Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
/, Familier og rusproblematikk/Familier trenger helhetlig hjelp, men møtes av et fragmentert hjelpeapparat.

Familier trenger helhetlig hjelp, men møtes av et fragmentert hjelpeapparat.

At rusproblemer rammer hele familien, ikke bare den som har et misbruksproblem, er i ferd med å bli almen kunnskap. Jeg har snakket om dette temaet, disse perspektivene, i 30 år. Ansatte i hjelpetjenestene, på sykehusene, i behandlingsinstitusjonene, i psykiatrien, i kommunene, skolene, barnevernet, barnehagene. De vet det og de har erfart det. Når en i familien har alvorlige problemer, blir det ofte hele familiens problem, skriver psykologspesialist Frid Hansen

Familier trenger helhetlig hjelp, men møtes av et fragmentert hjelpeapparat.

Hvem ser hele familien

Vi vet det, men likevel møter familiene til rusmiddelmisbrukeren fortsatt et hjelpeapparat som er fragmentert. For familien innebærer det for eksempel at far får hjelp for sine rusproblemer på behandlingsinstitusjon, mor som er sliten og alvorlig belastet etter mange år som pårørende får hjelp og støtte på et veiledningssenter, barna får samtaler for eksempel hos helsesøster eller i barne- og ungdomspsykiatrien. Men hvem ser familien som helhet? Hvor blir det av den familieorienterte behandlingen? Vi har kunnskapen om skadevirkningene rusproblemer har på familien, men vi har etter mitt syn fortsatt ikke utviklet gode nok systemer og tilbud som er tilrettelagt for å gi familien den helhetlige hjelpen de trenger.

Med barna i fokus

Det er bra at barnas behov som pårørende har blitt forsterket gjennom loven om barn som pårørende. Vi har fått egne barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Alt dette er vel og bra, men jeg savner en vilje hos helsemyndighetene til å anerkjenne familieperspektivet som en integrert del av behandlingen. Behandlingsperspektiv på den voksne må innebære et forebyggende perspektiv på neste generasjons barn!

Derfor må barnefokuserte samtaler med foreldrene være en integrert del av behandlingen av den som strever med sin rusmiddelavhengighet. Den edrue forelderen må involveres både for sin egen del, og av hensyn til barna og familielivet. Det kan være en lang prosess å endre et uheldig samspillsmønster. Målet med barnefokuserte samtaler er at foreldrene i større grad tilrettelegger for gode nok utviklingsprosesser for barnet. Den edrue ektefellen må sikres en rett til behandling lenge før hun eller han er så belastet at de utvikler egne diagnoser. Barnet vil ofte trenge å oppleve at foreldrene kommer dem i møte gjennom å rydde opp i det som et rusrelatert samspill har påført dem av vonde og vanskelige opplevelser. Rydde opp i det som har forvirret dem, replassere skyld og ansvar. Dette kan kun gjøres gjennom en familieorientert og helhetsorientert tilnærming til behandlingen!

Et pakkeforløp for familien

Pakkeforløp for ruspasientene er under utvikling. Dette skal blant annet sikre bedre informasjon og organisering av behandlingsforløpet, og overganger og helheten skal bli bedre ivaretatt. Vel og bra, men jeg ønsker meg et familiepakkeforløp!—Jeg frykter at et pakkeforløp for den enkelte bare i enda større grad bidrar til fragmentering. Jeg bruker ofte dette bildet: Se for deg at en familie blir utsatt for en alvorlig bilulykke. Ambulansen kommer, men tar bare med seg den ene av foreldrene. Resten på fire; mor og tre barn må klare seg så godt de kan! Ja, slik kan situasjonen være i en rusbelastet familie, når eksempel far legges inn til behandling.

Å tenke og jobbe helhetlig

Det kommer mange flotte og gode retningslinjer og veiledere; men hvem skal sy dette til en helhetsorientert tilnærming? Det å være nærstående til en med rusmiddelproblemer er verken å være en diagnosegruppe eller en tilstandsgruppe. De er alle familiemedlemmer som på ulike måter kan belastes av et annet familiemedlems rusmiddelproblem, og må så snart som overhodet mulig få nødvendig og tilstrekkelig hjelp i en helhetsorientert tilnærming. Vi må virkelig lære oss å komme for sent så tidlig som overhodet mulig. Det er det som er tidlig intervensjon i praksis.

 

 

 

3 Kommentarer

  1. olof ulwan 26. april 2016 at 23:43 - Reply

    Detta en en tydliggörande analys som jag vill stötta. Har liksom författaren mångårig kunskap og erfarenhet in på bara skinnet om hur rusproblem påverkar og bryter ned intima familjerelasioner.Har okså i egenskap av barnlege,barn og økad livskvaliteog ungdomspsykiater samt vuxenpsykiater hjälpt en hel del familjer at ändra livsnedbrytande procsser till kompetens.
    Några reflexioner vi lever alltid i relationer till andra æven hvid svårt rusproblem, men vi ersätter vår intimitet med intensitet. vilket i sin tur konserverar den dåliga livskvaliten, det leder till olika symtom hos alla närstående som vi angriper instrumentellt i stället før relasjonellt vilket ytterligare låser problemen og skapar en fragmenterad syn. Tænk på att signifikanta andra alltid er en resurs før att kunna utveckla problem till kompetens igen og återskapa den intimitet som er lika viktig før vårt vælbefinnande som luften vi andas.Detta kräver självfallet en mera ekologisk syn på rusproblem æn en etiologisk syn ( samverkan i stellet før orsak-verkan) HIilsen Olof Ulwan

    • Hilde E. Holm 27. april 2016 at 09:59 - Reply

      Takk for kommentar. Dette forsterker min oppfatning om at problemer oppstår i relasjon til andre og den beste måten å hjelpe på er gjennom de relasjoner som er betydningsfulle for oss. Ikke minst av hensyn til neste generasjons barn. Rusmiddelproblematikken er også tett forbundet med skyld og skam. En behandlerkultur som er overdrevet opptatt av diagnoser kan være med på å skjule de omkostninger destruktive samspillsmønstre og skyld og skam gjør med oss mennesker. Symptomene knyttet da ikke lengre til erfaringer i barndom, oppvekst og samfunn, men knyttes til sykdom. Ved å tilby abstrakte fortellinger om hva psykiske lidelser handler om forhindres man i å sette navn på krefter som skader og krenker. Bortvendt fra personen og over til symptomene vanskeliggjøres prosessen med å sette navn på seg selv og sin historie. En familie og helhetsorientert rusmiddelbehandling er økonomisk lønnsom. Den styrker et barns utvikling og gjør familiemedlemmene i stand til å håndtere belastninger på andre og mer helsebringende måter. Det var vel dette regnestykket som professor Heckman fikk nobelpris i økonomi for? mvh Frid Hansen

  2. Merete Almås 6. april 2017 at 14:32 - Reply

    Når innså jeg hvilket liv jeg levde, at jeg var medavhengig til en rusavhengig?

    Jeg har etterutdannet meg innen rus på Universitetet og jobbet innen fagfeltet i mange år. Jeg har fagkunnskap innen rusfeltet. Men det jeg lærte angikk liksom ikke meg som person og som søster. Faget handlet jo aldri om pårørende, det var alltid rusmisbrukeren som var i fokus, familien rundt er bare der.

    Jeg hadde kronisk vondt i nakke og skuldre, hodepine, mageproblemer som jeg ofte gikk til lege og fysioterapeut for å få behandling. Aldri var det noen som spurte meg om rus, leger spurte ikke, hvordan skulle jeg klare å se sammenhengen mellom det å være pårørende til en rusavhengig og mine fysiske plager? Fagpersonene gjorde det heller ikke.

    Hver gang jeg ikke fikk tak i deg på telefonen, så en sykebil eller politibil i uttrykning så jeg for meg det verste, tenkte alltid at du var involvert. Når jeg ikke fikk tak i deg på telefonen, reiste jeg hjem til deg og kastet stein på vinduene og ropte på deg. Var livredd og helt overbevist om at du lå død der inne, at kroppen din ikke hadde tålt mer?

    Jeg har levd med dette i 15 år, altså hele mitt voksne liv. Hva gjorde egentlig at jeg plutselig «så lyset?».

    Det som måtte til var kunnskap og undervisning, ikke om rus- og avhengighet, men om det å være pårørende til en rusavhengig. Når jeg satt og fulgte med på presentasjonen traff informasjonen meg midt i hjertet, jeg kjente det i hele kroppen, det var jo meg han snakket om der oppe.
    Dette var starten på min prosess til å klare å bli frisk, til å «se lyset» og skjønne hvilken berg- og dalbane jeg har vært med på.

    Mange brikker falt på plass. Jeg ble sett, hørt og forstått!

    http://kaospilotenmerete.blogg.no/1474562872_nr_inns_jeg_hvilket_l.html

Legg igjen en kommentar