Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Jeg må melde dette til barnevernet

Jeg må melde dette til barnevernet

Det har siste tiden vært fokus i media på at mange som jobber med barn ikke kjenner godt nok til meldeplikten. Jeg har meldt en del saker til barnevernet. Noen ganger har familiene fått god hjelp. Noen ganger har foreldrene nektet å ta imot hjelp.

Jeg må melde dette til barnevernet

barnevenBeskyldningene fløy gjennom rommet. Stemmene var høye og skingrende. Det var det vi kaller en sak med høyt konfliktnivå. Mor og far til Stine og Teodor var til mekling. De skulle flytte fra hverandre. Mor beskyldte far for å røyke hasj når han var alene med barna. Far beskyldte mor for å drikke for mye. Den ene vonde situasjonen etter den andre ble beskrevet.

Melde til  barnevernet?
Av og til må jeg ha mange tanker i hodet på en gang som mekler. Det var vanskelig å styre samtalen – samtidig som jeg måtte holde styr på egne tanker og reaksjoner. Hvor sant var det disse foreldrene beskyldte hverandre for? Hvordan oppførte de seg hjemme når de kunne skjelle hverandre ut på den måten med meg som fremmed til stede? Hvordan hadde Stine og Teodor det hjemme? Hvor mange ganger hadde de måttet høre på foreldrenes bråk? Skulle jeg melde dette til barnevernet? Hvordan ville foreldrene reagere hvis jeg tok det opp med dem?

 

Jeg tok det opp. Mor ble sint, rasende. Det var det dummeste hun hadde hørt. Hun slang døra hardt i og forsvant. Far ble sittende. Vi fikk en lang og god samtale. Jeg ringte barnevernet mens far ennå var der, og de kunne svare på hvordan de ville behandle meldingen fra meg.
Denne saken vet jeg utviklet seg bra. Barna fikk god hjelp fra barnevernet i det som var en vanskelig periode i foreldrenes liv.

Styrk  barnets rett til hjelp

Det har siste tiden vært fokus i media på at mange som jobber med barn ikke kjenner godt nok til meldeplikten. Jeg har meldt en del saker til barnevernet. Noen ganger har familiene fått god hjelp. Noen ganger har foreldrene nektet å ta imot hjelp. Det er en juridisk utfordring at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak selv om barneverntjenesten mener det er det beste for barnet. De som har makt bør se til at loven endres slik at barnets rett til hjelp blir styrket. Dette er også tatt opp i flere offentlige utredninger om barnevernet de siste årene, og et det er forslag om endringer ute på høring nå.

Noen ganger svikter motet

Jeg vet også om flere saker jeg ikke meldte fra om – og som jeg absolutt burde ha meldt. Motet sviket. Jeg var redd for å miste allianse med den voksne. Jeg var redd for sinne. Jeg var redd for å såre den voksne. Sjefen syntes ikke vi skulle gjøre det. Det var mange grunner. Det er ingen unnskyldning. Det er min skam.Jeg har meldt noen saker der jeg har tatt feil. Det var ikke så ille som jeg trodde. Det gjør ikke noe i ettertid. Men i de sakene jeg kunne ha gjort en forskjell ved å melde fra – og ikke gjorde det – de sakene angrer jeg på.

Lovgiverne må ta sitt ansvar og endre loven slik at barnet får rett til hjelp. Vi andre må også ta vårt ansvar og melde fra til barnevernet når vi kjenner til at barn lever i hjem som er preget av svikt i den daglige omsorg.

Av | 2016-11-28T14:25:03+00:00 20. november 2014|Familier og rusproblematikk|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. Elle Melle 21. november 2014 at 20:22 - Reply

    Vi ble meldt til barnevernet etter mekling pga. noen ugreie episoder som vi begge tok konsekvensen av og dermed gjorde at vi gikk fra hverandre med barnet hos meg. Vi samarbeidet bra om barnet og hadde ingen problemer å omgås. Meldingen ble dessuten sendt tre måneder etter vi var der siste gang.

