Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
/, Graviditet og rusproblemer/Ungt par med flere voldsdommer – foreldre om fire uker.

Ungt par med flere voldsdommer – foreldre om fire uker.

Stine er 18 år, Ronny 27. De er uten fast bolig. Det blir en gutt, og han skal hete Lukas. Det er lite gjort klart for lille Lukas som snart skal inn i livet. Det er ikke så lett ”å bygge rede” når en ikke har noe fast hjem. På hospitset er det mye uro, og dårlig plass til barneseng og stellebord. Det meste av engangsbidraget fra NAV er gått til pappas rus.

Ungt par med flere voldsdommer – foreldre om fire uker.

Pregnant woman

Jeg ble konsultert av Stines behandler på ruspoliklinikk. Han var opptatt av hvordan han kunne samarbeide med barnevern for å forberede Lukas sin fødsel.
Men kontakter han barnevernet nå så bryter han norsk lov. Stine og Ronny vil ikke gi sin tillatelse til det.

Jeg håper en politiker, eller andre med makt leser denne bloggen.

Jeg erfarer at det er lite kjent at det ufødte barn ikke er omfattet av Lov om barnverntjenester. Skal vi samarbeide med barnevern før fødsel er vi avhengige av foreldrenes samtykke. Det er ikke alltid vi får dette samtykket.

Stines behandler er veldig bekymret for lille Lukas sin utvikling før fødsel.
Hva med medisinene mot angst og depresjon som Stine ikke tør slutte med, selv om det er usikkert om det kan påføre Lukas skade?
Hva med blåmerkene – er historiene hun forteller om fall sanne?
Behandler er bekymret fordi Stine aldri kommer alene til samtale. Får hun ikke lov?
Behandler kan ikke kreve å snakke med henne alene.

Behandler som kjenner Stine over tid tror hun kan bli en god mamma. Hun har klart å kutte ut rusen. Hun har mange ressurser. Hun har ikke vært lenge i rusmiljøet. Hun har en dom som ikke er av så alvorlig karakter. Hun kan få god støtte i eget hjem. Men da må hun ta imot foreldrenes hjelp.

Men behandler har ikke tro på Ronny som far. Kontroll er et vanskelig tema i livet hans. Han har kontroll over Stine, over rusvenner som skylder penger og over egen mamma.
Men det er de små tingene i hverdagen som gjør at Ronny mister kontroll, over eget sinne og over egne handlinger. Han har sittet inne lenge for alvorlige voldelige handlinger. Han er for hekta på rus. Han kan bli farlig for et lite nyfødt barn. Det er tvil om han er farlig for Lukas også nå.

Vi har et godt hjelpeapparat i Norge.
Vi har en veldig god jordmorutdannelse. Jordmor er en fantastisk ressurs i forhold til å hjelpe de kommende foreldre til å jobbe med tilknytning til barnet som er ”under utvikling”. God tilknytning gir mye bedre vern for skade. Men jordmor må få ekstra tid. Å bygge relasjoner tar tid. Stine møter ikke til ekstra timer hos jordmor.
Vi bygger ut familiesenter som kan gi god råd og veiledning, og utrede omsorgsevne når det er nødvendig.
Vi har for noen grupper gode institusjonstilbud. For noen er den tryggeste starten i livet sammen med mamma og pappa på institusjon.

Men vi kan ikke påtvinge den lille familien denne hjelpen nå.

Men så fort Lukas er et barn i barnevernlovens forstand, når han er født, da må saken meldes til barnevernet. Og da må ting skje fort.

NOU 2012:5 – ” Om bedre beskyttelse av barns utvikling”, kommer med flere anbefalinger for bedre vern av ufødt barn.

En av anbefalingene som jeg vil gjøre spesielt oppmerksom på lyder slik:
”Utvalget ber om at det igangsettes et arbeid med å sikre et bedre vern av ufødte barn mot vold, overgrep, smitte og annen skade som kan forhindres gjennom bedre rettsvern og bedre hjelp fra de offentlige etater.”

Offentlige utredninger har ofte mange gode anbefalinger som aldri blir fulgt opp.
Jeg håper” noen med makt” vil se til at denne anbefalingen blir fulgt, og det litt raskt.

Barndommen starter i mammas mage.
Graviditeten er en periode barnet kan bli påført skade som begrenser resten av livet

Obs. jeg har gitt denne lille familien fiktive navn, og omskrevet historien noe slik at de ikke blir gjenkjent.

Av | 2016-11-29T09:47:57+00:00 17. desember 2012|Barn i rusfamilier, Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

Kommentarer

  1. Anita KD Aniksdal 17. desember 2012 at 20:18 - Reply

    hei!

    Takk for at du skriver om dette. Det er mange dilemmaer. Men det ufødte liv burde ha en egen «human right » organisasjon som satte alle disse dilemmaene på dagsorden. Hvordan beskytte et ufødt levende liv
    for vold mot seg og moren? Jeg mener at her burde fagpersoner ha rett og plikt til å sende bekymringsmelding til barneverntjensten på lik llinje som når barn er født. Kan man altså ikke gjøre det?

    • Liv Drangsholt 17. desember 2012 at 22:26 - Reply

      Desverre så kan man ikke sende melding om «gravid familie» til barnvern hvis den gravide ikke samtykker til det. Det er bla fordi barnvernloven bare omfatter barn som er født. Hvis den gravide har rusproblemer og ruser seg på en måte som kan skade barnet så kan en melde til den etaten i kommunen som har ansvar for arbeid med rusproblemer – men de kan heller ikke melde til barnevern før barnet er født.

      • JennyK 20. desember 2012 at 22:23 - Reply

        Man kan sende bekymringsmelding til barnvern når det er ufødt. Det vi gjør er å legge inn meldingen som ufødt, og åpner undersøkelse når barnet er født. Så for all del meld til barnevernet, så kan de starte undersøkelse når barnet er født. Barnevernet kan også tilby samarbeid med foreldrene før fødsel, dersom de ønsker og samtykker dette.

