Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Å være søsken til en rusmisbruker- av gjesteblogger Siv Merethe Myhra

Å være søsken til en rusmisbruker- av gjesteblogger Siv Merethe Myhra

Søsken til rusmiddelmisbrukere, som ikke selv har utviklet rusmiddelproblemer, får ikke så ofte oppmerksomhet. Jeg fikk selv større forståelse for hva søsken sliter med da jeg møtte flere av dem i min kliniske praksis.

Å være søsken til en rusmisbruker- av gjesteblogger Siv Merethe Myhra

Ved Borgestadklinikken har vi gjennom mange år hatt egne behandlingstilbud for pårørende til rusmiddelmisbrukere, og gruppen søsken som ber om hjelp, øker. Kanskje henger dette sammen med at det er mer åpenhet og mindre tabuisert å be om hjelp for rusrelaterte problemer.Alle søsknene jeg har møtt har lært meg noe om hva slags konsekvenser det kan få og ha en bror eller søster med rusmiddelproblemer.

Opplever å bli glemt

En fellesnevner er at de på mange vis ofte føler seg oversett og «glemt» Mange søsken klarer selv å rydde opp i de vansker de møter når en bror eller søster får rusmiddelproblemer, men de som ber om hjelp sliter med mange slags problemer.

Ved at foreldrene har måttet konsentrere seg så mye om det barnet som misbruker rusmidler, forteller mange unge søsken om følelsen av å bli oversett av mor og far. Søsken opplever at viktige begivenheter i deres eget liv kommer i andre og tredje rekke. Bekreftelse og opplevelsen av å bli sett er ikke der. Bråk og uro skaper følelser av utrygghet og uforutsigbarhet. De forteller om frykt for å møte på bror eller søster i rusa tilstand, og også å bli utsatt for appeller og trusler fra rusa søsken. Mange søsken forteller også at de kunne oppleve strenge sanksjonerte beskjeder om og ikke fortelle ting til foreldrene. Noen sier de ofte unnlot å fortelle at de hadde søsken med rusmiddelproblemer. Ofte skammet de seg, og var redde for hva andre tenkte og trodde om dem.

Mye frykt

Søsken forteller også ofte om egen dårlig samvittighet. De blir selv fanget inn i det rusrelaterte samspillet, hvor det å forsøke å hjelpe bror eller søster blir en viktig mekanisme. De kan også være redde og styrt av frykt for hva som kan skje om de ikke fortsetter å hjelpe. Frykt for å miste en bror eller søster i en overdose, er overhengende for de fleste. Mange strekker seg langt utover det som er hensiktsmessig.

Maktesløshet

Den tredje type problemer vi ser søsken sliter med er at de ofte opplever å måtte stå i trykket fra foreldrene, som i sin fortvilelse forventer at søsken skal være med å hjelpe. Det kan være vanskelig over tid å se en mamma som sliter seg ut, og som bortforklarer og unnskylder, og som også kanskje hjelper på måter som bidrar til at det barnet som ruser seg lettere kan fortsette. Mange forteller om fedre som blir maktesløse og fortvilte, og noen har måttet gå i mellom når det har blitt krangler.

Terapi nytter

Mine erfaringer etter møter med søsken i terapirommet er at det hjelper å dele tanker og følelser. Det hjelper å plassere følelsen av ikke å strekke til og føle seg oversett. De ønsker å finne tiltak som kan hjelpe bror eller søster ut av misbruket, men det kan være et nyttig perspektiv å se nærmere på hvordan hjelpen har fungert. Hvilke grenser skal de sette for seg selv i fremtiden? Min erfaring er at søsken som søker terapi har nytte av dette, de finner nye perspektiver og måter å leve videre med det å være søsken til en rusmiddelmisbruker.

Gjesteblogger Siv Merethe Myhra har bakgrunn som familieterapeut ved Borgestadklinikken, og har jobbet både med rusmiddelmisbrukere og pårørende. Nå er hun spesialkonsulent og doktorgradsstipendiat ved vårt kompetansesenter.

Av | 2017-10-17T14:46:29+00:00 10. april 2013|Pårørende|Skriv en kommentar

8 Kommentarer

  1. Siv R. B 10. april 2013 at 15:13 - Reply

    Hei
    Jeg vil bare si at det er fantastisk flott at dette blir tatt opp på nettet og blir litt mer normalisert. Rusavhengighet er en sykdom, og det må vi jo bare akseptere. Rusen fører ofte med seg flere psykiske sykdommer.
    Jeg er selv mor til en gutt som tok overdose da han var 21 år, han har fem søsken, 3 av disse er mine og 2 på farssiden, og det har ikke vært noe lett for de. Men heldigvis har det vært mye åpenhet rundt min sønn, og vi prater ofte om han. Som om han skulle vært her blandt oss.
    Men til tider har det vært utrolig vanskelig å takle dette med rusmisbruk. Heldigvis så slapp mine barn å se storebroren sin veldig rusa, det var helst jeg som gjorde det.

    Men, utrolig bra at det blir gjort noe med pårørende til rusmisbrukere. Mine fikk ikke mye hjelp fra samfunnet, og det gjorde ikke jeg heller.
    Dette er 5 år siden nå.

    Siv

  2. Hilde E. Holm 10. april 2013 at 15:19 - Reply

    Hei!Takk for at du deler noen av dine tanker og erfaringer som mamma. Dere har hatt store belastninger som familie, flott at dere kan støtte hverandre og være åpne. Vi på Borgestadklinikken har gode erfaringer med hjelpetilbud til pårørende, både til foreldre, samslivspartnere og søsken. Rusmisbruk rammer en hel familie. Gode tanker til deg og dine.

  3. j 10. april 2013 at 19:15 - Reply

    Flott at det settes søkelys på dette temaet. Søsken og pårørende blir ofte litt glemt i all viraken . Det er også utrolig stigmatiserende for familien å ha en rusmisbruker i familien,desverre er vi ikke kommet lenger. Det er også viktig å få fram at rusmisbruk ikke bestandig skyldes en dårlig oppvekst eller familiebakgrunn…….

  4. Hilde E. Holm 10. april 2013 at 20:19 - Reply

    Ja, mange kan oppleve skyld og skam fordi de er pårørende til en rusmisbruker. Et av målene våre for å ha denne bloggen er å være med å bekjempe tabuene. Jeg håper at når vi skriver om temaet og belyser ulike sider ved det å være rusmisbruker og leve nær en misbruker, så skaper det mer forståelse i samfunnet og blant folk flest. Takk for tilbakemeldingen din!

  5. Wenche Hoem 10. april 2013 at 21:18 - Reply

    Bra at det dette løftes fram-

  6. Karn-Anne Løbersli 11. april 2013 at 10:41 - Reply

    Takk for at dette problemet blir tatt opp i et slikt fora som veldig mange er deltakere i. Som mor til en rusmiddelavhengig har jeg kjent veldig ofte på følelsene av å svikte de andre barna mine og barnebarna. Det krever så mye energi å stå i en stadig redsel for hva som vil skje med det barnet som misbruker rusmidler, at en blir syk og medavhengig uten å greie å gjøre noe med situasjonen. Min oppfordring er å søke hjelp hos dyktige fagfolk og kanskje også be om å få være med på pårørende-uker på en rusinstitusjon. Godt å være sammen med andre som er i samme situasjon. Det har vært alt for lite fokus på søsken i de familiene som blir berørt.

    Karn-Anne

  7. Maya 18. april 2013 at 18:44 - Reply

    Takk for deling! 🙂 Jeg har en blogg og ville gjerne delt den med dere! Handler om mitt liv som pårørende til rusavhengig! http://rusenoglivet.com/ Gi gjerne tilbake melding på hva som kan bli bedre eller evt ideer til temaer å ta opp! Mvh Maya

  8. Merete Almås 24. april 2017 at 13:59 - Reply

    Søsken blir lett glemt …

    Jeg blogger om å være pårørende til rus og avhengighet, målet med bloggen er større åpenhet og forståelse for hvordan det er å være pårørende til rus og avhengighet! Sjekk den gjerne ut http://www.kaospilotenmerete.blogg.no

Legg igjen en kommentar