Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Rusepisoder under behandling, hva gjør vi?

Rusepisoder under behandling, hva gjør vi?

Når pasienten "sprekker" og ruser seg under behandling, hva gjør vi da? Nina Bråthen Goa er en erfaren fagperson som har opplevd skiftende praksis og holdninger i fagfeltet til dette. Les hennes blogg:

Rusepisoder under behandling, hva gjør vi?

Hvilke konsekvenser skal pasientenes rusepisoder få? Dette er et tema som ofte har vært diskutert når fagfolk møtes. Skal pasientene skrives ut? Skal det reageres med en advarsel? Og blir det rett å konfrontere pasienten med episoden som ledd i gruppebehandling for eksempel? Min forståelse er at det tidligere var ganske vanlig at en rusepisode endte med en utskrivelse. Det var et «bevis» på at man ikke hadde tatt et ordentlig valg og ikke var tilstrekkelig motivert til å ta imot behandling.

Det er ikke så rart om vi som jobber rundt pasienten ønsker at det skal få konsekvenser for pasienten at han/hun ruser seg. Kan hende ble vi løyet for, vi kan føle oss bedratt og bli personlig berørt. Vi blir både sinte og skuffet. Vi har jo bydd på både tillit og positivitet. Men profesjonaliteten vår har da lett for «å ta seg en tur på gangen»! Heldigvis er vi som regel mange tilstede når slike episoder gjennomgås og vi er berørt i ulik grad, så dermed kan profesjonaliteten «inviteres inn igjen».

Holdningene til rusepisoder har endret seg. I og med at avhengighet er diagnostisert som en sykdom, har pasientene fått pasientrettigheter. Det innebærer også at det i retningslinjene våre står at en rusepisode skal behandles som et symptom på sykdom. Da må vi se annerledes på det som skjer. Man avslutter jo ikke behandlingen av kreft fordi pasienten får et tilbakefall, nei den blir intensivert. Jeg mener vi bør tenke slik i forhold til ruspasienter også.

Der jeg jobber har vi vært opptatt av å hente pasienter inn etter rusepisoder. Vår enhet har gått fra å være ren utredningsenhet til å være en langtidsbehandling for pasienter med rus og psykiske lidelser. Da vi var utredningsenhet var rusepisoder meget ødeleggende i forhold til visse utredninger, og vi jobbet hardt for å holde pasientene rusfrie. Det vi etter hvert også opplevde var at fordi mange pasienter hadde forsøkt så mange ganger, og mislykkedes like mange ganger, ble det meget viktig for oss å fullføre utredningen. Derfor var vi opptatt av å komme i kontakt med pasienten om han/hun hadde en sprekk og få vedkommende tilbake.

Vi diskuterte mange ganger hva som var riktig, og hvor mye jobb vi skulle legge ned i dette. Men landet ned på at det var viktig å få pasienten tilbake til avdeling, slik at et valg om å avslutte behandlingen skulle tas i rusfri tilstand. Avslutning av behandlingen skulle ikke være en konsekvens av at man ikke klarte å komme seg ut av rusen og tilbake til rett tid.

Kortsiktige mål og langsiktige mål kan være i konflikt med hverandre. Det skriver Pål Kraft i sin bok «Rusmiddelavhengighet, et psykologisk perspektiv. Det betyr at målet om å ruse seg her og nå, ikke betyr at man har gitt opp det langsiktige målet om å bli rusfri. Dette gir mening for de fleste av oss og vi kommer stadig i lignende konflikter. Dropper jeg å trene i dag, betyr ikke det at jeg har droppet målet om å bli sprek. Spiser jeg sjokolade i dag, betyr ikke det at jeg har droppet målet om å gå ned i vekt.

Utfordringene når det gjelder rus er at disse glippene får så store konsekvenser. Vi har falt ned på beslutningen om at vi ønsker å hente inn pasienter som ruser seg, og hjelpe dem til å bli rusfri igjen. Så kan pasienten ta beslutningen om man ønsker å fortsette behandlingen eller ikke. Først når man evner å se konsekvensene av sine valg, på kort og lang sikt, mener jeg det er et reelt valg. Denne muligheten fortjener våre pasienter å få.

 

Av | 2018-09-14T14:01:40+00:00 14. september 2018|Behandling|1 kommentar

Kommentarer

  1. Ann -Sofie Auran 14. september 2018 at 14:31 - Reply

    Bra ressonert og helt enig !
    Hvis derimot » rusepisoder» gjentas på hver perm må det evt stilles sp.mål om pasientens motivasjon og heller ta inn andre som står på venteliste !

Legg igjen en kommentar