  2. Ragnhild Leite 17. desember 2012 at 21:13 - Reply

    Så godt at du tar opp dette tema, Liv. Denne bloggen kan du sende til Inga Marte Thorkildsen. Det er på tide at barneloven endres til å omfatter det ufødte barnet når det er snakk om vold og rus.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 06:24 - Reply

      Fint at dere i RVTS er med og deler. Barnevernloven skal jo justeres nå snart – så det er jo muligheter for snarlige endringer.

  3. Jan Aarskog 18. desember 2012 at 13:16 - Reply

    Ser at det er ruspoliklinikken som har henvendt seg og antar i fht resten av skrivet at mor har eller har hatt et rusproblem, uansett tar hun så mye medikamenter at klinikken er bekymret for fosterets helse. I så tilfelle vil Lov om sosialtjenesteloven gjøre seg gjeldende og da «§ 6-2 a. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere. Der heter det at: «Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak» Sak i fht dette må i såfall opp i Fylkesnemnda for sosial saker. I slike saker som over kan også barnevernet gjøre vedtak om at barnet skal holdes tilbake på sykehuset der det blir født under en undersøkelse av foreldrenes omsorgskompetanse.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 16:50 - Reply

      Meg bekjent er vi det eneste landet i verden som kan tvangsinnlegge gravid rusmiddelavhengig hvis det er «overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade». Jeg har jobbet i avdeling for tvangsinnlagte gravide, og det er min erfaring at det i mange saker er et godt tilbud. Men det er vanskelig for de som skal fremme sak for Fylkesnemnd å sannsynliggjøre at det er «overveiende sannsynlig» at barnet blir skadet av rusmidler. Skadelig bruk av andre medikamenter er ikke omfattet av loven. Heller ikke vold mot den gravide gir grunnlag for å «ivareta henne» ved en innleggelse.
      Når kvinnen er tvangsinnlagt på grunn av bruk av rusmidler som kan skade fosteret er vi også avhengig av hennes godkjennelse for å innlede samarbeid med barnvern. Som oftest får vi til det – men det kan ta lang tid – og vi har ofte ikke god tid i slike saker.

      • Linda 18. desember 2012 at 20:49 - Reply

        Jeg jobber selv med gravide rusavhengige, og har ikke samme erfaring som det du viser til at det er vanskelig å sannsynliggjøre at barnet blir født med skade. I mange saker har sosialtjenesten så god kjennskap til den gravide og hennes rushistorikk, at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon der. Det foreligger også mye dokumentasjon på at rusmidler generelt er skadelig for fosteret.
        Det fins også de gravide som selv tar kontakt med sosialtjenesten når de oppdager at de er gravid og selv ønsker en tvangsinnleggelse, evt frivillig behandling. De blir de også innlagt etter veldig kort tid.
        Sosialtjenesten er ikke avhengig av kvinnens godkjenning for å sende melding til barnevernet om hennes graviditet, da det foreligger meldeplikt i saker der en er bekymret for barnet.

  4. Hilde Sedolfsen 18. desember 2012 at 14:05 - Reply

    Trodde Norge var kommet lengre enn 80 tallet,da vi bare behandlet pasienter.Det er jo så i tiden å være forebyggende.Hvorfor er det ikke tatt tak i denne problemstillingen før?Og hva nå?Det som er bra,er at det skrives sort på hvitt om denne saken.Den er nok bare helt vanlig historie,dessværre.Og skulle absolutt vært mer belyst.Men veldig bra at den har fått et bilde…VIKTIG!Håper mor og barn klarer seg.Ingenting hadde vært bedre.Når det gjelder far.Ja,han er et selvstendig individ og må ta egne valg alene.Rusen eller familien.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 16:35 - Reply

      Det er heldigvis mange kommuner som har gode tiltak fra fødsel og oppover – men jeg har inntrykk av at betydnningen av forebygging av skader i graviditet ofte blir glemt i faglig sammenheng. Jussen og regelverket er komplisert. Det er en meldeplikt til kommunens helse- og omsorgstjeneste hvis den gravdie ruser seg på en måte som kan skade barnet – men også denne meldeplikten er lite kjent.

  5. Magne D. Antonsen (VG) 18. desember 2012 at 14:22 - Reply

    Hei Liv!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 16:36 - Reply

      Takk skal du ha. Det er veldig bra at VG hjelper til med å sette fokus på et veldig viktig tema.

  6. Inga 18. desember 2012 at 15:12 - Reply

    Jeg vet at sånne barn får beskyttelse, kjenner en fortvilet ruset mor som gråt etter sitt barn i alle de år jeg kjente henne! Barnet er elsket men i en håpløs situasjon med en ruset mor! Ungen ble tatt fra henne ved fødselen! Stygt gjort synes jeg, og jeg har hørt hennes gråt!!

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 16:42 - Reply

      jeg er enig med deg i at det er et viktig poeng at vi også tar vare på foreldrene. Noen ganger er det helt nødvendig at barenvernet overtar omsorgen ved fødsel. Vi kan ikke «sjangse» med et nyfødt barn. Men foreldrene må også få tilbud om hjelp til å mestre rusproblemet på sikt.

    • E 18. desember 2012 at 23:27 - Reply

      Skulle barnet blitt der for å lindre hennes sorg, og dermed tapt selv??

    • M 19. desember 2012 at 15:48 - Reply

      Seriøst Inga, DU vet ikke hva du prater om når du sier stygt gjort!! Jeg hadde gitt min høyre hånd for at noen hadde hatt anstendighet til å fjerne meg fra den situasjonen. Jeg var fullstendig hjelpeløs på den tiden og sliter som bare det med de bivirkningene det følger med å vokse opp i et rusmiljø! Du burde skamme deg over å ikke ta barnas parti!
      Det går faktisk ann å bli nykter, jeg har sett det opptil flere ganger! Noen voksne setter seg selv forran barnet/barna de satt til verden. Husk at å få barn er et privilegium, ikke en menneskerett! *frustrert

  7. Lily 18. desember 2012 at 17:57 - Reply

    Håper jeg som jurist i fremtiden kan jobbe med å lette situasjonen for disse barna før de kommer til verden. Blant annet ved å endre lovverk og praksis slik at barna er beskyttet fra starten av! Et uskyldig nyfødt barn fortjener bedre enn dette her..

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 18:08 - Reply

      Så bra at du som jurist ønsker å engasjere deg. Vi trenger flere faggrupper på banen.

  8. Line Karlsvik 18. desember 2012 at 18:14 - Reply

    Dette rørte meg dypt! Jeg har sendt link til bloggen din oppover i systemet, så får jeg håpe partiet mitt løfter denne problemstillingen snarest. Mvh Line Karlsvik, Kristiansund

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 18:23 - Reply

      Så bra at du sender bloggen videre til noen som har mulighet for å påvirke endring av loven. Takk skal du ha.

  9. Heidi 18. desember 2012 at 19:14 - Reply

    Blir så utrolig provosert av å lese slikt. Trenger ikke utdannelse for å skjønne at fremtiden til denne uskyldige gutten blir ødelagt. Hvor mange ganger har vi ikke hørt hvor skadelig det er for barn å vokse opp med foreldre som ruser seg eller er voldelige???Men det er jo selvfølgelig nok en gang Norge på sitt beste…To voksne som ikke engang er i stand til å ta vare på seg selv, skal få lov til å ødelegge et barns oppvekst, ved å ha retten til å nekte å ta imot hjelp. Hvor mange ganger har vi ikke lest rørende historier fra personer som lurer på hvorfor ingen grep inn, eller alle visste men ingen sa noe?? Nå må dette tullet ta slutt. Ingen skal ha lov til å ruse seg, med barn tilstede. Alle som har barn, vet at det er en 24 timers jobb. Det krever at man er oppegående og tilstede for barnet hele døgnet. Det er ikke MULIG hvis man er påvirket av rus!!!Få opp øynene og se realiteten.

    Er det barna vi skal beskytte, eller skal vi sy puter under armene på voksne selvstendige mennesker som velger å ruse seg, forsømme barna sine, eller utøve vold mot dem. De voksne har et valg, det har ikke barna!!!!For meg er ikke Norge verdens beste land å bo i, så lenge barna våre kommer i 2. rekke…

  10. Jada 18. desember 2012 at 19:20 - Reply

    Jeg håper virkelig at dette barnet blir overlatt til barnevernet umiddelbart etter fødsel! Det er det eneste riktige og det beste for barnet!

  11. Jane 18. desember 2012 at 19:28 - Reply

    Det ufødte barnet har rettsvern i Helse og omsorgstjenesteloven. NAV kommune er pliktet til å gripe inn når de er kjent med at det ufødte barnet er i fare. Alt helsepersonell har opplysningsplikt til NAV kommune. Det skal først forsøkes frivillige hjelpetiltak, dvs ut av hospits, frivillig avrusning for mor først og fremst, ikke obligatorisk for far. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til at hun holder seg rusfri skal det vurderes tvang frem til barnet er født. Det er masse hjelpetiltak innimellom dette og samtidig med dette som skal benyttes. Dersom noen er i nærheten av denne moren så gi NAV beskjed.

    Lovhjemmelen er rettet mot barnet, men mor må ha det bra for at barnet skal ha det bra.
    Mange av disse mødrene har vært på tvang, og det er sikkert mange som mener noe om det. Men det er ingen mødre som er forbanna for at barna deres er frisk når de blir født.

    Alle kan sende melding til barnevernet før barna er født. Det kalles nødrett.

    Det er absolutt mulig å hjelpe disse barna/mødrene/fedrene.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 21:09 - Reply

      Det stemmer at helsepersonell har meldeplikt til den etaten i kommunen som har ansvar for rustiltak hvis gravid ruser seg på en måte som tilsier at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Dette er noe forskjellige organisert fra kommune til kommune. Noen ganger er det egne avdelinger for rus, andre ganger er det NAV helsepersonell skal melde til. Men det er kun hvis den gravide bruker rus at det er innført meldeplikt. Hvis de kommende foreldre feks er meget psykisk ustabile eller det er snakk om vold er det ikke meldeplikt.

  12. Linda K. 18. desember 2012 at 19:34 - Reply

    Inga en rusavhengig er ikke i stand til å ivareta seg selv, hvordan kan hun ta seg av et barn? Jeg vet og et tilfelle hvor nyfødt ble tatt fra mor. Det er rett og rimelig. Alle barn har rett på en trygg og god oppvekst/ fremtid.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 21:13 - Reply

      Enig med deg – barnets sikkerhet og barnets beste skal gå først. Men graviditeten er også en periode som kan gi grunnlag for store endringer i en persons liv. Heldigvis er det en del som klarer å slutte med rus. Men da er en avhengig av massiv hjelp både under graviditet og i lang, lang tid etterpå. Noen ganger må barnet plasseres i fosterhjem rett etter fødsel.

  13. Jane 18. desember 2012 at 19:37 - Reply

    LIv Drangsholt, det er lov å melde til barnevernet før barnet er født selv om du ikke har samtykke.
    Det er ikke vanskelig å dokumentere overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Du får dokumentert hva mor bruker av rusmidler gjennom urinprøver. Du tar det du finner og slår opp i felleskatalogen. Dersom du er i tvil får du en generell uttalelse fra en barneklinikk om skadevirkninger på fosteret. Barneklinikker er veldig behjelpelig med dette da det er de som tar imot de skadde barna med abstinenser.

    Jeg har jobbet med de gravide mødrene de siste 5 årene. Jobber i NAV kommune

  14. Solfrid 18. desember 2012 at 20:06 - Reply

    Selv om barnevernet ikke kan formelt opprette sak før barnet er født, så kan da vel helsepersonell melde bekymring allerede under svangerskapet? I slike tilfeller er det også naturlig å melde fra til Fødeinstitusjonen slik at de kan følge ekstra med, og evt melde bekymring til barnevernet etter fødselen, evt helsestasjonen som skal følge opp familien ved vanlige spedbarnskontroller. Helsepersonell er ikke så «handlingslammet» som det fremlegger her.

    Hvis Stine alltid har følge av Ronny til kontroller, så bør jordmor/lege be henne komme alene, eller sende ut Ronny på gangen. Ikke uvanlig at partner er med på undersøkelser, og helsepersonell bør signalisere at det er vanlig at helsepersonell bestemmer at partner kan måtte vente på venterommet. Ingen big deal det.

    Det er uheldig i artikkelen her at teksten kan tolkes slik at det problematiseres at Stine bruker antidepressiva. Svært mange gravide bruker medisiner for sykdommer som oppsto før de ble gravide eller som oppsto før svangerskapet. Noen har diabetes, noen har leddgikt, noen er hjertesyke, noen har angst, astma, psoriasis, etc etc.

    Også kvinner som ikke er helt friske, får barn. Noen burde kanksje ventet til de ble friske, eller sykdommen gikk over i en rolig fase, men som kjent er ikke alle svangerskap planlagte. Og selvsagt må syke fortsette å bruke de medisinene de trenger for å holde seg symptomene i sjakk.

    Legen som skriver ut medisinen til en gravid sjekker selvfølgelig om det er trygt å bruke medisinen, om det finnes alternative preparater for samme sykdom som det finnes bedre data på at er trygge, og om medisinen bør avsluttes før fødslen. Selvsagt bør gravide bruke minst mulig medisiner, men det er legens ansvar å vurdere nytte opp mot risiko.

    Kanskje Stine tvert imot hadde hatt nytte av mer antidepressiva hvis det kunne hjulpet henne til å innse at samliv med en rusmisbruker ikke er bra for henne og babyen? I tillegg bør selvsagt jordmor som møter henne si ifra til henne om bekymringene, og samarbeide med fastlegene til Stine og Ronny. Ronny bør få hjelp til avrusing slik at han faktisk har en mulighet til å være en god far.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 21:18 - Reply

      Beklager hvis det kan tolkes slik at jeg kritserer gravide som bruker foreskrevne medisiner. Selvfølgelig skal den gravide følge legens råd. Men når det gjelder noen antidepressiva anbefaler legen nedtarpping fordi det er noe usikkert om det aktuelle preparatet kan skade barnet. Stine fulgte ikke rådet, men antidepressiva er ikke noe rusmiddel. Hun sluttet med rus, og det var veldig bra.

      • Maria 19. desember 2012 at 15:37 - Reply

        Det er jo ingen sjanse for at Stine og Ronny får beholde sitt barn. Hvorfor skal Nav kommune gi de falsk håp om at de skal få beholde barnet hvis de slutter å ruse seg? Jeg kjenner ei som har mista to barn til fosterhjem. Da hun mange år senere skulle ha ett barn til (hun synes selv det er synd at hun ikke rakk å ta abort) ble forledet til å tro at hun hadde en sjanse til å beholde dette barnet etter gjentatte negative rus prøver hadde bevist at hun ikke ruset seg lengre. Ble barnet allikevel tatt fra henne samme dagen det kom til verden på fødestua. Ikke 24 timer samvær på sykehuset fikk hun engang. Da jeg ringte jenta på fødestua sa hun at hun ble bedt om å gå!!!!!!!!!!!!! Og at hun da hadde ringt psykologen sin for å hente henne da hun ikke hadde noen som var med henne.

  15. Linda 18. desember 2012 at 20:41 - Reply

    Det er NAV sosialtjenesten som har ansvar for gravide rusavhengige og det ufødte barnet! Etter barnet er født, overføres ansvaret til barneverntjenesten.

  16. Marie 18. desember 2012 at 20:45 - Reply

    Håper denne mammaen for god hjelp til å bli rusfri , vi skal ikke legge hånd på henne,jeg har mange venner som har ruset seg ,men som i dag er rusfri å har omsorg for barna sine. 🙂

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 21:22 - Reply

      Viktig perspektiv. Alle saker er forskjellige. Helsepersonell må vurdere hver sak for seg. Noen klare å legge om livet i graviditet. Tilknytning til det ufødte barn er viktig. Noen ganger er det grunnlag for at en av foreldrene kan beholde omsorgen for barnet hvis de får god hjelp.

  17. Jane 18. desember 2012 at 21:51 - Reply

    Legemidler kan også brukes som rusmidler. Det er svært mange som bruker medikamenter foreskrevet av lege, men som ikke kan bruke dette under graviditet. Det må da seponeres i samsvær med lege og da gjerne under observasjon av helsepersonell. Dette gjelder også personer som ikke bruker legemidler som rusmiddel – feks kvinner som bruker sterke medisiner for ulike plager/sykdommer.
    Vi melder selv om det handler om psykisk ustabile personer. De kan også sette seg i en situasjon der det er fare for barnet. Det handler om nødrett. Bør brukes mye mer etter min mening. Dersom mor lever farlig – med eller uten rus er det liten sannsynlighet for at hun klarer å ta vare på seg selv/barnet.
    Jeg har også liten tro på at barnemor er rusfri og lever på hospits sammen med barnefar som er i aktiv rus. Kommunen har her ansvar uansett for å utrede saken. Minste minimum er urinprøvekontroll. Det kan kommunen forlange – i denne saken er det grunnlag for det. Kommunen har ansvar for å følge opp uansett hvordan den er organisert. Det er loven som regulerer dette ikke organisering av kommunen.

    • Liv Drangsholt 18. desember 2012 at 23:01 - Reply

      Det er nok noen som definerer det som nødrett, men vi kjenner også eksempler på helsepersonell som har fått refs fra fylkeslege for å melde gravid til barnevern. Selv har jeg fått saker i retur hvis jeg ikke har ordnet med skriftlig samtykke til samarbeid.

  18. Jane 18. desember 2012 at 21:55 - Reply

    Og en annen ting:) det er min erfaring at det er mange leger som skriver ut legemidler til gravide kvinner som åpenbart er skadelig for barnet. Det er ikke nødvendigvis kvalitet for barnet selv om det er en lege som foreskriver.

    Legemidler er i mange tilfeller – ikke alle – svært skadelig for barnet. De nye retningslinjene knyttet til LAR og gravide er et glimrende eksempel på dette.

  19. Lilly 18. desember 2012 at 22:58 - Reply

    Offentlige instanser eller andre trenger ikke tillatelse/samtykke til å sende en bekymringsmelding vedr. et ufødt barn, men for at barneverntjenesten skal kunne starte en undersøkelse så må mor samtykke til dette så lenge barnet ikke er født……etter barnet er født trenger ikke barneverntjenesten lengre samtykke fra foreldrene til å igangsette en undersøkelse etter loven…. vedr. rus eller mistanke om rus så er det lov om sosialtjenesten som gjelder. Sosialtjenesten kan da tvangsinnlegge eller sette i gang andre tiltak som eks. rustester av den gravide….. og som det skrives lengre oppe så har som regel NAV disse personene som regel innenfor sitt system fra før av hvis det er snakk om rus…..

    Foreldre eller vordende foreldre ønsker som regel det beste for sitt barn….og det er mange vordende foreldre som samtykker til hjelpetiltak fra barneverntjenesten i svangerskapet……for alle er ikke barneverntjenesten så skremmende…… barneverntjenesten vil iverksette tiltak så snart barnet er født, før den tid ligger det overordnede ansvaret hos sosialtjenesten når det gjelder rus.

  20. Jane 18. desember 2012 at 23:15 - Reply

    Jeg hadde ikke meldt bekymring til barnevernet grunnet at hun var gravid, men en bekymring knyttet til omsorgssituasjonen til barnet som kommer eller bekymring for kompetansen til foreldrene.

    Dersom barnevernet sender en bekymringsmelding i retur så hadde jeg tatt saken ett nivå opp. Kan ikke se at det er innenfor faglig forsvarlig håndtering av saken.
    Barnevernet kan ikke gjøre noe med saken så lenge barnet ikke er født. Men de kan forsøke å komme i dialog med den gravide kvinnen og planlegge hjelpetiltak til etter fødsel. Som regel handler dette om redsel fra den gravide sin side. Den gravide kan si nei til tilbudet om samarbeid inntil barnet er født. Men ser ikke at det er hensiktsmessig at barnevernet er ukjent med saken inntil barnet er født.

  21. Ole Olsen 19. desember 2012 at 04:35 - Reply

    Dersom han ikke kontakter barnevernet bryter han norsk lov. Alle har et selvstendig ansvar for å varsle om forhold som kan utløse tiltak efter 4-12 eller 4-24 i bvtl. Dette ansvaret og plikten til å varsle uavhengig av lovgitt taushetslikt i de enkelte profesjonslover er eksplisitt presisert. Du er også strafferettslig personlig ansvarlig om du ikke melder og oppgir din kilde. Håper det blir straffesak, og at du og denne behandleren får svi!

  22. Kari Synnøve Sandhåland 19. desember 2012 at 08:20 - Reply

    Stakkars liten gutt sier nå eg hvis han skal vokse opp med disse foreldrene . Et barn trenger omsorg og trygghet fra starten av . Sånn som foreldrene blir beskrevet så ser ikke jeg at de kan ta omsorgen for barnet når det blir født . Håper helsepersonell sender bekymringsmelding til barnevernet . Heldigvis har nå barnevernet mulighet til å sende foreldrene på et behandlingshjem , i mange tilfeller med barnet . En må jo vurdere hva som er best for barnet her . Er selv 3 barns mamma og det river meg i hjertet å lese slikt .

  23. overgrepsfolka 19. desember 2012 at 09:41 - Reply

    Dette er bare tant og tøys! Dersom liv og helse står i fare er det god mok grunn til å bryte taushetsplikten.

    Skal banne på at denne bloggeren er barnevernspedagog eller sosionom. Forakten overfor mennesker som ikke er «bra nok» oser og maktbegjæret for å ta kontroll over andre mennesker stinker lang vei. Jeg blir bare kvalm og nedtrykt over bloggerens sinnelag. Barnevernspedagoger og sosionomer (som ofte har stillinger hvor de ut i fra skjønn rår over andres liv) har 77% høyere hyppighet med å ha en historikk med traumatisert barndom/egenomsorgssituasjon. dvs. et er folk som selv har hatt det vanskelig og som, etter å ha kommet på rett kjøl selv, nå skal herske over andre (fordi andre har hersket over dem tidligere).

    Ingen er mer fanatiske enn f.eks. tørrlagte alkoholikere, ex-narkomane osv. Det er de samme mekanismene som når fattige får mye penger – det er om å gjøre å vise mest mulig. Det blir ytterlighetene som råder, ikke den gylne middelvei.

    føler bare avsky av disse maktsyke menneskene som ødelegger for andre.

    Enkelt illustrert: Hva kommer det av at de aller aller fleste av norges innbyggere ikke konsulterer Barnevernet? Hvorfor er ikke barnevernet en institusjon som man tør å søke råd hos? Alle foreldre vil gjennom sine barns oppvekst en eller annen gang føle seg fortvilet eller rådløs – likevel er det ingen som ringer Barnevernet om råd..

    Alle 1. gangs foreldre er usikre, hvorfor er det ikke naturlig å ringe Barnevernet og spørre seg til råds?

  24. […] under overflaten for å få fram skamfølelsen over hvordan vi som samfunn tillater at vi da som nå har et foreldrevern fremfor et barnevern som svikter barn som har det […]

    • Liv Drangsholt 19. desember 2012 at 10:41 - Reply

      Jeg er veldig glad for at denne bloggen har satt i gang en veldig viktig debatt. Et blogginnlegg er nødt til å bli noe unyansert, og jeg forstår godt reaksjoner på at den aktuelle saken jeg beskriver kunne vært håndtert annerledes.
      Men hovedpoenget mitt er:
      Vi har et lovverk som ikke i god nok grad verner det ufødte barn mot skade.
      Når det gjelder oppfølging av gravid med rusproblemer har vi et rundskriv fra 1995, som er lite kjent og ikke er justert etter dagens lovverk.
      Hvis den gravide har et rusproblem som gjør «det overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade «, så har helsepersonell meldeplikt til kommunen/helse- og omsorgstjenesten/NAV (forskjellig organisert i de forskjellige kommuner) – men gravide som ikke ruser seg men har en livsførsel som på annen måte kan skade det ufødte barn er ikke omfattet av meldeplikt.
      Et ufødt barn er ikke et barn i barnevernlovens forstand. Bare dersom mor samtykker kan barnverntjenesten iverksette tiltak i form av hjelpetiltak.
      Disse forhold er drøftet i NOU2012:5, Bedre beskyttelse av barns utvikling.
      Utvalget har flere anbefalinger som jeg håper blir fulgt opp. Viser spesielt til følgende:
      – Helse- og sosialtjenesten bør i lov pålegges et ansvar for å varsle barnverntjenesten om gravide som har en livsførsel som kan skade det ufødte barn
      – Det bør igangsettes et arbeid med å sikre et bedre vern av ufødt barn mot vold, overgrep, smitte og annen skade som kan forhindres gjennom rettsvern og bedre hjelp fra offentlige etater

  25. Leon Bashir (@BashirLeon) 19. desember 2012 at 09:53 - Reply

    Så bra skrevet Heidi der oppe! Jeg blir også veldig provosert. Gjør noe ikke bare skriv dette. Disse menneskene burden ikke få en sjansje med mindre hun ikke kommer seg BORT fra barnefar og får hjelp av barnevern døgnet rundt. Det finnes bo alternativer i Norge med barnevern til stede mens du skal komme deg på bena som en tidligere rus avhengig og lære deg å bli en mor. Men sånn situasjonen er nå så ta fra hun barnet fra han er født for ellers er jeg redd for at om 4 uker så leser vi i vg at nyfødt baby «gjenglemt», «slått, sparket» til døde, «glemte å gi baby mat». Disse menneskene er ikke i stand til å ta vare på et nyfødt barn. Hvor mange ganger skjer ikke dette. Jeg bor i Oslo, jeg ser mye rart tro meg. Men når du ser unge jenter men nesten nåla i armen og knekk i knærne og barnevogna så vidt i hånda. Hvor er barnevernet da??? Politiet?? Nei gjør noe, hadde jeg nå visst hvem dette gjaldt så hadde jeg rappotert det, og det er bare tull man kan melde til barnevern om ufødt barn.
    Hilsen nå en opprørt leser.

  26. Renate 19. desember 2012 at 11:23 - Reply

    Så flott at du skriver denne bloggen Liv ! Det er helt forferdelig å lese dette men det er jo så viktig å få en diskusjon på det, Jeg tok meg den frihet til å poste bloggen din på facebook siden til Jens Stoltenberg. Hvem vet, kanskje han vil lese den ?

  27. Pels 19. desember 2012 at 11:41 - Reply

    Lukas : = Christoffer anno 2020 ? Rystende at ikke ett ufødt liv beskyttes bedre i vårt «fantastiske» velstands samfunn.

  28. Anita berntsen 19. desember 2012 at 12:30 - Reply

    Et ufødt barn er usyldig og ufrivelig tvingt inn i en tragisk situasjon, barnet som er i magen trenger riktig næring, og gode omgivelser allerede før det er født både psykisk og fysisk. Det beste for kvinner uansett alder er at det har det bra selv før de går inn i et svangerskap. Men når «skaden» alikevel har skjedd så håper jeg jenta får den hjelpen hun trenger for å bli en god mor, alle barn forkjener å få en trygg og god oppvekst, og helst sammen sin biologiske mamma.. Ønker mor og barn all lykke i femtiden..

  29. Maria 19. desember 2012 at 15:21 - Reply

    Ingen nevner noe om moren. Jeg vil at vi alle skal tenke litt på denne moren og hva hun må igjennom av helvete etter å miste ett barn til barnevernet pga sin kjæreste. Med en annen ressurssterk kjæreste hadde kun fått beholde sitt barn og ikke leve med ett stort hull i hjertet resten av livet. Jeg synes barnevernloven må kunne hjelpe foreldre til en bedre hverdag for dem selv og barn. Slik at alt er utprøvd før barnet blir tatt hånd om. Definisjonene på rusmisbruk er jo så mangt også.

    • Liv Drangsholt 19. desember 2012 at 15:25 - Reply

      Viktig poeng. Noen ganger er situasjonen slik at en mor eller far må velge mellom barnet eller kjæresten. Den ene av foreldrene kan ha godt grunnlag for å bli en god omsorgsperson alene hvis han eller hun tar imot hjelp.

  30. Ine 19. desember 2012 at 15:42 - Reply

    Viktig å sette fokus på! Det er ikke foreldrene som har rett på barnet sitt men barnet har rett på trygge og omsorgsfulle omgivelser! Alle skal få sjanser i livet og som foreldre, men barn er født uskyldig og skal ikke lide i en oppvekst fylt med usikkerhet, dårlige rammebetingelser og dårlige livsvalg tatt av «omsorgspersoner»

  31. Thomas Nilsen 19. desember 2012 at 18:38 - Reply

    Håper det ordner seg for det involverte. Men et flott innlegg som setter fokus på et viktig samfunnsproblem:)

  32. Nina Julianne 19. desember 2012 at 22:03 - Reply

    Utrolig bra innlegg !
    Jeg var ikke klar over at det først er etter fødselen man kunne melde til barnevernet uten den gravides tillatelse, som mange skriver over meg her, så trenger barnet beskyttelse også før det er født (og da tenker jeg på evt. skader som kan påføres både av mor selv, far og andre i nær tilknytning til mor!).
    Har hatt et fag om vår moderne barndom der foreleser har fortalt at det har vært snakk om at det i barnevernet skal bli en talsperson for barna. Dette synes både foreleser og vi som har vært tilstede er helt bak mål, når barnevernet faktisk er til FOR barn og ikke foreldrene. Det er rett og slett blitt mer et foreldrevern. Det er faktisk slik at FNs Barnekonvensjon er overordnet Norges Lover, slik at man kan gjøre det man kan for barnet og BARNETS BESTE. Barn har rett til liv og utvikling i følge konvensjonen (og i dette tilfellet viser mor at hun tenker på dette), noe som virker som det er satt i fare ut i fra hvordan far oppfører seg.
    Drar ikke alle under en kam, men sånn man har sett bl.a. i media den siste tiden, så er det flere tilfeller hvor barn burde ha blitt fjernet fra foreldrene og tilfeller hvor barn og foreldre faktisk er GLAD for at de ble fjernet fra foreldrene. Vi har selvfølgelig tilfeller med omsorgssvikt der barna også opplever dette hos fosterforeldre osv., men dette føler jeg i dette tilfellet blir en litt annen diskusjon.
    Jeg har ikke selv barn, men det inntrykket jeg får av mine egne foreldre og andre foreldre rundt meg, er at de vil gjøre alt de kan for at barnet skal ha det best mulig, og er den beste løsningen at barna at de blir fjernet fra foreldre eller at en eller begge foreldre får begrenset tid med barnet, så vil jeg tro at foreldre som ønsker det beste, vil la dette skje og ikke utsette barnet for unødvendig fare. Jeg kan bare se for meg hvordan jeg ville tenkt som mor, og det jeg sitter igjen med nå, er at jeg heller vil bli mistenkt for noe, for så at det blir bevist at jeg ikke har gjort noe gale, enn at noen skal tenke for mye på meg og mine følelser, og at dette fører til at mine barn blir skadet på en eller annen måte.
    Som utenforstående kan man ikke si så altfor mye om denne saken, da det nok ikke er 100 % likt som sitausjonen til personene den er basert på, men når behandler ikke stoler på fars evne til å være far, så burde man ikke vente og håpe på at han er en god far som ikke slår barnet sitt og kjæresten sin. Vi har alt for mange historier om hvordan det har gått med barn (og deres foreldre) fordi man har tenkt litt for mye på de «stakkers» foreldrene og hva som vil skje om man fjerner barna og ikke hva som vil skje med de stakkers barna om man lar vær (jmf. Christoffer-saken).
    Er klar over at det finnes flere sider av en sak og det finnes mange forskjellige situasjoner, dette er bare hva jeg tenkte da jeg leste gjennom første gang.

  33. Leser 19. desember 2012 at 22:17 - Reply

    Takk for et godt og lærerikt innlegg om vanskelig tema!

  34. Marianne 20. desember 2012 at 00:13 - Reply

    Jobber i barneverntjenesten og vil minne om at de som kjenner til denne familien har meldeplikt dersom de er bekymret for forholdene omkring det ufødte barnet. Dersom foreldrene ønsker hjelp / tiltak vil barneverntjenesten og andre instanser kunne samarbeide for å få dette til.
    Det er altfor mye foreldrevern i dette samfunnet og jeg synes det er trist at ikke flere våger å stå frem og kontakte barneverntjenesten når dette er nødvendig.

    • Liv Drangsholt 20. desember 2012 at 09:02 - Reply

      Det er veldig hyggelig at denne bloggen har skapt så mye engasjement. Takk for veldig inspirernde tilbakemeldinger. Kompetansesenteret på Borgestadklinikken har sendt både innspill og høringsuttalelse til NOU 2012:5 Om bedre vern av barns utvikling. Her tar vi opp noen av de samme forhold som i bloggen, bl annet ønske om å få mulighet til å melde sak til barnvern uavhengig av taushetsplikt også i graviditetsperioden. Vi har lagt ut innspillet vårt og høringsuttalelsen på hjemmesiden vår http://www.borgestadklinikken.no.

  35. taushetsplikt 20. desember 2012 at 09:08 - Reply

    Dere i helsevesenet er plutselig så veldig opptatt av taushetsplikt dersom dere risikerer ubehag fordi det hviler på deres skjønn – men når det kommer til å ulovlig snoke i andres journaler for å tilfredsstille egen sykelig nysgjerighet eller å slarve om taushetsbelagt informasjon, så lenge dere vet dere ikke blir tatt, så betyr taushetsplikten deres ingen verdens ting. Du har bombesikkert ikke rent mel i posen når det kommer til taushetsplikt i andre henseende – men når det kommer til at du risikerer noe SELV, så gjemmer du deg plutselig bak denne. Hadde tu klart å tenke som et selvstendig moralskt individ hadde du for lengst kontaktet rette instanser om situasjonen og heller risikert å bli annklaget for brudd på taushetsplikt, og i verste fall dømt for dette og likevel tatt dommen med hevet hode fordi du vet do gjorde det ENESTE riktige. SKAM PÅ DEG som setter egne behov ved å lukke øynene framfor å redde et ufødt barn i livsfare og en ungdom som er fanget i farlige nett! Det går ann å handle moralskt uavhengig av lov er og regler! Dersom man bare har sterkt nok samvittighet!

