Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Kan vi snakke om noe så skammelig som skam?

Kan vi snakke om noe så skammelig som skam?

Kan vi snakke om noe så skammelig som skam?

«Lukk øynene og tenk på en gang du skammet deg» Oppfordringen kom på en samling under Arendalsuka sist sommer. Vi satt tett i tett, – fullt av fremmede mennesker inne på en liten cafe. Det var tidlig på morgenen, og jeg hadde akkurat fått satt meg på en klappstol i en krok. Jeg fulgte lydig instruksen fra podiet. Lukket øynene, stengte menneskene ute, og tankene begynte å bevege seg bakover i tid. Ubehaget veltet inn i kroppen min når en hendelse kom opp i bevisstheten. Hjertet slo litt kraftigere, og jeg kjente motvillig på hvordan denne hendelsen både var vond og flau å hente frem. Jeg flyttet meg litt urolig på stolen og kjente pusten ble litt raskere. Æsj, dette var ikke godt…

Etter en liten stund kom neste instruks fra damen på podiet: «Om en liten stund går jeg rundt og pirker noen av dere på skulderen, og så kan dere fortelle høyt om hva dere tenker på

Kroppen reagerer på skam

Hjertet mitt gjorde et ekstra hopp, og tankene ble desperate. Jeg måtte finne noe annet å tenke på! Dette kunne jeg ikke dele med noen! Hvordan skulle jeg sikre meg at hun ikke spurte meg? Holdt det at jeg kikket intens i bakken? Skulle jeg ta opp mobilen…? Det var utrolig hvor mange tanker som fløy gjennom hodet mitt! Hjernen jobbet febrilsk med å finne en annen historie.

Så kom befrielsen fra podiet: «Det er bare tull. Ingen skal fortelle noe» Det gikk et lettelsens sukk gjennom lokalet. Det var visst ikke bare jeg som hadde kjent på stress utløst av skam…

Hva er skam og hvilken hensikt har den?

Skamfølelsen er en beskyttelse når vår tilknytning til andre trues. Skammen aktiveres i forhold til hva man tror andre tenker om en selv, og når det fører til at relasjonen til den andre blir vanskelig eller umulig. Det er ubehagelig å kjenne på skam, derfor prøver vi å unngå den. Skammen kan dermed hjelpe oss til å kontrollere og regulere vår atferd i forhold til andre mennesker. Den gjør at vi kanskje stopper opp og unngår å gjøre det som ikke passer seg i forhold til kultur, sosiale krav og religiøse normer .

Når skamfølelsen først kommer, er den vond og den kan være farlig. Skammen kan lyve for oss. Den gir en negativ selvevaluering, og kan ramme tanker om at man ikke har verdi, eller ikke har rett til å leve. Den rammer verdigheten og identiteten. Det er vanskelig for mennesker å snakke om skam, da skam i seg selv kan oppleves som skammelig . Ikke minst er det veldig vanskelig å dele historier fra eget liv der man har skammet seg. Skam er et fenomen som det derfor ofte ties om.

Skam og rus

Å ha et problematisk rusbruk kan oppleves skamfullt. Derfor er det mange som tier om dette. Ved å fortelle om egne rusproblemer og de utfordringene det skaper, gjør en seg sårbar. Sårbar i forhold til hva andre tenker om en. Man stiller seg i en posisjon der man kan risikere andres fordømmelse. Skammen skaper en frykt for at man skal miste respekten hos andre mennesker. Selvbildet og egen identitet står på spill.

Skammen kan være en effektiv fortrengningsmekanisme. Man orker ikke selv å ta inn over seg hvilke konsekvenser et problematisk rusbruk kan føre til for omgivelsene. Omgivelsene, – spesielt de nærmeste familiemedlemmene, erkjenner ofte mye tidligere enn den som har det problematiske rusbruket at rusbruken er vanskelig. Atferden rundt den som ruser seg blir som en dans innen familien, der den som har rusproblemet fører an. De andre tilpasser seg så godt de kan, og prøver å følge takten. Skammens bånd knytter dem sammen og knebler familien.

Går det an å snakke om skam?

Tilbake til kafeen i Arendal… Tenk litt etter og prøv å hente frem dine erfaringer med skamfølelse. Hvilken historie er det? Hva var det som gjorde at du kjente på skam? Har du noen gang fortalt noen om hva som skjedde og hvordan du opplevde skammen? Hva skal til for at du tør å dele din historie? Hva risikerer du hvis du deler historien? Hvordan ønsker du å bli møtt? Hvordan ville du at den du forteller det til skulle reagere?

Som hjelpere er vi et verktøy i møte med mennesker. Hvordan vi snakker, reagerer og tar imot sensitiv informasjon er avgjørende for identiteten og selvbildet til den som deler. Det er modig å dele noe skamfullt.

Det er viktig å kjenne et verktøy for å kunne bruke det på en god og hensiktsmessig måte. Vi må med andre ord kjenne oss selv for å være gode hjelpere til mennesker som er i et sårbart landskap.

Å kjenne på egen skam kan gjøre oss ydmyke og respektfulle for andres skambelagte historier. Det kan være et første skritt på veien for å kunne imøtekomme andres skam.

 

Av | 2019-02-07T16:07:45+00:00 7. februar 2019|Rus og tabuer|Skriv en kommentar

6 Kommentarer

  1. Lisbeth Hultgreen 7. februar 2019 at 23:19 - Reply

    Tankevekkende.

    • mm
      Kristin Håland 9. februar 2019 at 16:51 - Reply

      Takk, Lisbeth. Som hjelper tror jeg det er ekstra viktig å bli kjent med egne følelser og reflektere litt over hvordan en selv ønsker å bli møtt i sin sårbarhet… Vennlig hilsen Kristin

  2. Sølvi Normann 8. februar 2019 at 17:12 - Reply

    Jeg jobber i Enhet Psykisk Helse og rus.En pasient sa hun skammet seg sånn her om dagen. Skammet seg fordi et familiemedlem som ruser seg hadde tatt medisinene hennes. Hun ble dårlig men pga skammen ville hun ikke kontakte legen sin og be om hjelp. Jeg hjalp henne og vi skal snakke om skam. Det var fint å finne litt stoff her.

    • mm
      Kristin Håland 9. februar 2019 at 16:47 - Reply

      Takk for tilbakemelding, Sølvi. Skam er et vanskelig tema… Så flott at pasienten viste deg tillit og torde å sette ord på skammen! Alle har vi ulike erfaringer med skam, og kanskje møter vi andres skam på en bedre måte når vi våger å kjenne på egne erfaringer. Som du viser her, kan det bli store konsekvenser når man ikke tør å be om hjelp. Nydelig å lese at du er opptatt av og tematiserer skammen. Masse lykke til videre i din viktige jobb! Vennlig hilsen Kristin

  3. Oddmund Harsvik 10. februar 2019 at 09:37 - Reply

    Jeg tenker at skamfølelsen er en viktig forløper til vår samvittighet. Men lik vårt fått forhold til flere av våre følelser, så skal vi ikke dyrke skammen. Vi skal hilse på den, kjenne litt på hva den gjør med oss og så ta farvel for denne gang. Jeg tok farvel med skamfølelsen over å være alkoholiker fire år etter at jeg korket flaska, ved å bli åpen om min avhengighet. Jeg begynte å signere kronikker og innlegg i avisene med «flere år tørrlagt alkoholiker». Ved å kvitte meg med min egen skam, gjorde jeg det også mindre skammelig i andres, samfunnets øyne. Men jeg skammer meg fremdeles over ting jeg gjør, har gjort. Men aldri over hvem jeg er.

    • mm
      Kristin Håland 11. februar 2019 at 16:00 - Reply

      Hei!
      Takk for gode kommentarer, Oddmund! Skammen kan hjelpe til med å regulere atferden vår. Det er nyttig. Det er når den tar over identiteten og ødelegger selvbildet vårt at det blir destruktivt. Høres ut som du har sortert og reflektert mye over hvilken plass skammen skal ha i ditt liv. Det tror jeg kan være nyttig for de fleste av oss å jobbe med i egne liv også… Tusen takk for at du delte dette!
      Vennlig hilsen
      Kristin

Legg igjen en kommentar