Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//God informasjon motvirker frykt og usikkerhet

God informasjon motvirker frykt og usikkerhet

Denne uka har vært uvirkelig for oss og vi har håndtert det ulikt. Noen har hamstret nødvendige og unødvendige matvarer, andre blitt selverklærte eksperter på helseledelse og smitteforebygging. Felles for alle er at virusutbruddet har utfordret oss som enkeltpersoner og som samfunn.

God informasjon motvirker frykt og usikkerhet

Mange bidrar i krisen

Mange av oss har nok hatt en ekstrem og kaotisk uke og det burde muligens blitt skrevet mange avvik knyttet til arbeidstid og lignende. Fredag 13.mars, dagen etter de omfattende tiltakene, ble det gjennomført ett hastemøte mellom bruker- og pårørendeorganisasjonene og Helsedirektoratet på video. Gjennom hele helgen var vi involvert i utarbeidelsen av retningslinje knyttet til virusutbruddet. Den ble publisert og sendt norske kommuner mandag 16.03. Jeg har sjeldent opplevd et så stort engasjement fra byråkrater og brukerorganisasjoner på å skape noe sammen. Selv har jeg hatt lange dager, med skriving, telefoner, videomøter og føler jeg har hatt en hektisk, produktiv uke. Så selv om jeg har vært hjemme hele uken, har jeg bidratt så godt jeg har kunnet.

En opplevelse av at alt rakner

Med min kjennskap til rusfeltet antar jeg at mange fagpersoner ute i tjenestene også har hatt lange arbeidsdager denne uka for å tilrettelegge for god pasientbehandling. Jeg vet at det har blitt gjort ekstremt mye godt faglig arbeid denne uka. Allikevel har hovedfokus i sosiale medier jeg følger vært kritiske røster knyttet til mangelfull oppfølging, utskrivelser og dårlig pasientbehandling på rus- og psykiskhelse feltet. En fagperson «kjeftet» på meg fordi han synes brukerorganisasjonene var for kritiske mot fagpersoner i krisen. Jobben min er å påpeke feil og mangler i tjenestene, jobben hans er å lage gode tjenester. Min jobb blir lettere enn hans fremover. Mitt dilemma blir; er det etisk rett å kjefte når han og gjør så godt han kan? Og hvordan kan jeg vite at han gjør så godt som han kan?

Politikerne har vært gode på innbygger-involvering

Selv om jeg ofte er uenig med politikere synes jeg de denne uka har vært gode på kommunikasjon. De forsøker så godt de kan å betrygge oss, og jeg tror på dem. Vi trenger informasjon for å forstå deres handlinger. Det blir manet til dugnader, raushet, og dialogen knyttet til beslutninger og vurderinger tas mye i det åpne rom. Dette gjør at jeg som innbygger har tillit til jobben de gjør. Jeg tror det verste som kan skje i denne krisen er at det skapes mer usikkerhet gjennom å ikke involvere meg som innbygger. Når helseministeren sier vi kommer til å gjøre feil, tenker jeg; Ja det gjør dere nok og jeg ville ikke byttet jobb med deg! For jeg ville gjort mye større feil.

Når den viktige informasjonen uteblir

Mange aktører på rusbehandlingsfeltet drifter som normalt, men jeg opplever ikke den informasjonen når frem. En kjent rusforsker,Sverre Nesvaag som jobber på Stavanger Universitetssykehus, delte på sin facebook side i går «I denne situasjonen er jeg stolt av den holdningen vi nå opplever hos ledere og ansatte i de spesialiserte tjeneste og i lokale tjenester og lavterskeltiltak for folk med rusproblemer i vårt område; i stedet for å skyve folk fra seg, gjøres alt for å øke tilgjengeligheten og ivaretakelsen». I går snakket jeg med en annen leder på en rusbehandlingsinstitusjon. Han hadde seks ledige senger. Tre andre ledere jeg har snakket med denne uka forteller oppglødde om engasjerte ansatte og avdelinger som drifter som normalt i en ekstremsituasjon. Dette stemmer dårlig med mitt inntrykk fra sosiale media som sier at avrusningstilbud stenger, og døgnavdelinger tømmes for pasienter.

For mye om krisen og for lite om det som fungerer

Glemmer vi å anerkjenne det gode arbeidet som gjøres der ute? Arild Knutsen, leder av foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) minner oss på dette i et intervju i går der han sier: «Mange har gått hardt ut mot behandlingsapparatet, men jeg vil mest av alt heie på disse nå. Det er knapt innskrenkninger i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) i Oslo, og de har over 100 (ansatte) i karantene …. Men: Alt det som ikke er lovpålagt i kommunene nå, alle rusfrie tilbud som akutt overnatting, væresteder, feltpleie, sårstell, matutdeling, gatemagasin, er stengt». Jeg er enig med Arild, både i ros og ris han gir. Det er dessverre mye som ikke fungerer, vi skal peke på det, det er jobben vår. Men vi trenger også at fagpersoner når frem med de gode eksemplene på det som fungerer. Det Sverre Nesvaag minner oss på, at folk gjør sitt beste. Det bekymrer meg at det har blitt for mye informasjon om krisen og for lite om det som fungerer, det trygge, det som fungerer på tross av viruset. At vi finner nye digitale møteplasser. At hver dag denne uken har folk gått på jobb, eller gjort jobben sin på en annerledes måte, og lært noe helt nytt.

Frykt og usikkerhet gjør oss sinte

Jeg spurte en kollega om han følte informasjon han fikk var god nå? Jeg forventet et «nei», og når han sa «ja» så stusset jeg først. Han fortalte videre: «kommunene er flinke på å fortelle hvordan tilbudene er nå, men brukerne kommer til å bli sinte, det handler jo om frykt og at brukerne ikke forstår prioriteringene». Skal vi ha en konstruktiv og god dugnad må vi være rause med hverandre. Men skal jeg være raus med deg trenger jeg å forstå- hva du gjør og hvorfor du gjør det. Jeg håper dere som jobber i rusfeltet klarer å informere oss bedre om hva som skjer.

Mine råd er:

  • Når endringer kommer så trenger vi som brukere og pasienter å vite hva dere gjør, og hvorfor dere gjør det.
  • Involver og informer oss underveis, dette klarer dere ikke alene
  • Se potensiale vi har som formidlere av korrekt og viktig informasjon
  • Se oss som en viktig samarbeidspartner dere trenger fremover
  • Se resursene som ligger i likepersonarbeid og frivillighet

 

Før jeg skrev dette ringte jeg Sverre Nesvaag for å høre hva han tenkte fremover, og spurte hva er den største utfordringen vi har nå? Han sa; «Om vi mister tilliten til hverandre har vi en stor utfordring fremover, det har vi ikke råd til nå». Som brukerrepresentant er budskapet mitt: Skal vi ha tillit til dere i tjenestene må dere ivareta behovet pasienter, brukere, og brukerrepresentanter har for god og målrettet informasjon. Det tror jeg kan motvirke mye frykt, frustrasjon og usikkerhet fremover.

 

Min oppfordring er : La oss dele og informere også om det som fungerer bra nå, hva har vi lært i uka som gikk! Send meg gjerne de gode eksemplene! Du kan ta kontakt på: tommy.sjaafjell@hotmail.no

 

 

 

 

 

 

Av | 2020-03-20T15:07:30+00:00 20. mars 2020|Rus og samfunn|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar