Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Gravide som stenges inne

//Gravide som stenges inne

Gravide som stenges inne

Vi har ventet på forskning om hvordan tvangsinnlagte gravide med rusproblemer opplever innleggelsen. Nå er den her. 8 kvinner har i dybdeintervjuer med forsker Siv Myra fortalt hvordan tvangen etter hvert gav dem trygghet i en vanskelig livssituasjon. Dette er bakgrunn for ukens blogg fra Eli Marie Wiig i KoRus-Sør. Også hun forsker for tiden på tema knyttet til morsrolle og rusmisbruk.

Gravide som stenges inne

Norge er fortsatt det eneste landet i verden som har lovfestet en rett til å legge gravide rusmiddelmisbrukere inn i institusjon mot deres egen vilje. I lov om helse og omsorgstjenester (HOT) § 10.3 står det at gravide rusmiddelavhengige kvinner kan tilbakeholdes i institusjon mot eget samtykke dersom rusmiddelbruken gjør at det er overveiende sannsynlig at fosteret kan ta skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Innføring av denne lovhjemmelen ble gjort allerede i 1996 og det fører til at loven beskytter det ufødte barnet mot ruspåvirkning foran kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

Et overgrep mot kvinnens selvbestemmelsesrett?

Det er ikke vanskelig å innse at det finnes gode grunner for å la være å innføre en slik lovhjemmel om tvangsinnleggelse av gravide. Enhver voksen kvinne har rett til å bestemme over seg selv, akkurat som voksne menn i samfunnet vårt. Det er over 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge og det etiske prinsippet om autonomi, altså selvbestemmelse, gjennomsyrer alle de vestlige demokratiene. Dessuten er det lett å sette seg inn i at det å kunne bli hentet av politiet for å føres til en rusbehandlingsinstitusjon med låste dører, vil oppleves dramatisk og som et overgrep. (Riktignok er det sjelden nødvendig å bruke politiet for å hente kvinnene.) En kan undre seg over om en tilsvarende lovhjemmel hadde blitt vedtatt dersom det var menn som bar barnet fram inne i kroppen sin.

Hvordan virker innleggelse under tvangshjemmelen?

Selv om lovhjemmelen ble innført i 1996, finnes det ikke mange studier på denne type behandling. Egil Nordlie har skrevet en grundig rapport (2012) der han har tatt for seg fødselsvekt på barna til de tvangsinnlagte mødrene. Studien viser sammenheng mellom tidlig innleggelse i svangerskapet og barnets fødselsvekt. Vekt ved fødsel er et av de viktigste tegn vi har på om barnet har hatt det bra i svangerskapet. Dette er altså et objektivt tegn på at denne type tvang virker etter hensikten. I følge data fra Borgestadklinikken har de tvangsinnlagte kvinnene der i stor grad valgt å fortsette i behandling etter fødsel og ca 60 prosent har beholdt omsorgen for barnet etter fødselen. De blir vurdert av barnevernet til å ha blitt i stand til å ta vare på barna sine. Det ser altså ut som om tvangsinnleggelsen både virker positivt på barnets vekt og på morens evne til å ta vare på barnet.

Tvangen kan bli en ny start

I fjor publiserte endelig Siv Myra og kolleger en vitenskapelig artikkel som beskriver hvordan de innlagte gravide kvinnene selv opplevde tvangsoppholdet. Det oppsiktsvekkende er at kvinnene ikke selv opplever å være underlagt tvangsbehandling. For dem er dette «bare en paragraf» som de ikke tenker på i hverdagen på enheten. Derimot uttaler kvinnene at tvangsparagrafen gir dem den tryggheten de behøver for å starte å forberede seg til å bli mødre. Mødrene som ble intervjuet er etter hvert faktisk glade for at de ble innlagt på tvang. Det har hjulpet dem til å slippe å utsette barnet i magen for rusmidler og gjort dem i stand til å starte å knytte seg til barnet sitt. «Jeg hadde ikke klart det alene, utenfor klinikken» er mødrenes forklaring på hvorfor de er takknemlige for tvangsinnleggelsen.

Når vi i tillegg vet at et svangerskap kan være det rusavhengige kvinner trenger for å klare å stoppe å ruse seg og endre livsstilen sin, er det underlig at ikke andre land har fulgt Norges eksempel med en lov som støtter rusavhengige kvinner som blir gravide.

Av | 2017-10-30T07:47:18+00:00 20. oktober 2017|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

5 Kommentarer

  1. Tom Skog 21. oktober 2017 at 13:33 - Reply

    Hva viser forskningen med tanke på spontanabort ? Hva viser forskningen med tanke på substitusjonsbehandling fremfor abstinente svangerskap? En abstinent gravid har vel noe økt risiko for spontanabort samt vanskelig for å kunne forberede seg til og bli mor? Andre land har bedre tallgrunnlag for og fatte beslutninger som mor og barn kan dra nytte av. Varierende grad av tilgjengelighet og usikkerhet i tilknytning til renhet av diamorfin på gata er en større trussel mot helse til mor/barn enn substitusjonsbehandling. Substitusjonsbehandling er og foretrekke framfor abstinente gravide.

    Forskningen dere presenterer passer godt inn med Blåkors sine vedtekter:

    1. Blå Kors Norge er en tverrkirkelig, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet, og er tilsluttet Blå Kors Internasjonale Forbund.
    3. Blå Kors skal motivere til en rusfri livsstil og bidra til økt livskvalitet.

  2. Tom Skog 21. oktober 2017 at 13:40 - Reply

    In spite of the strong evidence supporting the use of methadone in pregnancy, methadone is not without risk or side effects. Neonatal withdrawal following methadone exposure is often of longer duration than with heroin exposure (Wilson et al., 1981). Methadone administration appears to alter fetal activity and heart rate (Jansson et al., 2005; Ramirez-Cacho et al., 2006). However, as described above, the benefits that methadone provides within a comprehensive care setting to this patient population far outweigh the potential risks of treatment.

    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2633026/

    • mm
      Eli Marie Wiig 23. oktober 2017 at 13:21 - Reply

      Svar til Tom Skog/msmistad@hotmail.com
      Innlegget om gravide som stenges inne handler ikke om substitusjonsbehandling (legemiddelassistert rehabilitering, LAR), så det blir litt vrient å gå inn i noen debatt om det du skriver. Det er ikke slik at kvinner i LAR automatisk blir tvanginnlagte hvis de blir gravide. Gravide i LAR anses å ha ganske god oppfølging, allerede. Tvangsinnleggelse skjer kun dersom hjelpeapparatet anser at barnet er i fare på grunn av rusmiddelpåvirkning, uavhengig om kvinnen er i LAR eller ikke. Så er det slik at blant frivillig innlagte gravide kan det også være noen som er i LAR. Dessuten er det slik at første anbefaling til gravide i LAR er å forbli i LAR ut svangerskapet. En eventuell nedtrapping skjer kun etter kvinnens ønske, enten hun er i LAR eller ikke. For gravide i LAR anbefales subeutex foran metadon, med tanke på påvirkningen på fosteret.
      Som sagt i innledningen, innlegget handler ikke om LAR, men om vi ønsker å fortsette med lovhjemmelen i HOT § 10.3. Jeg kommer ikke til å svare eventuelle videre kommentarer om LAR. Eli Marie Wiig

  3. Tom Skog 23. oktober 2017 at 18:07 - Reply

    Takk for tilbakemelding. Et av poengene er det problematiske ved en avrusning om den er frivillig eller ikke.

    Økt sannsynlighet for spontanabort er tilstede og mors abstinente tilstand gjør det utfordrende og forberede seg til morsrollen. Er økt risiko for spontanabort ved avrusning en risiko som er verdt og ta i forsøket på å beskytte det ufødte barn? Hvordan kan man bidra til å redusere mors ubehag og styrke fosterets forutsetting til liv og god helse ? Det er vanskelig og komme unna substitusjonsbehandling i en eller annen form som det minste av to onder.

    Et annet poeng er at grunnlaget for lovverket i Norge ikke bør basere seg kun på data fra Norge. Vi er ikke mange og trenger mer enn 8 dybdeintervju for og dra konklusjonen «kvinnene opplever ikke tvangen som en ulempe» og stille seg spørrende til hvorfor ikke andre land implementerer norsk lovverk?

    «En eventuell nedtrapping skjer kun etter kvinnens ønske, enten…» Til dette forutsetter jeg at det er snakk om substitusjonsbehandling utenfor LAR og ikke gjelder selvmedisinering med illegale substanser.

    Jeg finner temaet interessant og svært utfordrende med tanke på å yte best mulig bistand til de to det gjelder.

    • mm
      Hilde Evensen Holm 24. oktober 2017 at 10:40 - Reply

      De gravide kvinnene som kommer til Borgestadklinikken og ikke er i LAR, trappes gradvis ned fra de rusmidler de bruker, under nøye medisinsk overvåkning. Det stemmer at abstinenser og økt risiko for spontanabort er tilstede ved avrusning fra opioider. Derfor er oppfølgingen og overvåkning av mor og foster svært viktig, noe kvinnene får hos oss.
      Dette er et komplekst fagfelt og en blogg, som er en kort tekst, kan bli unyansert. Men igjen – teksten denne gang er ikke om substitusjonsbehandling. Vår overlege Yngvar Thorjussen har tidligere publisert en blogg om temaet, den kan leses her:

Legg igjen en kommentar