Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
/, Brukermedvirkning/Pasienten er eksperten på eget liv og endringsprosess

Pasienten er eksperten på eget liv og endringsprosess

Jeg klarer meg ikke lenger uten feedbackverktøy i pasientbehandlingen. Jeg trenger pasientens tilbakemeldinger om endring i løpet av behandlingen og vurderingen av den terapeutiske relasjonen. Den ærlige feedbacken fra mine pasienter, gjør at jeg har funnet roen i at pasienten bærer nøkkelen til endring og bedring selv. Men jeg må være på vakt, og gi pasientene kunnskapen de trenger, for å komme i mål.

Pasienten er eksperten på eget liv og endringsprosess

Det er min opplevelse at forskning om psykoterapi snakker sant: at systematisk bruk av feedback i behandlingen, gjør meg til en bedre terapeut. Før og etter hver behandlingstime gir pasienten tilbakemelding gjennom en systematisk metode. Slik måler vi hvordan pasienten har det og om det er framgang i behandlingen. Er det ikke det, må vi finne en annen vei. Pasienten er i førersetet for behandlingen og jeg som terapeut er kartleser. Feedbackmetoden er vårt kompass!

Å ha ressursene i fokus
Metoden vi bruker på Borgestadklinikken heter PCOMS. Den er utviklet i USA av Barry Duncan. PCOMS står for Partner of Change Outcome Management System. Jeg har brukt metoden systematisk på alle mine pasienter de siste 10 årene.
Dette er eksempel på spørsmål vi stiller for å måle livskvalitet relatert til målsetting i behandlingen. I begynnelsen av hver time svarer pasientene på temaer som dette:
«Hvordan har du det med deg selv og dine nærmeste?
Hvordan har du det sosialt, med venner og på fritiden. Hvordan har du det alt i alt?»
Ved slutten av hver behandlingstime spør jeg pasientene mine spørsmål som blant annet dette:
«Hvordan var møtet med meg i dag for deg og snakket vi om det som er viktig for deg?»
Spørsmålene er ressursfokuserte. Her er det pasienten selv som er eksperten på eget liv og som sitter på løsningen på problemet han/hun kommer i behandling med.
Vi bruker et nettbrett og det gis en «score». Slik får vi raskt ett tydelig og visuelt bilde av hvor pasienten er i sin prosess, hvordan han/hun har det. Vi måler også den terapeutiske relasjonen og jeg får slik en klar tilbakemelding på min jobb.

Å korrigere kursen underveis
Jeg er ikke i tvil om at disse enkle spørsmålene og svarene jeg får, gir rom for å finne selve løsningen på problemet pasienten kommer til behandling med. Vi måler effekten av behandlingen og går kurven nedover diskuterer jeg dette med pasienten, og får anledning til å korrigere kursen. Går den i feil retning, må vi finne en annen vei. En kollega sa en gang at med PCOMS blir det fort synlig «Hvem som sitter i førersetet for behandlingen og hvem som er kartleser». Jeg kan ikke som behandler overse når behandlingskurven går opp eller ned. Det er pasienten som skal sitte ved rattet i behandlingen og som beskriver sin endringsprosess og om den går i riktig retning. Går den feil vei er det min jobb som «kartleser» og vise en annen vei!

Å etterspørre og tåle pasientens mening
Forskning (Orlinsky, 2004) viser også at vi som er terapeuter ofte tar feil i vurderingen av behandlingsforløpet. Vi kan gjette oss til konklusjoner, men de kan være ganske så feilslåtte om vi ikke spør etter pasientens mening.

Her kan du lese om en av pasientenes erfaringer.

« Embrace the protest of your client» sier Barry Duncan som har utviklet metoden. Det kan være ganske slående enkelte ganger hvor misfornøyd pasienten kan være. Men ekte feedback fra pasientene setter fri energi som kan brukes til å få den terapeutiske alliansen på ny kurs.
Behandlingen blir mer krevende, to the point, ofte med svette og sterke følelser! Jeg føler at jeg «jobber hardt», og jeg mister ikke pasienten underveis i behandlingsforløpet. Hvem har sagt at endring ikke gjør vondt? Både pasientene og jeg kjenner på intensiteten som blir til, når vi kommer oss ut av komfortsonen og nærmere oss hverandre i en produktiv arbeidsallianse, ved bruk av PCOMS. Dette er gøy! Jeg er ikke i nærheten av å bli utbrent i en terapeutisk relasjon, når ansvaret blir fordelt og plassert gang etter gang. PCOMS er kompasset vårt i behandlingen.

En bedre terapeut
Min erfaring er det stemmer det forskningen sier om at systematisk feedback i behandlingen gjør meg til en bedre terapeut. Statistikken vi har her på Borgestadklinikken etter innføring av PCOMS viser mange positive behandlingsforløp hvor vi sammen har justert kursen underveis. Det gir håp om at arbeidet er nyttig og at det kan føre til flere varige positive endringsforløp hos våre pasienter på klinikken.

Er du behandler og er skeptisk mot bruken av en veldig enkel feedbackmetode som PCOMS, er min oppfordring til deg: « Just do it»! Den overraskende positiv effekten av selve bruken vil ikke vente lenge på seg….faren er at du også blir hektet på feedbackverkøy.

 

 

En takk og hilsen til gode kolleger, Geir Skauli og Guro Brekke som virkelig forstår hvor nyttig PCOMS er.
Uten Barry Duncan ville jeg ikke ha oppdaget, hvor oversiktlig og håndterbar komplisert pasientbehandling kan bli. For meg er dette et kompass for å manøvrere sammen med pasienten reisen i en komplisert behandlingsverden fullt av metoder og retningslinjer.

Av | 2019-10-11T12:26:18+00:00 11. oktober 2019|Behandling, Brukermedvirkning|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar