Vi ønsker oss en barneminister som tar barneansvar på tvers av departementer. En barneminister som ser viktigheten av barnefokus både i spesialisthelsetjeneste og kommuner, i barnehage og skole, i helse og sosial. Våre overordna innspill var følgende:
Behandling av den voksne må innebære et forebyggende perspektiv for neste generasjons barn
Det må utvikles forskrifter, veiledere og retningslinjer for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB,) som sikrer et godt arbeid med barn som pårørende. Når voksne søker hjelp for sine misbruksproblemer må behandlingstiltakene i mye større grad integrere hjelp også til barnet utover lovens minstestandard om informasjon. Når foreldre søker hjelp for sine misbruksproblemer, så har barna lidd i mange år. Barn bør være en prioritert gruppe i TSB.
Utredning av tiltak knyttet til vern av det ufødte barnet
Det er behov for en endring av lovverket på flere områder for bedre vern av det ufødte barnet. Svangerskapsperioden får lite fokus; nettopp i svangerskapet kan en hindre at barnet påføres skade, en kan fremme tilknytning og en kan hjelpe de kommende foreldrene med å etablere et trygt hjem for barnet. Det er viktig å understreke at «barndommen starter i mammas mage».
Barneverntjenesten må ha et tydelig ansvar for undersøkelse og tiltak for gravide
Vi erfarer at det ikke er samme faglige fokus på graviditetsperiode som spebarnstid. Barneverntjenesten kan i dag bare innlede samarbeide med gravide hvis den gravide samtykker. Vi ønsker derfor velkommen en utredning om hvilke tiltak som kan iverksettes for i større grad verne det ufødte barn mot rus, vold, overgrep og annen skade. Barnevernet bør få som lovpålagt oppgave å etablere kontakt og samarbeid med gravide rusmiddelmisbrukere.
Barneverntjenesten bør være tverrfaglig sammensatt
Barneverntjenesten bør være tverrfaglig sammensatt; leger, psykologer, pedagoger og helsesøstre bør inn i barneverntjenesten. Barnevernet jobber tidvis med svært tunge og komplekse saker, og trenger en faglig bredt sammensatt tjeneste.
Forståelsen av rusmiddelmisbrukets konsekvenser for samspillet i familien og for barnets psykososiale helsetilstand må økes i barnevernet
Ulike typer belastninger hos voksne gir seg utslag på ulike måter hos barn. Barnevernet må ha grundig kunnskap om rus, tilknytning og samspill. Hvordan den voksnes symptomer virker inn på foreldre/barn-samspillet må ligge i bunn når vurdering av tiltak skal foretas. Mange barn blir altfor lenge i risikofylte omsorgsituasjoner.
Barnevernet må gis virkemidler til å sette inn tiltak selv om foreldrene ikke ønsker det
Mange barn lever under marginaliserte omsorgsbetingelser hvor barnevernet opplever at foreldre takker nei til tiltak – dette bør lovmessig endres.
Tidlig intervensjon er ikke nødvendigvis kortvarige intervensjoner
Lang tids oppfølging i det kommunale hjelpeapparatet er ofte nødvendig. Barnevernet burde følge disse sårbare familiene i mye lengre tid, og ikke avslutte saken så snart de ser at ting fungerer i et kortere tidsperspektiv.
Det må øremerkes midler til forebyggende barnevern
Det bør settes av midler som blir øremerket forebyggende barnevern, slik at det ikke blir opp til det enkelte barnevernskontor å velge hva og hvordan de prioriterer dette arbeidet. Det er et mål å flytte fokus fra behandling til forebygging og tidlig innsats. Det vil spare penger på sikt; vi må heller forebygge barn enn å behandle syke ungdommer og voksne!
Dette er helt klart en riktig måte å tenke på, men det må ikke begrenses til rus alene. Rus i hjem hvor det er små barn, er bare en av mange ting som fører til utviklingstraumer. Statens kostnader på sikt, som resultat av traumatisert barndom, handler ikke bare om behandling. Slike barndomsskader er jo også årsaken til en stor del av kriminaliteten i landet. Dersom man ser på barndommen til innsatte i norske fengsler, er det veldig ofte komplekse traumer som ligger bak. En måte å lettere kunne identifisere slike problemer på et tidlig tidspunkt, tror jeg vil være å få «traumeforståelse» inn i opplæringen av barnehage personale. Jeg har vært og holdt foredrag for skoler og barnehager, og det er unntaksvis at de kjenner til dette begrepet.
Hei Tom, og takk for innspill. Jeg er veldig enig med deg i at dette ikke bare gjelder rus. Selv om vi ofte bruker rus som innfallsvinkel og eksempel i og med det er der vi har spesialkompetanse, understreker vi alltid at rus, vold og psykisk helse må ses i sammenheng. Ofte vet vi jo ikke hva det dreier seg om når barn og unge ikke har det bra og trenger vår hjelp. Og heldigvis samarbeider vi godt med både RVTS i Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – http://www.rvts.no) og RBUP Øst og Sør (Regionsenterne for barn og unges psykiske helse – http://www.rbup.no) om dette.
mvh
Rikke
Kjempefint, Rikke! Det er såå bra det dere jobber med! Skjønner at dere «brenner for saken». Det gjør vi på Farmen også. Stå på! 🙂
Hei. Jeg er et såkalt barn av en alkoholiker. Selv om jeg er 23 år har jeg også tenkt på hva som kan gjøre barnevernet bedre. Jeg mener at barneverntjenesten burde vært delt i to. Et barnevern og et foreldrevern. Disse to gruppene skal samarbeide. Men om et barn bor i et ressurssvakt hjem med en forelder som f.eks er alkoholiker og psykisk syk trenger hun behandling og oppfølging fra noen som kan hjelpe. Og barnet trenger et sted å være men foreldren er til behandling. Barnet trenger å få vite hva som skjer, og hvorfor. Det er ikke farlig å være ærlig med barn av….
Ved å dele etaten kan begge gruppene få hjelp, uten at det alltid trenger å føre til varig omsorgsovertakelse. Målet burde være så langt det er mulig at barn skal få vokse opp sammen med sine foreldre. Men da hjelper det ikke å flytte barn til fosterhjem, uten å sette inn tiltak som kan hjelpe foreldre med å bli friske. Det er i alle fall mine tanker, jeg er heldig som har en god fosterfamilie, men skulle også hatt et forhold til moren min.