Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Barndommen starter i mammas mage

Barndommen starter i mammas mage

Men Marius ble født med en alvorlig alkoholskade. Mammaen hans har drukket tett gjennom hele svangerskapet. Konsekvensene for lille Marius er enorme, og det er det som berører Åse.

Barndommen starter i mammas mage

Close up of baby's foot in mother's hand

Telefonen ringte et par timer etter arbeidstid slutt. Det var Åse. Hun er en av de dyktige og engasjerte helsesøstrene jeg møter gjennom jobben. Åse var tydelig fortvilt. Ellers er ikke Åse en av dem som ringer etter arbeidstid.
Hun startet også med å beklage dette. Men, – som hun sa: ” Det går så inn på meg. Jeg må bare snakke med noen om det”.

Åse jobber i en middels stor kommune på Sørlandet. De har nylig fått en ny innbygger. Det er lille Marius, som bor i fosterhjem. Marius er bare fire måneder gammel. Han ble født fem uker før termin, og har bodd de to første månedene på sykehus. Fire uker har han bodd hos sin mor, Tuva, og nå har han bodd fire uker i fosterhjem. Åses jobb som helsesøster er blant annet å følge opp at han får de vanlige kontrollene på helsestasjonen.

Men Marius ble født med en alvorlig alkoholskade. Mammaen hans har drukket tett gjennom hele svangerskapet. Konsekvensene for lille Marius er enorme, og det er det som berører Åse. Han har allerede vært gjennom en stor operasjon på grunn av defekt tarm. Men det er andre ting som er vanskelige nå. Han takler ikke berøring. Han kan ikke som andre barn trøstes med kroppskontakt. Han gråter og gråter, timevis. Det er vanskelig å få i han mat. Han må ha det stille rundt seg, og helst skal han ikke utsettes for mye sanseinntrykk. Enda kan han ikke møte på kontroll på helsestasjon. Når han skal til Åse må det planlegges godt slik at han ikke må vente på venterommet. Hjernen hans takler enda ikke så mye inntrykk av lyder og farger på en gang.

Åses spørsmål er: Hva gjør jeg, hvordan kan jeg hjelpe, hvor lenge varer dette, er det noe trøstende jeg kan si til fosterforeldrene, det går vel over?

Dessverre er det ikke så lett å finne noen trøstende ord til alle de som er blitt glad i, og berørt av lille Marius vanskelige start i livet. Av alle rusmidler er det alkohol som er mest skadelig for utviklingen av barnets hjerne under graviditet. Skader på hjernen kan ikke opereres.

Beste hjelpen Marius nå kan få er at fosterhjemmet får god veiledning og oppfølging, slik at han slipper å bytte fosterhjem. Et trygt og stabilt hjem er beste behandling. Åse forteller at fosterhjemmet får god hjelp. I denne kommunen er det mange flinke fagfolk i habiliteringstjeneste, bup, barnevern – og så Åse da. De har dannet ansvarsgruppe. De er alle berørt, og de følger den lille familien tett.

Men hvor var hjelpen da lille Marius enda var i mammas mage?

Hvorfor var det ingen lege eller jordmor som oppdaget at Tuva, hadde et alkoholproblem? Marius var ikke planlagt, og Tuva var veldig redd for om hun ville klare morsrollen. På første kontroll som gravid slo legen fast – ”du vet vel hvor skadelig alkohol er for fosteret, så du drikker vel ikke du”. Da var det ikke lett for en engstelig ung kvinne og si at hun hadde noen vanskelig netter hun ikke klarte å holde seg unna alkohol. Alkoholen døyvet bekymringen. Et glass var ikke nok for å finne roen for noen timer, sove noen timer.

Det var først fire uker før fødsel at jordmor spurte henne om hun var deprimert, og da kom tårene og hele historien. Da var det for sent.

Marius må leve et liv preget av store begrensninger. Tuva erfarte at hun ikke klarte å ha omsorg for et barn som krever så mye. Det er vondt, ekstra vondt er det når hun vet at det er alkoholen som har skadet han. Hun må leve med den sorgen resten av livet.

Men hvorfor fikk ikke Tuva hjelp da hun var gravid? Hvorfor var det ingen som tok seg tid til å snakke skikkelig med henne om alle bekymringene?

