Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

//Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Det norske lovverket hindrer barnevernet fra å kunne gripe inn når det er bekymring for om det ufødte barnet vil få god nok omsorg når det blir født. Mange instanser har engasjert seg for å få til en endring, også KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Men så langt har det skjedd lite. Nå er Liv Drangsholt i KoRus utålmodig!

Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Politiet får melding om høylytt krangel fra en leilighet. De oppsøker adressen og finner en gravid kvinne og hennes ektemann. Mannen er tidligere dømt for vold mot kvinnen. Hjemmet er skittent og rotete. Mannen er beruset.

Dette hjemmet er i så dårlig stand at politiet hadde sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten dersom det bodde barn i huset. Etter gjeldene rett har politiet ikke plikt til å melde denne saken til barnevernet fordi barnet ikke er født enda. Dette eksempelet har jeg hentet fra NOU 2017:12, «Svikt og svik», Barnevoldsutvalgets utredning som kom for noen måneder siden.

Loven hindrer barnevernet fra å undersøke saken og forberede tiltak

 Det kan være tre måneder til forventet fødsel. Fødsel kan skje dagen etter. Det er ikke av betydning i saker som dette. Loven skiller på født og ufødt barn. Bare hvis foreldrene samtykker kan barnevernet engasjere seg.

Den eneste situasjonen der offentlige ansatte kan melde til barneverntjenesten i graviditet er hvis den gravide kvinnen blir tvangsinnlagt på grunn av skadelig rusbruk i svangerskapet. Heller ikke i en slik situasjon kan barnevernet innhente opplysninger om mor og far uten deres samtykke. Barnevernet har altså ikke mulighet for å gjøre en skikkelig undersøkelse og forberede at barnet får en trygg start i livet.

Svakhet ved dagens lovverk

KoRus Sør har over år påpekt denne svakheten i loven og engasjert oss for å få til en lovendring.

Vi har skrevet høringsinnspill til diverse utvalg, første gang til Raundalen-utvalget i 2012, jfr NOU 2012:5 «Bedre beskyttelse av barns utvikling». Raundalen-utvalget anbefalte at lovendring burde utredes. Flere utvalg har kommet og gått de siste fem årene, og vi har fulgt med og kommet med våre innspill. Flere utvalg anbefaler lovendring slik at ufødt barn får bedre beskyttelse, eller at dette bør utredes.

Vi har skrevet diverse blogger, stilt i intervju i radio og aviser, skrevet artikler og tatt tema opp på foredrag. Vi har tatt saken opp med flere politikere, som igjen har engasjert seg.

Barnevoldsutvalgets anbefalinger 

For et par måneder siden kom Barnevoldsutvalgets utredning, NOU 2017:12 «Svikt og svik». Også til dette utvalget har vi kommet med våre innspill.

I «Svikt og svik» kapittel 12,6 er det tatt inn en grundig drøfting av denne svakheten i loven. Jeg leser også hvordan mange viktige instanser som Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, ACTIS, Norsk sykepleierforbund, Norsk psykologforening og Bufdir har kommet med innspill til andre utvalg og er kritiske til avgrensningen vi har i loven i dag.

 

Barnevoldsutvalgets flertall mener at: « det bør utredes å utvide opplysningsplikten til barneverntjenesten i saker om gravide der det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan begrunne tiltak etter barnevernloven før eller etter fødsel»

Barnevoldsutvalget nevner blant annet dette som argumenter for lovendring:

–      Den mest alvorlige barnemishandling som i verste fall kan føre til tidlig død er hyppigst overfor barn under ett år

–      Skal man forebygge og forhindre vold, overgrep og omsorgssvikt mot de minste barna, må innsatsen starte allerede før barnet er født

–      Vold mot gravide i svangerskapet er en direkte risiko for det ufødte barn, både ved at den kan utsettes for direkte skade gjennom slag og spark og gjennom forhøyet risiko for tidlig fødsel

–       Vold i svangerskapet ser også ut til å øke i forekomst i løpet av svangerskapet og gjennom det første halvannet året etter fødsel

 

Men hva skjer – skjer det noe?

