Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Straff som gir mening

//Straff som gir mening

Straff som gir mening

Å sone under behandling er straff med mening, skriver Nina Bråthen Goa ved Utredningsenheten i dette blogginnlegget.

Straff som gir mening

Hverdagen på utredningsenheten innebærer mange ulike oppgaver og avgjørelser. Blant annet om vi skal tillate at pasientene soner straff under behandling. Jeg opplever at vi som avdeling har hatt en god utvikling på dette området.

I de første sakene hvor jeg var med på å innvilge soning etter straffegjennomføringslovens § 12 (som åpner opp for soning i institusjon), var vi opptatt av at pasienten måtte oppleve en ekstra frihetsinnskrenkning under soning. Vi innskrenket utgang og vi innvilget færre permisjoner. Det var viktig at pasienten skulle merke at han eller hun var under straffegjennomføring.

Som fagfolk har vi lært noe nytt

Vi har hatt mange debatter rundt dette og vi har etter hvert gått bort fra denne tenkemåten. Nå er det ingen forskjell på om man soner eller er frivillig innlagt. Det har en praktisk side fordi det ble vanskelig for oss å gjennomføre strengere regler for noen. Det er også kriminalomsorgen som skal godkjenne rammene rundt soningen, så vi fant derfor ut at så lenge det var godt nok for dem, så var det godt nok for oss. Det er ikke vår oppgave å straffe, vi skal legge til rette for en best mulig utredning.

Jeg mener videre at vi er blitt klokere. Gjennom flere samtaler med den som innvilger straffen har jeg fått større forståelse for hvordan kriminalomsorgen tenker rundt hensikten med soningen. Jeg blir faktisk flau, når jeg ser tilbake på min tidligere holdning!

Jeg har hentet dette fra kriminalomsorgens hjemmesider:

Hva er straff og straffegjennomføring?

Straff er en reaksjon samfunnet benytter for å beskytte seg mot lovbrudd og uønskede handlinger. Det er samtidig et mål at den som blir straffet ikke skal lide urimelig overlast som følge av selve straffereaksjonen. Når en person får en dom skal den «sone» straffen sin, det vil si gjennomføre en straff. Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og det er et sentralt prinsipp at alle de andre rettighetene som den domfelte har skal ivaretas.

Det norske straffegjennomføringssystemet er basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere.

Å sone under behandling

Ved å gjennomføre straffen mens man allerede er i gang med en livsendring, slår man «to fluer i en smekk». Motivasjon til å holde seg rusfri, kommer litt i rykk og napp. Dersom pasienten allerede er motivert, vil det være en ekstra motivasjon å være ferdig med soningen når behandlingen er ferdig. Da kan man fortsette prosessen med å leve et nytt og rusfritt liv. Det å være i rusbehandling og i god flyt, og så vite at man skal inn å sone i fengsel, hjelper sjelden på motivasjonen til å holde seg rusfri.

Å sone under behandling innebærer strengere rammer enn å være frivillig innlagt. Konsekvensene om det blir regelbrudd er mer alvorlig. De som soner skal forholde seg til avdelingens regler samtidig som de skal forholde seg til de reglene som kriminalomsorgen har satt. F.eks kan en rusepisode ende med at behandlingen blir avbrutt og man settes i fengsel. En som er innlagt på vanlig måte, vil som regel fortsette behandlingen etter et opphold på avrusningsenheten.

De som gjennomfører straff etter § 12 er frivillig innlagt som alle andre pasienter på utredningsenheten. Likevel er de på en måte også på tvang. Konsekvensene ved å avbryte behandlingsoppholdet eller bryte regler er mer omfattende. Fengselsstraffen ligger der hele veien som et alternativ. Jeg tenker det legger et større press på pasienten, men også for oss som personal. Vi må hele veien være på lag med pasienten i forhold til hvilke utfordringer han eller hun skal ta. For oss blir det viktig å hjelpe til med å gjøre rammene og konsekvensene tydelige, og hjelpe pasienten til å ta mindre sjanser.

Å hindre rusrelatert kriminalitet

Straff skal virke forebyggende for nye lovbrudd. I fengselet har de mange tiltak for å gjøre de innsatte bedre i stand til å leve et lovlydig liv etter soning. Det er en klar bevissthet om at man må tilføre noe nytt for at de domfelte skal få mulighet til endring. I en vellykket rusbehandling skjer det også endring. En konsekvens av å bli rusfri etter behandling er som regel at man blir mer lovlydig. Blant annet fordi behovet for illegale rusmidler er borte og behovet for penger er redusert.

Min konklusjon blir at det å gjennomføre straff etter straffegjennomføringslovens § 12 er en straff som gir mening. Den oppfyller det jeg mener må være det viktigste målet i forhold til rusrelatert kriminalitet, nemlig å hindre at det skjer igjen.

 

 

 

Av | 2017-11-30T09:53:20+00:00 30. november 2017|Behandling|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar