Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Takk til barnevernet

Hun måtte rømme fra en samboer som mishandlet henne og barna. Hun heter Siri. Siri er mamma til tre.

Takk til barnevernet

– Jeg hadde ikke klart å være mamma på heltid hvis det ikke hadde vært for barnevernet, sier Siri.

Kritikken hagler over barnevernet for tiden. Mange argumenterer med egne erfaringer, som advokat for eksempel. Til tider blir kritikken unyansert. Enten kritiseres barnevernet for å  plassere barn i fosterhjem med en sped begrunnelse, ellers griper de for sent inn. Andre stemmer må også høres for at vi skal få et nyansert bilde. Siri og andre i liknende situasjon er viktige stemmer inn i debatten.

Jeg møtte Siri for noen uker siden. Da hadde barnas pappa igjen tatt kontakt for å få samvær med barna. Vi snakker om hvor utfordrende de siste årene har vært. Først bodde de på hemmelig adresse langt fra barnas far. Den lille familien måtte etablere seg i et helt nytt miljø. Det var ikke nye venner som sto parat. Usikkerheten var der alltid. Ville han finne dem? Hvordan skulle hun klare å hjelpe barna med deres reaksjoner når hun var så sliten selv?

Siri forteller: -« Det er så mange som rakker ned på barnevernet for tiden. Noen ganger får jeg kjeft når jeg forteller om min gode erfaring. Da hører jeg bare at jeg vet ikke hvor vanskelig det er når barnet blir plassert i fosterhjem.
Men det vet jeg faktisk. Det var en periode at minstemann måtte bo hos noen andre. Det var en nødvendig hjelp akkurat da. Men jeg forsto at barnevernet ikke ville ødelegge familien. Vi hadde i felles mål –at jeg skulle klare å etablere et trygt hjem for min lille famille. Derfor har jeg samarbeidet hele veien.

Jeg har fått mange typer hjelp. Jeg får avlastning. Barnevernet går med meg i møter, med NAV og pp – tjenesten for eksempel. Jeg er veldig fornøyd med foreldreveiledningskurset jeg følger, PMTO. Der lærer jeg gode måter å samtale med barna på. Jeg lærer å sette grenser på trygge måter.

Jeg klarer meg mer og mer selv nå. Men jeg tar kontakt med saksbehandleren min i barnevernet hvis det er noe spesielt. Han kjenner barna og meg. Det er trygt.

Mine barn er fortrolig med at barnevernet er en del av vår hverdag. Jeg skammer meg ikke over å være en del av barnevernet. Hvorfor skal jeg leke» superkvinne», og gjøre som om jeg kan klare alt, når det bare går ut over barna.»

Dette er en god historie. Siri har brukerrollen. Vi hadde en lang samtale om barnevernet den dagen jeg møtte henne. Vi delte ideen om å skrive en blogg om tema. Da jeg kom hjem lå det en lang mail til meg fra Siri. Der var det nok stoff til mange blogger. Blogger om det positive med å samarbeide med barnevernet.

Jeg har de siste femten årene jevnlig hatt rollen som den som samarbeider med barnevern. Jeg har erfart alt fra meget bra til meget dårlig oppfølging fra barnevernet. Når det har vært dårlig har det i hovedsak vært når de har avslått hjelp, eller avsluttet saker for tidlig. Jeg har enda til gode å reagere på at barna jeg samarbeidet om ble for fort plassert i fosterhjem.

Skal vi få et mer solid barnevern må vi lære av de gode eksemplene. Derfor blir Siris stemme viktig i denne debatten. Videre kan vi ikke vurdere barnevernet isolert. Barnevernet er avhengig av de andre som jobber med barn, og at det er nyttige familiestøttende tiltak i kommunen. Siris historie er et godt eksempel på et godt samarbeid der  kommunalt familiesenter, pp.tjeneste og helsestasjon samarbeider. Et godt tverrfaglig samarbeid  bidrar til bedre vern av barn i utsatte situasjoner.

Av | 2016-11-24T14:35:29+00:00 24. juni 2015|Barn i rusfamilier, Foreldrerollen|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. alenefartil2 27. juni 2015 at 16:05 - Reply

    Bra skrivd.. har et kjempe sammarbeid selv med barneværnet.. de er kunn ute etter og hjelpe.. jeg har vært sammarbeidsvillig hele veien og de er det tilbake igjen.. de hjør en bra jobb for meg sånn som situasjonen er..

Legg igjen en kommentar