Skal det nedsettes enda et utvalg som skal jobbe et par år og anbefale at det blir nedsatt enda et utvalg?

Når anbefalinger er så tydelige, hvem har ansvar for å se til at loven blir endret?

Så langt er jo dette ren foreldrevern og ikke til barnets beste!

 

 

 

 

Av | 2017-09-20T16:00:04+00:00 20. september 2017|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

5 Kommentarer

  1. Eva 22. september 2017 at 09:47 - Reply

    Det er jo ikke foreldrevern..
    Hvorfor kan ikke foreldre som sliter få et trygt sted å bo, adams matkasser, en jobb med ordentlig lønn (18-20 000kr utbetalt per måned i lønn) hushjelp 3-7 dager i uka. oppfølging av familievernkontoret, foreldreveiledningsprogram osv under svangeskap..
    Slik at de blir skikket til å ta imot barnet som kommer.
    Da snakker man om FAMILIEHJELP, hjelp som ikke går på bekostning av hverken barn eller foreldre, men hjelp som faktisk hjelper!

    Og når stat og kommuner har råd til å bruke millioner på barnevernsprofittører, så kan heller millionene gå rett inn i hjemmet til familier som sliter

    • mm
      Liv Drangsholt 22. september 2017 at 17:59 - Reply

      Enig med deg i at barnevernet må sette inn forebyggende tiltak som foreldreveiledning osv allerede i svangerskapet. Målet er at de skal få hjelp til å bli foreldre – slik du påpeker. I noen saker er problemene så store at beste tiltak kan være et institusjonsopphold for hele familien – andre ganger igjen kan det være aktuelt å forberede omsorgsovertakelse allerede fra fødsel. Det er i de mest alvorlige sakene. – Og i alle saker skal det være barnets beste som en skal ha oppmerksomheten rettet mot.

  2. Jan Myhre 22. september 2017 at 19:22 - Reply

    Foreldrevern? Barnets beste? Slutt med retorikken! Du har vel fått med deg alle sakene som er fremkommet i media de siste årene? Du burde heller bekymre deg over alle de unødige og ulovlige omsorgsovertakelsene barnevernet vedtar – antakelig over 1000 hvert eneste år. Når Kongsberg barnevernkontor reduserer akuttvedtakene med 90% over natten, ved å endre holdninger og praksis og involvere familien i undersøkelsesfasen – da er det bevis godt nok for at noe er helt galt ved norske barnevernkontor. Barnevernet er Norges største skam, en stat i staten uten tilstrekkelig innsyn og kontroll. Slik det har vært galt siden, øyguttene, via taterne og frem til i dag. Barnevernet må ikke få mer penger, utvidete fullmakter eller mer makt før den er totalt reformert.

  3. Staale Trevland 25. september 2017 at 17:17 - Reply

    Hva med alle de tilfellene der barnevernet har utsatt barn for uriktige omsorgsovertakelser. En riktig avgjørelse kan ikke oppveie en gal avgjørelse, uavhengig av hvilken vei dette går. Her må det først og fremst være en prioritering av hjelpetiltak og foreldreveiledning, så sant dette ikke handler om vold og rus.
    Et barnevern skal ikke være et foreldrevern, men det kan heller ikke fungere som en vernet arbeidsplass for inkompetente slik som i dag. Derfor er det litt merkelig at man er fraværende i denne debatten, for dette rammer også barn grovt.

  4. Staale Trevland 1. oktober 2017 at 14:01 - Reply

    Liv Drangsholt Begrepet: Barnas beste er vel kanskje det mest brukte begrep for å stoppe kritikk rundt manglende kunnskap, kompetanse og egnethet hos barnevernsansatte. Når det er allment kjent hvilke alvorlige utfordringer barnevernet har når det gjelder kunnskap, kompetanse og personlig egnethet, og det er også allment kjent at både fylkesnemnd og rettsapparatet har store habilitetsutfordringer som rammer barn og familier, likeledes så vet man også at mange barn lider under offentlig omsorg, hvorfor er dere ikke på banen for alle disse barna og familiene?

Legg igjen en kommentar