Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Født med alkoholskade

Født med alkoholskade

Jeg har en hjerneskade fordi moren min drakk alkohol i svangerskapet, og det kan jo ikke behandles. Vet du noen plass familien min kan få hjelp?” Dette var en henvendelse vi fikk fra en kvinne på 18 år.

Født med alkoholskade

illustrasjon_unge_web (1)”Jeg er så lei meg for alle bekymringene jeg påfører foreldrene mine. Nå får jeg ikke lenger hjelp av psykologen min heller. Tror de har gitt meg opp. Jeg har en hjerneskade fordi moren min drakk alkohol i svangerskapet, og det kan jo ikke behandles. Vet du noen plass familien min kan få hjelp?” Dette var en henvendelse vi fikk fra en kvinne på 18 år. Jeg kaller henne Nina.

Nina er adoptert. Hun ble henvist barne- og ungdomspsykiatrien til utredning da hun var 14 år. Det var etter at hun hadde hatt veldig store problemer i skole og blant venner over lang tid. Hun ble sendt mellom barnevern, bup og habilitering. Da hun var 16 år fikk hun og familien beskjed om at lærevanskene og de sosiale vanskene skyldtes hennes biologiske mors alkoholbruk i svangerskap.

Vi får jevnlig liknende henvendelser. Det er som oftest fra fosterforeldre som savner skikkelig utredning av fosterbarnet, selv om de vet at biologisk mor har alvorlig rusproblem. Det er foreldre som etterlyser bedre oppfølging etter at barnet har fått diagnose. Det er også fra barnevern som ber om råd. Hvordan hjelpe familiene det gjelder? Alkohol er det rusmidlet som er mest skadelig for fosteret. Det er hjernen som er mest utsatt fordi hjernen utvikler seg gjennom hele svangerskapet.

Skader av alkoholbruk i svangerskap kalles ved en samlebetegnelse Fetal Alcohol Spectrum Disorder – FASD. Barn med FASD blir ofte misforstått i barnehage og skole fordi skaden ikke er synlig. Utfordringer som går igjen, og som lett kan føre til misforståelser er: De er flinke med ord, men har allikevel dårlig språkforståelse. De har problemer med tall og tid, kommer ofte for sent og har problemer med å disponere penger. De har problemer med å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Det medfører at de gjør samme feil om og om igjen. De har oppmerksomhetsproblemer, og klarer dårlig å forholde seg til sammensatte instruksjoner. De glemmer fort. Det som ble lært i går må repeteres i morgen. Mange barn med FASD har opplevd at de gjennom barneskoletiden har blitt oppfattet som vanskelige, late, upålitelige, den som splitter vennegjengen, uoppdragen osv. Det medfører mye lidelse for det enkelte barn, og for familien.

All forskning tilsier at beste hjelp for et barn med FASD er: Tidlig utredning og diagnose, helst før skolealder. At de får vokse opp i stabile hjem. At de får tilpasset opplæring i skolen. Det å sette diagnose innenfor FASD er vanskelig. Det medfører også store etiske utfordringer. FASD sier noe om årsak til skaden. Det er en mor som drakk alkohol i svangerskapet som har skylden. Begrunnelsen for at barnet skal utredes og diagnostiseres er ikke at vi skal fordele skyld. Begrunnelsen for en tidlig diagnose er at barnet skal bli forstått med de begrensningene det har, og at barnet skal få tidlig tilpasset hjelp. Barnet skal ikke bli misforstått som den upålitelige, men skal forstås som barnet med noen medfødte begrensninger.

Nina var godt kjent med at hennes mor hadde store rusproblemer. Mor var død da diagnose ble satt. Nina har vært opptatt av hvorfor ikke mor fikk bedre hjelp da hun var gravid. Videre lurer hun på hvorfor adoptivforeldrene hennes ikke fikk bedre hjelp og informasjon da hun flyttet til dem to år gammel. De offentlige hjelperne visste at mor ruset seg mye i svangerskapet. Hun måtte vente til hun var 14 år før dette ble utredet og de hun var nær fikk en annen forståelse for hvorfor hun var som hun var. Nå er hun 18 år, og hjelpeapparatet glipper igjen. Vi har laget et magasin der vi har samlet artikler og intervjuer om FASD. Vi har intervjuet de beste fagfolkene i landet på dette området, søsken og fosterforeldre. I magasinet finner du også oversikt over filmer og skriftlige veiledere for skole som er tilpasset norske forhold. Du kan laste ned magasinet her 

Trenger du flere får du magasinet gratis tilsendt ved henvendelse info@borgestadklinikken.no. NB Historien er noe endret for at Nina ikke skal kunne kjennes igjen.

Av | 2016-11-28T14:37:47+00:00 15. oktober 2013|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

8 Kommentarer

  1. Ronny Risdal 16. oktober 2013 at 08:28 - Reply

    Jeg synes den første setningen sier alt; «Jeg er så lei meg for alle bekymringene jeg påfører foreldrene mine». Slike uttalelser tror ikke jeg skyldes en fysisk alkoholskade. Jeg tror det skyldes at moren har gitt jenta «skylda» for alt som har gått galt i SITT liv. Sikkert også faren siden hun har dårlig samvittighet for begge. Hun har mest sannsynlig blitt oppdratt til å ha dårlig samvittighet hele tida for noe hun egentlig ikke har ansvar for. Det hun trenger er å lære seg å ta ansvar for det hun SKAL ta ansvar for og å plassere skyld og ansvar som IKKE er hennes der det hører hjemme.

    • ave 17. oktober 2013 at 22:38 - Reply

      Misforståelse?
      «Foreldrene» er vel i dette tilfellet fosterforeldrene jenta har vært hos siden hun var 2 år gammel.

      Det er jo ikke fostermor som har påført jenta alkoholskader, fosterforeldrene har ikke fått klar årsak-virkning sammenheng før etter utredning som startet da jenta var 14 år.

  2. Thorleif 16. oktober 2013 at 15:21 - Reply

    Når skal voksne snart forstå at det ALDRI er barnet som ER problemet!

  3. arild 16. oktober 2013 at 18:49 - Reply

    Det er mange forhold som bidrar til at ting blir som det blir. Jeg er egentlig IKKE så glad i spesialist helse tjenestene for de feiler stadig, men de har gode intensjoner, bare så det er sagt. Det er klart at et foster blir langt på vei hvordan mor lever. Enten det går på rus eller næringsopptak eller annet. Det som går igjen er at et individ får trygghet økonomisk, bistand om nødvendig på et tidlig tidspunkt i livet. Skole er ikke for alle, i den kjedelige formen. Det behøver ikke ligge noen sjelden, eller unik diagnose til grunn for å mislike seg i et klasserom for et barn/ungdom. Vi blir jo alle puttet i en mal og detter vi ut derifra så er det noe med oss, hehe og Huff. Det er forskjeller. Selvfølgelig finnes det også av og til tydelige og mindre tydelige tegn på at noe er galt. Sånn er naturen innrettet enten det er medfødt eller ervervet.

    • Thorleif 17. oktober 2013 at 12:12 - Reply

      Her skrives det at «spesial helse tjenesten har gode intensjoner» – men har den egentlig det? Jeg er enig om at hver enkelt lege, psykiater etc har en god intensjon, MEN, for meg kan det virke som om norsk helsevesen har til oppgave og få flest mulig av oss innenfor ett «A4-område». Og at dette om nødvendig betyr medisinering.
      «Skole er ikke for alle, i den kjedelige formen» skriver du også – du verden hvor enig jeg er, og dette er kanskje mitt beste eksempel på det jeg skrev over. Joda norsk skole har nok gått noe fremover, men fremdeles er det slik at dersom du ikke faller innenfor begrepet «mønsterelev», ja så skal du til BUP eller lignende for til slutt eventuelt å bli medisinert inn i begrepet. Problemet er at dagens skole definerer mønsterelev med ett barn som sitter stille og er rolig – ikke barna som faktisk tør (vil/kan) være søkende og av denne grunn ikke er ett rolig barn som sitter helt stille fordi noen (for ikke å være alt for slemme mot lærere så les skolen da…) tvinger de til at den norske skolen vet ikke bare best, men har også enerett på denne meningen….

  4. Liv Drangsholt 17. oktober 2013 at 09:43 - Reply

    Det er kommet flere reaksjoner som påpeker blant annet viktigheten av at vi ikke ansvarliggjør barna for voksnes handlinger. Dette er en viktig påpekning. Problemet for mange barn med FASD er at de har problemer med å lære seg blant annet en del sosiale «koder» . De gjør samme feil om og om igjen fordi de ikke så lett lærer av erfaring. Utfordringen er at de skalb li forstått utfra de medfødte begrensninger de har. Barn med FASD er veldig forskjellige – og det skal understrekes at mange er veldig kreative og har mye ressurser. Det er lettere å få frem disse ressursene når de får hjelp på de områdene de er svakest.

  5. Ola Høyem 17. oktober 2013 at 17:49 - Reply

    Her er det mye rart å lese! Barn som fødes av mødre med rusproblemer fødes med abstinenser og må behandles for dette umiddelbart! En rask og vellykket behandling begrenser vel noe av «senskadene» de er påført? Jeg skal være veldig forsiktig med å påstå noe her, fordi jeg vet for lite om dette. Det som bekymrer meg er at det også her letes etter «diagnoser»! Kanskje er det på tide å bevisstgjøre disse barna og støtte og veilede dem, gi dem varme og omsorg? Kanskje skal vi også «nedverdige oss» til å spørre disse barna om hva de føler og hvordan de selv ønsker å utvikle seg?! Uten at vi tenker over det,er det mange flere – spesielt alkoholikere – som føder barn uten at det regisreres av helsevesnet. Hva med disse? Skiller de seg ut? Jeg tror faktisk ikke det, og vi må kanskje begynne å fokusere på framtiden og «glemme litt» det utgangspunktet at noen behøver spesiell oppfølging eller om det er på tide å begynne å behandle alle likt?!

    • Liv Drangsholt 18. oktober 2013 at 07:14 - Reply

      Det er riktig at barn som har abstinenser rett etter fødsel får behandling for dette. Men dessverre er det slik at alkoholen kan påføre barnet skader som ikke kan behandles med tanke på varig bedring. Fysiske skader kan vi lettere behandle med operative inngrep og medikamenter, men en hjerneskade kan ofte ikke behandles. Barn med slik skade må få tilpasset oppfølging.

Legg igjen en kommentar