Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Blir kroppen glemt i rus- og psykiatrifeltet?

Blir kroppen glemt i rus- og psykiatrifeltet?

Som treningsterapeut og vernepleier er jeg brennende opptatt av at kroppen IKKE skal bli glemt i rus- og psykiatrifeltet. Trening og fysisk aktivitet gir resultater på mange plan- men det er viktig at den både er systematisk og at den er individuelt tilrettelagt.

Blir kroppen glemt i rus- og psykiatrifeltet?

Klarer behandlingsapparatet for rusavhengige og voksne psykisk syke å se hele pasienten? Ikke om vi skal tro svarene som 1550 sykepleiere fra sektoren har gitt i en spørreundersøkelse.

Ut fra vurderinger av pasientenes behov, svarte nesten halvparten – nær 750 sykepleiere – at de burde jobbe mer med å observere og kartlegge den fysiske helsen, veilede dem om kosthold og ernæring samt legge til rette for fysisk aktivitet.

Hvorfor fysisk aktivitet?

Mennesker med rusmisbruk har redusert utholdenhet (kondisjon) målt som maksimalt oksygenopptak og muskulær styrke sammenlignet med den friske befolkningen. Det vil si at all aktivitet og gjøremål vil oppleves subjektivt tyngre for en rusmisbrukerpasient.

Resultater av dette er at pasientgruppen har høy risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, andre livsstilssykdommer. De har økt risiko for tidlig død med en avkortet levetid på 15 – 20 år. Det samme er observert i psykiatrifeltet. Den somatiske helsen henger sammen med den psykiske helsen. Så når vi vet at helsen til pasientene er dårlig og at et av tiltakene kan være trening /fysisk aktivitet, sier det seg selv mener jeg, at fokus på kroppen og den somatiske helsen også er viktig i rusbehandling.

Bedre funksjonsnivå i hverdagen

En oppgave som en person med god kondisjon ikke tenker over, kan for en annen med vesentlig dårligere kondisjon og styrke oppleves som en byrde og tungt å utføre. For våre pasienter kan det handle om å gå til NAV kontoret og levere en viktig søknad eller gå i trapper. Det er derfor lettere å bare la være siden det oppleves som fysisk tungt og krever mye energi. Dette er viktig å være klar over, slik at pasienten får behandling for å øke kondisjon og styrke for å være rustet til det som forventes i hverdagen.

Her på behandlingsenheten har vi en kartlegging med alle pasientene og vurderer hver enkeltes utgangspunkt, funksjonsnivå og tilbyr trening/aktivitet ut i fra dette. På de årene jeg jeg har arbeidet i feltet har jeg sett hvor mye trening og aktivitet kan gjøre med et menneske. Fra å være helt «nede», uten tro på seg selv og evnen til å mestre noe, til å få ressurser og motivasjon til å gjøre noe med egen helse.

Når det umulige blir mulig

Et av de tilfellene som har imponert meg mest er en pasient som kom inn med hofteprotese og slet med å gå i trappene på klinikken. Pasienten hadde mange vondter og var ikke så motivert for å gjøre noe med helsen sin og sa at det var for sent å bedre funksjonsnivået. Etter 5 måneder med tilrettelagt trening fullførte pasienten WOX, som er et 10 km hinderløp med 40 hinder. Her løper man i myr, svømmer, klatrer over containere og løper i sandtak! Det forteller hvor ekstremt mye man kan forbedre funksjonsnivået når man jobber systematisk og faglig godt med den somatiske helsen til pasientene. Det er viktig at vi som hjelpere ikke «følger» pasienten og tenker at det ikke er noe å gjøre. Jeg syntes dette eksempelet forteller så mye om hva man kan få til.

Trening er også rusbehandling

Bedringen for pasientene henger selvfølgelig sammen med den behandlingen de mottar, ernæringsstatus og døgnrytmen. Men likevel er min erfaring at mye av fremgangen på funksjonsstatusen kommer av systematisk og tilrettelagt trening/aktivitet.
I aktivitetsteamet ser vi en tendens til at de pasientene som følger opp trening kontinuerlig også får bedre utbytte av den totale behandlingen. Noen har også utalt at trening er for meg den beste behandlingen, dette er noe som selvfølgelig er musikk i ørene til en treningsterapeut. Det er også ganske logisk etter min mening at med dårlig helse har man også en redusert evne til å nyttiggjøre seg behandlingen man får på institusjon. Så det å øke kondisjon og styrken på pasienten vil mest sannsynlig bedre den fysiske helsen, som igjen fører til bedre psykisk helse og at pasienten er mer mottagelig for behandling.

Individuell tilrettelegging

Hva slags trening en pasient utfører kommer an på utgangspunktet, ønsker fra pasienten selv og en vurdering av oss om hva som er forsvarlig. Vi er veldig opptatt av at pasientene hovedsakelig trener for å mestre hverdagen og at de ikke skal kvalifisere seg for OL. Det betyr ikke at pasientene ikke skal ha mål og trene hardt, men det betyr at vi må ha en realitetsorientering om hvor pasienten er nå, og hvor pasienten skal og at vi tar utgangspunkt i pasienten helse nå, ikke hva pasienten klarte for 20 år siden. Trening er integrert i behandlingsenheten på Borgestadklinikken i Skien. Hovedmålet vårt i den behandlingen er å gi pasientene bedre kondisjon og styrke som er de målbare parameterne for helse. Vi jobber med at pasienten skal følge dagsplanen og ikke dagsformen når det kommer til trening og fysisk aktivitet.

Ta kroppen med

Som treningsterapeut og vernepleier er jeg brennende opptatt av at kroppen IKKE skal bli glemt i rus- og psykiatrifeltet. Vi vet at flere institusjoner nå gjør som oss på Borgestadklinikken; de integrerer trening og fysisk aktivitet inn i behandlingen. Treningen gir resultater- for den enkeltes fysiske og psykiske helse og den gir økt livskvalitet både på kort og lang sikt.

 

Av | 2018-04-05T15:16:59+00:00 5. april 2018|Behandling|1 kommentar

Kommentarer

  1. Anne Marie Tiller 12. april 2018 at 13:07 - Reply

    Det er flott at fysisk trening også har fått en sentral rolle i behandlingen i Skien. Fint å dele erfaringer og synliggjøre viktigheten av trening for pasienter med avhengighet og psykiske lidelser. Borgestadklinikken avd. Bragernes har siden midten av 1980-tallet hatt trening som en integrert del av behandling.

    Bragernes behandlingssenter er en foregangsinstitusjon på området. Bragernes har lang og verdifull erfaring med at trening hjelper den enkelte til varig endring av livet.

    Det gleder mitt hjerte at Skien viderefører trening som en del av behandlingen og fremhever viktigheten av dette.

    Lykke til videre!
    Takk for godt samarbeid i tiden som har vært.

    Vennlig hilsen Anne Marie Tiller, Sosionom og Treningsansvarlig, Borgestadklinikken avd Bragernes.

Legg igjen en kommentar