når det gjelder emosjonelle problemer anbefaler forskerne å gjenta undersøkelsen når barna blir eldre.

Fagfolk må dele kunnskapen

Det ser altså ut til at vi kan redusere atferdsproblemer hos barn dersom mødrene drikker mindre! Etter min mening har alle foreldre krav på å få vite mest mulig om tiltak som muligens kan hjelpe dem til at barna deres får det bra. Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, så dette er ikke en kunnskap som fagfolk kan sitte på alene. Det har tidligere vist seg at fagfolk har vanskelig for å snakke med klientene sine om bruk av alkohol. Jeg undrer meg på om det er slik at vi er redde for å bli sett på som moralistiske. Personlig skulle jeg ønske at alle som arbeider med barn med adferdsproblemer og foreldrene deres klarer å løfte seg over denne barrieren. Vil ikke foreldre som forstår at dette er viktig fagkunnskap ta godt imot den? Vi som fagfolk har en forpliktelse til å sørge for at de får vite at det er en mulighet for bedring hos barnet deres dersom de drikker mindre eller slutter helt.

 

Kilder:

Lund IO, Moen Eilertsen E, Gjerde LC et al. (2020) Maternal Drinking and Child Emotional and Behavior Problems. Pediatrics. 145(3):e20192007

Ehringer MA, Rhee SH, Young S et al. (2006) Genetic and environmental contributions to common psychopathologies of childhood and adolescence: a study of twins and their siblings. J Abnorm Child Psychol. 34(1):1-17

 

 

Av | 2020-05-29T10:13:40+00:00 29. mai 2020|Foreldrerollen|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar