Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Til barnets beste – hva betyr det?

Til barnets beste – hva betyr det?

Begrepet «Til barnets beste» blir ofte brukt av ulike hjelpeinstanser når det er bekymring for et barn. Men knyttet til ordene er det utvilsomt mange dilemmaer, noe Hilde Jeanette Løberg i KoRus-Sør belyser i denne teksten:

Til barnets beste – hva betyr det?

– Vi gjør det til barnets beste, var svaret jeg fikk på et spørsmål jeg stilte i en kommune. Da slo det meg;  jeg har møtt så mange fagfolk som sier akkurat denne setningen. Men hva betyr «barnets beste» i praksis? Og hvem har retten til å definere hva dette er?

Et lovpålagt og skjønnsmessig begrep

Barnekonvensjonen artikkel 3 sier at «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Også Grunnlovens paragraf 104 sier at «ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Når barnevernet fatter beslutning om å fremme en sak om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda, så gjør de det med en overbevisning om at det er til barnets beste. Når ansatte i barnehager, skoler og ulike hjelpetjenester griper inn ved bekymring for et barn, så gjøres det for barnets beste. Ved samlivsbrudd blir det i mekling snakket om, og laget avtaler etter, hva som er barnets beste.

Barnets beste fremstår likevel som et vagt ikke-definert begrep. Dermed vil ulike fagfolk fylle begrepet med innhold ut fra egen profesjonell kompetanse. Vi har ulik teoretisk kunnskap, ulike ferdigheter, og ulike personlige erfaringer, verdier og moral med oss. Dermed vil begrepet kanskje få ulikt innhold, og komme ut i praksis som ulike handlinger? Foreldre og omsorgspersoner har også sin oppfatning om hva som er til barnets beste. Foreldre er også forskjellige; de kommer fra ulike kulturer og har ulike verdier og normer med seg inn i foreldrerollen. Hva skjer når foreldre og fagfolk er uenige? Eller når et foreldrepar er uenige i en meglingssituasjon? Hvem kan, bør eller skal ha eierskap til hva som er det beste for barnet?

En helhetlig forståelse av barns behov

I en rapport fra 2018 oppsummeres kunnskap om tidlig innsats mot utsatte eller sårbare barn og unge. Rapporten bygger kunnskapsgrunnlaget sitt på ICS- modellen (Integrated Childrens System). Modellen har tre dimensjoner som sier noe om samspillet mellom barnets grunnleggende behov i et utviklingsperspektiv, og omgivelsene. De tre dimensjonene representerer barnets behov, foreldrenes kapasitet, og miljøbetingelser i barnets omgivelser. Dimensjonene henger sammen og påvirker hverandre.

Jeg mener derfor at vi må løfte blikket vekk fra ensidig å se på barnet og familien, når det er bekymring for et barn. Vi må også se på hvordan barnehagen, skolen og miljøet rundt barna er rigget for å ivareta barnets behov og barnets beste.

Barns beste i praksis?

Den siste tiden har det i Skien vært et stort engasjement blant fagfolk, foreldre, barn og unge, etter at rådmannen la frem et forslag om å fjerne miljøterapeuter i skolene som et sparetiltak. En ungdomsskoleelev skrev derfor et åpent brev til politikerne, hvor hun kom med et knallsterkt forsvar for å beholde miljøterapeuter i skolen. Hun forteller hvor viktig terapeutene er både for henne og andre. Hun stiller også spørsmålet om hva som kan være viktigere enn barns velferd? Hvis det er slik at «ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» – hva er da barnets beste her? Er det kun i individsaker barnets beste blir et argument, eller tør vi også å benytte begrepet i kommunal planlegging og i økonomiske prioriteringer?

Etter høylytte protester og engasjement fra ulike grupper ble det i formannskapet besluttet å beholde miljøterapeutene.

For at barnets beste skal bli noe mer enn en forsikring om at konklusjonen man har kommet frem til er den riktige, så håper jeg at vi tør å snakke om at begrepet kan ha ulike tolkninger, forklaringer og også inneholde dilemmaer. For vi vil jo alle barnets beste!

 

Av | 2019-11-20T18:11:34+00:00 20. november 2019|Forebygging og tidlig innsats|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar