Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
/, Ruspolitikk/Kan tvang være god omsorg for ungdom i krise?

Kan tvang være god omsorg for ungdom i krise?

Å skrive om tvang i rus- og psykisk helse feltet er som å bevege seg i et minefelt for en brukerrepresentant. Likevel gjør jeg det.

Kan tvang være god omsorg for ungdom i krise?

Bakgrunnen er en mors kronikk i Aftenposten for noen dager siden. En mor som kjemper for bedre hjelp til sin rusavhengige datter. Det hun skrev gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg vil gjerne belyse noen av perspektivene hun løfter fram i denne bloggen.

Jeg leser i kronikken en fortvilelse som bare en mamma/pappa kan ha for sitt barn. Hun beskriver hvordan det er å være pårørende til barn og ungdom som blir kasteballer i et system der ikke lovverket og tjenestene henger sammen, hun beskriver hvor maktesløse pårørende kan føle seg i det som oppleves som ekspertenes helsetjeneste. Dette står jo i skarp kontrast til Helseministerens visjon om å skape pasientenes helsetjeneste. Denne mammaen rører ved noe grunnleggende i rus og psykisk helse problematikken.

Hun ønsker av alle ting mer tvang, eller er det slik at hun ønsker rett tiltak for en datter i krise?

Å snakke positivt om tvangsbruk er absolutt ikke politisk «korrekt» for en brukerrepresentant. Men hadde jeg hatt en datter eller sønn som hadde rust seg massivt fra ung alder og hadde en destruktiv suicidal adferd ville jeg forventet at hjelpeapparatet brukte tvang.
Jeg tror ikke denne mammaen ønsker mer tvang, men hun er opptatt av at datteren skal overleve, hun ønsker et bedre lovverk og gode rammer slik at man kan holde på brukeren uten å bruke mer tvang enn nødvendig.

Jeg er en brukerrepresentant, vi skal representere dagens brukere og pårørende. For å kunne gjøre en god jobb trenger vi som brukerrepresentanter historiene til mennesker som møter systemet, vi skal løfte opp de gode historiene, men vi skal også peke på det som ikke virker. Slik som denne historien.

Som brukerrepresentant er jeg opptatt av at vi skal få tvangsbruk ned, vi skal lage tiltak og rammer rundt brukeren som gjør at tvangsbruk holdes på et minimalt nivå. I det perfekte samfunn skal det ikke være tvangsbruk.
Men jeg vet om flere brukere fra rusfeltet som sier at de ikke hadde levd i dag om det ikke var for tvangsinnleggelsen. De trengte det rommet som tvangsinnleggelsen gav, derfor er budskapet mitt;
Jeg ønsker meg absolutt ikke mer tvang, jeg ønsker meg rett tvang!

Rett tvang inkludere rammer og personal som er tilpasset pasientens behov og ikke systemets behov. Vi har i dag et lovverk som gir anledning til massiv tvangsbruk i psykiatrien, man kan belte-legge, tvangsmedisinere, ta fra telefon, skjerme over flere år om dette er nødvendig for liv og helse. Dette er tiltak vi kan ta i bruk for eksempel overfor den maniske pasienten som er til fare for seg selv eller andre.

Personlig synes jeg det er et paradoks at vi tvangsinnlegger og tvangsmedisinerer den pensjonerte maniske pasienten. Mens vi lar ungdommen uten grenser med en suicidal adferd ødelegge seg selv.
Kan det være slik at man mye oftere må vurdere bruk av frivillig tvang for unge ? Frivillig tvang er når ungdommen selv ønsker behandling, men gir institusjonen lov til å låse døra og holde tilbake når impulsene om rus kommer.

Er tvangsbruk det største overgrepet vi kan begå mot rusavhengige ungdommer eller kan det være slik at det største overgrepet er å la et ungt menneske seile sin egen sjø mens vi diskuterer etikk og autonomi? Trenger vi i rusfeltet en god diskusjon om når det er rett og bruke tvang, og under hvilke rammer denne tvangen skal skje?

Av | 2016-11-25T13:24:39+00:00 16. april 2015|Psykisk helse, Ruspolitikk|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. Line Sunde 16. april 2015 at 18:58 - Reply

    Hei. Jeg har selv mistet to av rusmisbruk i nær familie. Min bror ble bare 30 år gammel. Mamma ble 52. Bror var ut og inn av rusavvenningsklinikker og hadde støtte i familien på avvenning. Han falt alltid tilbake. Noen ganger tenker jeg at han ikke fikk rett hjelp, en riktig utstrakt hånd fra systemet. Jeg tenker at hadde han vært tvunget til å følge et skreddersydd opplegg, og godt ettervern, så hadde han kanskje vært reddet. Fordi han greide seg bra på klinikken, men falt ut da etterpå da han kom tilbake i det gamle miljøet. Og hvor var ettervernet??? Ingenting…………..Jeg er sikker på at vi kan redde mange flere om vi kunne tvangsinnlegge de som trenger det, og følge de opp godt.

  2. Line 16. april 2015 at 20:44 - Reply

    Tvang brukt riktig kan være både nødvendig, riktig og faktisk både trygt og godt for den det gjelder. Har selv vært tvangsinnlagt pga rus for mange år siden og er ikke i tvil om at det var med på å redde livet mitt. Det at jeg ikke kunne velge å dra gjorde innleggelsen min mye roligere og lettere når abstinensene kom og ikke minst så ga det meg tid til å komme meg skikkelig på beina igjen før jeg måtte ut å møte samfunnet igjen.
    Ja til fornuftig bruk av tvang for å redde liv!

Legg igjen en kommentar