Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Barn ber ikke om å bli flyttet fra foreldrene

Barn ber ikke om å bli flyttet fra foreldrene

Vi ser at mange barn i vanskelige familieforhold selv påtar seg ansvar som egentlig hører til voksenverdenen. Blant annet ser vi at barn forsøker å beskytte den ene forelderen mot den voldelige forelderen.

Barn ber ikke om å bli flyttet fra foreldrene

Alvorlig jente sort hvitt liteI sommer kom det nok en gang opp en sak i mediebildet som dreide seg om barnevernet sin håndtering av en vanskelig familiesituasjon. Konklusjonen fra den ansvarlige kommunen var til slutt at barna ikke selv hadde bedt om å bli flyttet fra foreldrene sine, og derfor mente de å kunne forsvare at de ikke hadde grepet tydeligere inn overfor denne familien.

Med ujevne mellomrom ser vi at ulike privatpersoner fronter barnevernsaker i media. Dette er selvsagt ett av de temaene som selger godt. Her finnes ingredienser av sosialpornografi og grafsing i andre menneskers ulykke. Katastrofebildene tegnes rått og brutalt og barnevernets håndtering svartmales.

For oss som av og til får innsyn i slike saker fra innsiden, er det tydelig at sakene er mye mer nyanserte enn det som kommer fram i media. Imidlertid kan selvsagt barnevernet sjeldent forsvare seg i slike mediasaker. Her skal plikten til å verne om konfidensielle personopplysninger alltid veie tyngst. Derfor kommer som regel ikke barnevernets syn på saken fram.

I den saken jeg nå refererer til, vet offentligheten imidlertid litt mer. Saken ble nemlig gransket av fylkesmannen, og fylkesmannens publiserte konklusjon var en kraftig refs av barnevernets håndtering av saken. Kommunen ved barneverntjenesten hadde ikke undersøkt saken godt nok, de hadde ikke satt inn tilstrekkelige hjelpetiltak, og heller ikke vurdert barnas omsorgssituasjon godt nok. Dette må vel kalles flengende kritikk av kommunens barneverntjeneste? På tross av dette forsvarte kommuneadvokaten saksgangen i barnevernet med at barna selv ikke hadde ytret ønske om å bli flyttet vekk fra foreldrene.

Her er det viktig å sette seg inn i barnet situasjon i en familie. Små barn er fullstendig prisgitt sine omsorgspersoner. Uansett hvordan barnet har det i familien sin, kan det være vanskelig for dem å se at de kan få det bedre andre steder. Barn har en kollektiv familieforståelse, på den måten at de ikke kan se seg selv adskilt fra familien. De klarer ikke selv å se at de har en egen identitet utenom den de har gjennom sin familie. Uten familien sin, er barn i eget perspektiv overlatt til seg selv, og er dermed i praksis hjelpeløse. Dessuten ser vi at mange barn i vanskelige familieforhold selv påtar seg ansvar som egentlig hører til voksenverdenen. Blant annet ser vi at barn forsøker å beskytte den ene forelderen mot den voldelige forelderen.

Barn med rusavhengige foreldre prøver å opprettholde familiens fasade, eller sørger for å slukke stearinlys og låse dører, slik at det ikke skal skje en ulykke. Disse barna vil være redde for hvordan det skal gå med mor eller far dersom de ikke er der for å passe på. Mange av de jeg har blitt kjent med gjennom mitt arbeid innenfor rusfeltet forteller om hvor vanskelig det er å både være redd for og sint på den forelderen som du også er veldig glad i. I rusfamilier opplever barna ofte at foreldrene har minst to ulike personligheter, en i edru tilstand og en helt annen når de er ruset. Denne dobbeltheten er tydelig hos mange som har vokst opp i rusfamilier. De kan oppleve å få kjærlighet og tilhørighet selv om familiesituasjonen er fullstendig kaotisk, med både mangel på vanlige nødvendigheter som mat, klær og tilsyn og også ofte med voldelige episoder.

Selv om det er bra at barneverntjenesten i Norge nå har fått understreket sin forpliktelse til å undersøke sakene bedre, blant annet ved å snakke med barna i familiene, kan en altså ikke forvente at barna selv ber om å bli flyttet vekk fra foreldrene. Uansett hvor vanskelig de har det i familien sin, vil de som regel ikke be om det selv. Allikevel vet vi at mange av de barna dette gjelder, i ettertid kan si at barnevernet skulle ha grepet inn og overtatt omsorgen, mye tidligere.

Ansvaret for slike avgjørelser kan vi ikke legge på barna, det er de voksne og hjelpetjenestene sin forpliktelse å ta slike vanskelige valg.

Av | 2016-11-29T14:22:08+00:00 13. september 2013|Familier og rusproblematikk|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. RITA IVERSEN 15. september 2013 at 21:15 - Reply

    jeg leste stykke og det er jo ikke bra for et barn og bo hjemme når begge foreldrene ruser seg, det kan være så lite at de jobber, så fasaden ser bra ut, men dette er noe som vil slite både sykisk og pykisisk på barna,de holder munn for lojaliteten til foreldrene, da bør bv følge godt med før de griper inn. de gjør feil ved gripe inn for tidlig også, men dette er vanskelig og vite når det er det rette tid og gripe inn, selv synes jeg lærerne, eller en barne har tillit til kan være den bv bør snakke snakke med han/hun for og høre hva barne sliter med, de bør i noen tilfeller heller hjelpe familien . det er til det beste for barna men i noen tileller må de gripe inn og ta barna ut fra foreldrene, jeg har selv sett barn gå skolen mens for, ligger hjenme så ruset de ikke vet at barne er på vei til skolen, da har jeg tenkt er lærerene må være så blind de ikke får noe med seg.. ikke deres feil de har mange de skal følge opp. bv dere har en vanskelig jobb, men la barna få ha mer kontakt med foreldrene en 4ganger i året 6timer, barna uansett trenger de se foeldrener, mer en det dommerne gir de, jeg håper bv vil jobbe mer med gi de foreldrene som de ser her er det mulighet barne kan komme hjem igjen, eller så har du de som det bare er 1 av foreldrene som ruser seg, da bør bv gi barna mye mer tid, jeg ser de har en tøff jobb. hilsen en som har følt bv på kroppen i mange år, som jeg i dag føler de har ødelakt det fine forholde jeg og min sønn, som var mamma gutt i7år no føler jeg bv har vært med og få han mot meg, men mest kommer der fra fosterfamilien, og det er tungt for en mor, kansje han trenger noen år. lett er det ihvertfall ikke for noen, bv må huske en ting selv om de driter i de voksne de har fokuse på barne , men de nå lære og høre på hvorfor de ruser seg og hjelpe de så tror jeg det kan hjelpe bv. det ble litt mer en jeg hadde tenkt meg lykke til ting tar tid

Legg igjen en kommentar