Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Bruk av rusmidler – et alvorlig folkehelseproblem

Bruk av rusmidler – et alvorlig folkehelseproblem

Vi liker å tenke at måten vi bruker alkohol på er et pluss for helsen vår, og ikke noe som belaster den. Men sett i et folkehelseperspektiv er bruk av rusmidler en alvorlig trussel mot folks helse her i landet.

Bruk av rusmidler – et alvorlig folkehelseproblem

Det er mange måter å «måle» folkehelse på. Dødelighet er en måte, men en metode som kanskje de fleste umiddelbart vil sette i sammenheng med folkehelse er hvorvidt vi har dårlig helse mens vi lever, og enda mer om vi har et funksjonsfall på grunn av denne sviktende helsa. Denne funksjonsnedsettelsen har vi nokså gode tall på, også fordi universitetet i Washington analyserer helsedata fra veldig mange land verden over. Norge inngår i utregningene.

Om vi fordeler antall år med funksjonstap på forskjellige risikofaktorer, vil bildet se slik ut:

bilde1

Her ser vi på antall levde år med funksjonstap pr 100.000 leveår. Kostholdsfaktorer er skyld i svært mye funksjonsnedsettelse, der fedme er den viktigste. Fordelt på de forskjellige sykdomsgruppene bidrar fedme med 1023 med funksjonstap av 100.000. Så får da også kosthold fortjent stort fokus i folkehelsearbeidet.

Rus får vanligvis ikke den samme oppmerksomhet i vår tenkning på folkehelse. Det er en alvorlig glipp. I denne oversikten ender alkohol på femte plass med 483 leveår med funksjonstap. Dette er i seg selv alvorlig. Men om vi legger til andre rusmidler, som alene står for 268 år med funksjonstap, blir den totale belastningen på vår helse i det daglige, altså ikke medregnet dødelighet, på hele 751 levde år med lidelse pr 100.000 leveår. Og da er belastningen som skyldes rus den nest største belastningen, rett etter overvekt. Den er større enn røyking, den er større enn diabetes, og den er større enn belastninger fra arbeidslivet.

Om russektoren ses under ett, blir altså diagrammet slik:

bilde2

Fortsatt er det levde år med funksjonsnedsettelse pr 100.000 leveår i befolkningen. Å overse rus som folkehelsefaktor blir derfor svært alvorlig.

I de utregningene som Universitetet i Washington gjør, inngår ikke det at rus også kan ligge bak deler av de andre, store risikofaktorene. Det er en dokumentert sammenheng mellom rus og røyking, en dokumentert sammenheng mellom stort alkoholkonsum og overvekt, mellom rus og partnervold, og rus er en kjent risikofaktor i det som blir belastninger fra arbeidslivet. Og slik kunne jeg fortsatt for flere av risikofaktorene som er listet opp i beregningene fra USA. Sammenhengene er vanskelige å tallfeste fordi det er så mange variabler i dette. Men om dette legges til den risikoen for folkehelsa som rusen isolert sett står for, vil rusens betydning for folkehelsa bli enda større.

Det er derfor rart at rus får så liten oppmerksomhet i folkehelsetenkningen når vi kan vise hvor viktig rusforebyggende arbeid er for helse og velvære. Helsedirektoratet er imidlertid opptatt av at rusproblematikken må tas på alvor også i et folkehelseperspektiv. Utfordringen blir å la kunnskapen om dette sildre ut til dem som i praksis arbeider med folkehelse i fylker og kommuner, slik at bevisstheten om rus ligger framme i bevisstheten når planer legges, og tiltak settes i verk.

Av | 2016-11-29T10:24:04+00:00 20. september 2013|Rus og samfunn|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. Liese Recke 21. september 2013 at 09:49 - Reply

    De mest interessante spørsmål her er nok anderledes end fremført. Til eks: hvem har besluttet at «helse» må utgjøre det viktigste mal for hva befolkningen – eller den enkelte – ønsker seg av livet? og hvem definerer hvordan vi skal måle «helse» ? skal vi virkelig primært se rusen som en forhindring for funksjonel effektivitet sådan som det ofte fremstilles i et folkehelseperspektiv? Rus er kommet for a bli – og bidrar til livskvalitet for mange. Vi trenger mer nuansert debatt.

    • Fred Rune Rahm 21. september 2013 at 11:10 - Reply

      Takk for kommentaren. Du peker på viktige sider ved dette. Rent biologisk er vi jo avhengig av evnen til rus, – i en eller annen form. Og jeg kan jo ikke si med sikkerhet at god helse mens man lever er et mål for alle. Men samtidig tror jeg nok at et liv med funksjonsnedsettelse (years with disability), som i dette tilfellet faktisk kunne vært forhindret, for de fleste vil oppfattes som noe som ikke er av det gode. Det gjelder på et personlig plan, men også på et makronivå vil dette være en belastning på det som inngår i begrepet «folkehelse». Mitt poeng er at den rusutløste funksjonsnedsettelsen skal få sin rette plass i et folkehelseperspektiv.
      Samtidig er jeg enig i at rusdebatt kan bli for unyansert. Det blir ofte enten for eller imot, eller rettere «min standard er alltid den rette», mens «den annens standard alltid er den gale».
      Du reiser spørsmål som går langt ut over dette blogginnlegget, blant annet det at vi tar begreper og mål for gitt. Vårt liv, og vår verden, er jo multi-dimensjonal, og et svar som kan være rett fra et ståsted, kan være mindre åpenbart om utgangspunktet er et annet.
      De merknadene du presenterer gjelder forøvrig ikke bare for rus, men for så mange sider ved livet. Så igjen: Takk for en innsiktsfull kommentar.

Legg igjen en kommentar