Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Graviditet- en tid med mye risiko?

Graviditet- en tid med mye risiko?

Gravide med rusproblemer har risikosvangerskap som krever en særlig årvåkenhet. En graviditet er en tid for endring på mange områder for alle gravide, enten de har store livsutfordringer eller ikke. Men i forslag til en ny retningslinje for svangerskapsomsorgen i Norge har risikoaspektet fått for stor plass etter KoRus sin mening. Vi har nettopp hatt denne til høringsuttalelse, og det er på bakgrunn av denne at jeg blogger i dag.

Graviditet- en tid med mye risiko?

 Det å bli gravid og få barn er en stor overgang og viktig livshendelse. Man går fra å være kvinne og mann til å bli mor og far/ medmor. Som foreldrene tar vi i bruk en ny tidsregning;- tiden før og etter barnets fødsel. Nye roller og ny tidsregning. Kroppen til kvinnen endres dramatisk og hormonene utøver et nytt og fint samspill i kroppen. Det å bli foreldre handler om både gode og håpfulle forventninger, men også om usikkerhet og ambivalens. For noen er det redselen som råder.

Graviditet innebærer endringer på mange områder. Men etter min mening blir det feil når en i utkast til nye retningslinjer har så mye fokus på risiko at det kan se ut til at det å være gravid er en utsatt, ja kanskje farlig, livssituasjon.

Det er risikofylt å være gravid!

Det er 13 år siden den faglige nasjonale retningslinjen for svangerskapsomsorgen i Norge ble revidert så nå er det flott med oppdatering! Jeg gikk med store forventninger inn på nettsiden til Helsedirektoratet for å lese høringsutkastet. I begynnelsen står det presisert at retningslinjene gjelder for friske gravide. Etter som jeg fort skanner dokumentet gjennom med blikket mitt ser jeg et ord som gjentagende ganger lyser imot meg: RISIKO!

Jeg tok dokumentet for meg og begynte å telle: Det er totalt 44 sider. Ordet «RISIKO» er nevnt 85 ganger! Som et forsøk på motvekt søkte jeg på «RESSURS». Resultatet var nedslående. Det var brukt bare EN gang:

Å stille noen enkle spørsmål om fysiske aktivitetsvaner har vist seg å være effektivt for å øke aktivitetsnivået og er samtidig lite ressurskrevende for helsepersonell (s.22)

Hva betyr risiko?

La oss se nærmere på ordet risiko. I bokmålsordboka til Språkrådet beskrives to betydninger av risiko: Det første er fare og det andre er tap, ansvar. Risiko handler om mulighet for at uønskede hendelser skal skje.

I jusleksikon er definisjonen av risiko: «Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. Begrepet brukes mest om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier»

Fare. Tap. Ansvar. Negativt. Farlige hendelser. Ulykker. Katastrofer. Epidemier.

Var det ikke retningslinjer for friske gravide da…?

Hva er egentlig hensikten med faglige retningslinjer?

I innledningen leser jeg at: «Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko».

Lenger nede på siden står det «Retningslinjen setter en faglig standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko»

Anbefalingene i retningslinjene skal bidra til «at gravide opplever svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen som helhetlig og trygg»

Slik jeg leser det skal man lete etter risiko hos gravide uten risiko, og dette skal bidra til at gravide føler seg ivaretatt og trygge. Er det slik?

Svangerskapsomsorgen handler blant annet om at man skal identifisere faktorer som innvirker negativt på svangerskapsutfallet, for det er jo livsviktig, -men ensidig fokus på risikofaktorer kan skape mer redsel enn trygghet. Jeg tenker at anvendelse av ordet RISIKO i retningslinjen handler om to ting: språkbruk og perspektiv.

Språkbruk, – overforbruk av ordet «risiko»?

Som jeg viste overfor er risiko i dagligtalen for de fleste av oss et ord som er forbundet med fare. Ønsker vi å formidle at det er farlig / risikofylt når en frisk kvinne i Norge blir gravid? Et eksempel fra høringsnotatet er tilbudet om undersøkelse for å utelukke diabetes (glukosebelastning) i svangerskapet. Her står det at: En risikofaktor er at man har fylt 25 år som førstegangsfødende. Det er faglig begrunnet at det kan være nyttig å ta glukosebelastning hos gravide over 25 år, -fordi 50% av gravide med svangerskapsdiabetes ikke oppdages. Men skal man bruke ordet «risikofaktor» om alle førstegangsfødende over fylte 25 år?