    Det jeg reagerer på er at du skriver det skjer ingenting om det ikke tas videre. Jeg vet ikke om du er mamma, men for meg gjorde det absolutt noe å ha venting på innkalling fra bv hengende over meg. Det var et mareritt av sanne dimensjoner jeg aldri vil unne noen, en ubeskrivelig frykt i det dypeste av meg for å miste den mest dyrebare og nære, mitt eget barn som jeg elsker grenseløst. Saken ble henlagt omtrent i det vi kom inn døra men i denne perioden var jeg ikke den beste mammaversjonen av meg selv og denne frykten endret meg som person noe som var veldig sårt. Så tenk deg om er mitt råd, ikke ta forhastede beslutninger, du kan endre noens skjebne til det verre for den del..

  2. Anonym 21. november 2014 at 23:31 - Reply

    «Jeg har meldt noen saker der jeg har tatt feil. Det var ikke så ille som jeg trodde. Det gjør ikke noe i ettertid.»
    Beklager å måtte si det, men denne uttalelsen er utrolig lite reflektert. Intensjonen din er god, men du bør tenke GRUNDIG igjennom hva du gjør ved i anmelde noen og hvilke konsekvenser det har. Du fremstår (eller prøver) som moralens vokter og en som er så inderlig god og oppoffrende, men har du tenkt på de som blir feilaktig anmeldt? Og ikke minst de konsekvenser det kan få, BÅDE for foreldrene og barna. Har du tenkt at dersom naboer eller klassekamerater får vite om dette(og det er langt fra utenkelig på småsteder)?hvor lett er det ikke å bli mobbeoffer hvis barnevernet vurderer foreldrene dine? Og hva med andre foreldre som får vite det? Ikke sikkert alle foreldre er like gode og snille som man bør, og råder (eller nekter) sine egne barn å omgås barna til de som er anmeldt? «Det må jo være noe galt i slike hjem», og hvem vil vel at sine egne barn skal omgås og influeres av slikt?
    Det virker ikke som du har tenkt gjennom dette skikkelig, og «Det gjør ikke noe i ettertid» sier bare at det muligens er viktigere for deg å tilfredsstille ditt eget ønske om å (fremstå som?) å være god og snill er viktigere enn hva som faktisk er best for barna?

    • Liv Drangsholt 22. november 2014 at 09:10 - Reply

      Det er kommet et par nyttige kommentarer til bloggen. En blogg har en kort form og vil alltid være ganske unyansert. Når jeg har meldt saker til barnevern så er det heller uvanlig at det er etter en samtale. Vanligvis vil en kjenne bedre til familien, og det er viktig også å vurdere alternativene – er det andre tiltak som er aktuelle – vil familien samarbeide med barnevern frivillig. Jeg har mye erfaring for at det er veldig nyttig når vi får til et frivillig samarbeid, og det er det mange som er positive til. De synes kanskje ikke det er så lett å ta kontakt med barnevern selv. Barnevernets jobb er ikke hovedsakelig å ta barna ut av hjemmet – men å hjelpe slik at barna får det bra i de familiene de hører til. Mange familier får gode støttetiltak via barnevern, og når vi står i ferd med å melde en sak så er det veldig viktig å formidle dette. Til kommentaren med sladderen så er det min erfaring at det er andre episoder i familien som utløser dette, ikke selve meldingen til barnevern.
      Når jeg viser til saker jeg har meldt og tatt feil så har det jo aldri vært ubegrunnet, men barnevernet har vurdert at situasjonen har vært slik at det ikke var grunnlag for å gå videre med undersøkelse. Det er mange nyanser i disse sakene som jeg heller ikke kan få frem i en blogg. Det er jo ikke alltid jeg er enig i barnevernets vurdering. Men et par ganger har jeg faktisk erfart at det at alvoret er påpekt så sterkt har gjort at foreldrene også har sett egne problemer i annet lys og har gjort gode endringer på egen hånd.
      Det er alvorlig å melde en sak til barnevern. Det er det bra at dere understreker. Det føler vi nok alle på. Noen ganger er vi redd for konsekvensene det vil få for oss selv. Det er for så vidt et av mine hovedpoeng. Hvis jeg vurderer situasjonen som alvorlig for barna må jeg ikke la meg stoppe av at jeg er redd for at foreldrene blir sint på meg – eller at sjefen synes jeg handler feil. Da svikter jeg barna.

Legg igjen en kommentar