Vi har nå gode kartleggingsskjema til bruk i svangerskapsomsorg som kan brukes for at alle gravide skal få tilbud om hjelp hvis de har problemer med alkohol, depresjon eller blir utsatt for vold. Her finner mer opplysninger om Opplæringsprogrammet Tidlig inn.

Tidlig inn er et opplæringsprogram som blir arrangert over hele landet. For mer informasjon kontakt ditt regionale kompetansesenter rus.

Jeg anbefaler også seminar om barn skadet av rus i svangerskapet i Sandefjord 17. april. Seminaret er gratis.

Nb Fakta i historien er noe redigert for at personene ikke skal gjennkjennes.

Av | 2016-11-29T09:52:42+00:00 13. mars 2013|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. Sook Buer 17. mars 2013 at 02:43 - Reply

    Hjelp! Når helsesøster Åse er så engasjert, frustrert og bekymret – hvorfor foretar hun ikke hjemmebesøk som helsekontroll av spebarnet?! Så slipper barnet den store påkjenningen av å dra til helsestasjonen. Flott at man har dannet tverrfaglig ansvarsgruppe, men her må man kanskje også tenke noe utenfor de tradisjonelle rammene.

    • Liv Drangsholt 17. mars 2013 at 08:22 - Reply

      Åse har vært på hjemmebesøk. Beskrivelse av besøk på helsestasjon var lagt inn for å ilustrere hvor utfordrende hverdagslige situasjoner er for familien.

  2. Tonje Myrene 24. mars 2013 at 20:42 - Reply

    Det er trist at det ikke ble oppdaget at mor hadde de problemene før.. Men det jeg tror Marius hadde trengt mest, hadde vær moren sin. Han går nok gjennom en stor depresjon, og det å kunne sett og fått berøring av mor under oppsyn noen timer i uken, som en overgang til fosterhjem ville muligens hjulpet ham å få en myk overgang til fosterforeldre. Mulig også det hadde hjulpet mor og fått en myk start på morsrollen, og støtteapparater rundt som hadde gitt henne den styrken til å starte på nytt. Dette er en utrolig trist historie… Det berører så mange fler enn vi tror, og det er viktig å kunne hjelpe så godt vi kan allle mann.

  3. Liv Drangsholt 26. mars 2013 at 09:06 - Reply

    Enig med deg – viktig at både mor og barn blir godt ivaretatt ved overgang til fosterhjem. Heldigvis ser av at mange barnevern er flinke til å lage myke overganger.

  4. oddmund harsvik 27. mars 2013 at 09:44 - Reply

    Et viktig blogginnlegg, som jeg gjerne trykker i Gatemagasinet Klar?

  5. Liv Drangsholt 27. mars 2013 at 16:22 - Reply

    Det er veldig fint om innlegget kan brukes i annen sammenheng – så fint om dere kan bruke det i Gatemagasinet klar.

  6. Marita 27. mars 2013 at 21:09 - Reply

    Fint med nye tiltak som kan være med på å fange opp rus problemer. MEN det som er så trist, er at jeg tipper få vil tørre å inrømme at de har et problem, siden samfunnet, mange leger, helsesøstre, jordmødre osv kjapt kan ha en nedlatende holdning til mennesker med rusproblemer. Barnevern kan bli involvert, og man risikerer uten grunn å bli fratatt omsorgen. (les UTEN grunn) … Og derfor tror jeg beklageligvis at noen ikke vil tørre å stole på at det går ann å få HJELP… Mange som ber om hjelp blir ofte straffet steden for hjelp. Det er trist, og her tror jeg det er mye som burde gjøres. Gi folk en sjanse, til å TØRRE og spør om hjelp 🙂

    Har hørt for mange triste historier fra mennesker som ber om hjelp, og får straff isteden ..

    • Liv Drangsholt 28. mars 2013 at 08:23 - Reply

      Det er viktig det du påpeker – alle må behandles med respekt. Det er alltid en grunn til at en utvikler et rusproblem. I noen kommuner ser vi heldigvis at de er i ferd med å bygge opp veldig gode tiltak for både gravide og småbarnsforeldre. Andre kommuner har en stor jobb å gjøre på det området. Når vi på kompetansesenteret er ute og underviser om dette tema pleier vi alltid å understreke at «ingen skader sitt eget barn med vilje».

Legg igjen en kommentar