Det skal sies at i noen av kapitlene i høringsdokumentet er «risiko» lite brukt, til tross for alvorlig problematikk som for eksempel vold i nære relasjoner.

Ordet «risiko» gjør noe med oss, og jeg håper de som jobber med retningslinjene går gjennom begrepsbruken på ny og med et kritisk blikk før dokumentet ferdigstilles.

 Valg av perspektiv

Selv om ulike sykdommer og skadelige tilstander kan oppstå i et svangerskap, er det i utgangspunktet normalt å være gravid og de fleste føder friske barn i Norge. Retningslinjene bør både vise til faktorer som vi som helsepersonell skal kontrollere og følge opp i forhold til forebygging av sykdom, men de bør også ivareta et salutogenetisk perspektiv. Det handler om å se og etterspørre de ressursene gravide har, som fremmer god helse og gir dem økt mestring og velvære. Det handler om å gi kvinner både ansvar og aksept for ulike sider av helsen, både sunnhetsfaktorer og helseutfordringer. Med et sterkt fokus på risikofaktorer, kan man komme til å glemme et helhetlig perspektiv. Et eksempel kan være gravide som ruser seg. De trenger både medisinsk behandling i forhold til rusen, men de trenger også å bli sett og anerkjent i forhold til ressurser og muligheter som menneske og kommende mor. Mestring og oversikt over egen helse og livsstil er betydningsfullt for alle gravide.

Svangerskapet bør ikke være bare en helsekontroll. Kvinner er mer tjent med en svangerskapsomsorg der både forebyggende perspektiver og helsefremmende faktorer vektlegges.

Av | 2018-03-02T10:19:02+00:00 7. februar 2018|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

5 Kommentarer

  1. hilde Evensen Holm 7. februar 2018 at 14:25 - Reply

    Dette er en test på en kommentar

  2. Elisabeth Sæther 8. februar 2018 at 07:58 - Reply

    Takk for at du løfter frem dette! Når jeg leste gjennom retningslinjene, ble jeg slått av det samme. Og at det i den nye versjonen ikke er brukt tid eller ressurser på å lete etter ny forskning. Det er nedslående. Spesielt tenker jeg på alle studiene som viser at det er viktig med kontinuitet, og at friske gravide bør følges opp av jordmor, nettopp for å unngå medikalisering og unødig fokus på risiko. Jeg håper det blir tatt hensyn til de høringssvarene som jeg vet er sendt om dette. Takk for ditt viktige bidrag!

    • mm
      Kristin Håland 8. februar 2018 at 08:35 - Reply

      Takk for tilbakemeldingen din, Elisabeth! Det er godt vi har mulighet til å melde inn på høringsnotatene, – så får vi inderlig håpe at de blir tatt med i revideringen. Det tjener ikke de gravide om vi som har svangerskapsomsorg bruker tiden til å bare lete etter alt som kan gå galt hos kvinnen. Styrking av jordmortjenesten er et viktig tiltak i denne sammenhengen! Vennlig hilsen Kristin

  3. Cathrine Trulsvik 8. februar 2018 at 21:03 - Reply

    Hei Kristin! Dette du tar opp her er så utrolig viktig! Ord har makt, VI har makt. Å bruke ordet RISIKO på denne måten er en form for maktmisbruk. Om vi ikke er veldig bevisste i vår kontakt med kvinnene vi veileder, så ender vi også opp med å utøve maktmisbruk. Vi sprer frykt.
    Jeg leste akkurat en engelsk artikkel om dette temaet som er publisert i dag: http://blogs.bmj.com/bmj/2018/02/08/humanising-birth-does-the-language-we-use-matter/
    «Language matters as a way of respecting women’s views and ensuring that they are empowered to make decisions»…..
    …….»improved psychological care of those in the healthcare system is closely linked to improved outcomes. Positive communication and interactions throughout the birthing process significantly affect the woman’s experience, which in turn can affect both her mental and physical health, as well as her relationship with her baby postnatally. [

    • mm
      Kristin Håland 9. februar 2018 at 00:19 - Reply

      Hei Cathrine! Takk for kommentaren din og for artikkelen! Språket er viktig, det gir både makt, perspektiv og retning i det arbeidet vi gjør. Tror vi av og til kan undervurdere kraften i ordvalgene våre. Fint å kunne dele refleksjoner om det og dele det ut til andre.Håper det kan skape endring…
      Vennlig hilsen Kristin

Legg igjen en kommentar