  36. Liv Drangsholt 20. desember 2012 at 09:35 - Reply

    Det er kommet flere innlegg som påpeker at helsepersonell bør «bryte loven» i slike saker. Det er det også min erfaring at noen gjør – for å ivarta barnet.Men det er mitt hovedpoeng at loven bør ivarta også det ufødte barn. Derfor bør loven endres. Det må en lovendering til både for at helsepersonell skal kunne melde uavhengig av taushetsplikt, og for at barnverntjeneste skal kunne starte undersøkelsesarbeidet før fødsel.

    • ida kristine olsen 21. desember 2012 at 00:58 - Reply

      Et viktig tema som Liv tar opp! Desverre viser denne debatten noe av grunnen til at foreldre vegrer seg mot å inngå samarbeid i graviditeten. I innleggene antas det at mor ruser seg og at fosteret lider overlast. Vi får heller ikke nok info til å slå fast at mor faktisk utsettes for vold. Hva med å ta dette opp med familien, i stedet for å gjemme seg bak at ‘mor er aldri alene uten far’ Hva så? Snakk med henne, se henne, og ikke døm henne! Er dere bekymret for fosteret så si det, og tør å stå for det! Det krever ingen brutt taushetsplikt! Kanskje er dette en mor på foreskrevne medikamenter, som trenger en utstrakt hånd for å komme ut av et voldelig forhold? Hva vet vel vi om det? Overskriften legger jo også noen føringer her… og nå er det vel sånn at barnet i hovedsak har det best hos mor, dersom mor kan gi god nok omsorg og får den hjelpen hun trenger. Det er faktisk også lovfestet. Men det er så mye lettere å rope
      ‘ fjern barnet’. Regner med at de som roper så høyt om det også er klar over hva det å vokse opp i beredskapshjem, fosterhjem, utallige nemdssaker osv, vil si?

      Hilsen mor som har brukt metadon- med to velskapte og fantastiske barn!

      • Liv Drangsholt 21. desember 2012 at 07:55 - Reply

        Det er veldig inspirerende med den debatten denne bloggen har satt i gang. Takk for inspirerende tilbakemeldinger. En blogg vil alltid bli unyansert. Vi har på foskjellige måter prøvd å få fokus på dette tema. Blant annet har vi skrevet både innspill til og høringsuttalelse til NOU 2012:5 Om bedre vern av barns utvikling. Disse er nå lagt ut på hjemmesiden vår http://www.borgestadklinikken.no
        Jeg her mye god erfaring med å samarbeide med barnevern både når jeg har «meldt» saker mot foreldrenes vilje, og når vi har kontaktet barnevern i samarbeid med dem. For noen barn er omsorgsforholdene meget ustabile ved livets start, og da er det viktig for både barn og foreldre at det blir grundig vurdert om foreldrene kan ha omsorg for barnet med hjelpetiltak. Barnvernet har tilgjengelig mange gode tiltak, men noen ganger er situasjonen også slik at en må forberde omsorgsovertakelse ved fødsel.

        • ida kristine olsen 21. desember 2012 at 10:56 - Reply

          Det er jeg helt enig i Liv. Og jeg kjenner mange som har gode erfaringer, og som har fått god hjelp fra barnevernet. Jeg kjenner også mødre som opplever det som det beste for barnet at barnet fikk et hjem ,et annet sted en hos henne.
          Det som bekymrer meg er de ‘bastante’ og ‘enkle’ løsningene som ofte blir presentert når denne typen debatter tas opp.
          Dette er komplekst, og sammensatt, og det handler om flere menneskeliv. Som gjør det vanskelig å diskutere og mene noe om konkrete saker der man ikke har nok opplysninger, og må ‘synse og anta’ Oppfølgingen i svangerskapet er så avgjørende! Så spørsmålet må jo være – hvordan gjøre hjelpen mere tilgjengelig og målrettet for de barna ( les:mor- da fosteret jo faktisk befinner seg inni henne) dette gjelder? Vi vet jo at de aller færreste legges inn i institusjoner- det gjelder både frivillig og tvang. Og etter de opplysningene som fremgår her, så er det ikke hjemmel for noe omsorgsovertagelse ved fødsel- med mindre det er andre omstendigheter i familien en det som er kommer frem.( Noe som nok er tilfellet)
          Noen vil heller aldri klare en omsorgsrolle, uavhengig av om man fremdeles ruser seg eller ei. Og da er det det det må handle om. Altfor ofte tar rus-ikke rus fokuset vekk fra andre viktige forhold rundt omsorgsituasjonen.( Der det er rene prøver)
          Det blir et forhold knyttet til rene urinprøver eller ei- og det skal være barometeret på om det går bra eller ikke. Der i allefall urettferdig for barna!

  37. Odd Rindal 20. desember 2012 at 12:18 - Reply

    Dette er et alvorlig tema for de få dette gjelder, og derfor en problemstilling som er vanskelig og håndtere. Men etter å ha lest innlegget sitter jeg igjen med et inntrykk av at kvinnen er opptatt av barnets beste. Hvis dette er riktig skulle en tro det var mulig å ivareta hennes og det ufødte barnets beste ved og gå i dialog med foreldrene om feks en innleggelse av kvinnen inntil barnet er født. Slik saken fremstår for meg er det vel lite annet et barnevern, med loven i ryggen, kan gjøre. En fengsling av kvinnen?

  38. Lena Borge 20. desember 2012 at 18:24 - Reply

    Lovendring må til, uten tvil. Dette er et viktig tema, som må opp og frem i lyset. Vi skal selvfølgelig gjøre vårt beste i vårt samfunn, for at barna skal ha gode forutsetninger for en god start på livet. Det er faktisk ikke moren som står i fokus, men det ufødte barnet, som er så sårbart, og ikke kan velge for seg selv.

  39. E.K. 20. desember 2012 at 23:18 - Reply

    Litt synd at foreldrene ikke samtykker til samarbeid med barneverntjenesten! Dette signaliserer jo bare hvordan det kommer til å bli etter fødsel. Saken er jo av en slik karakter at det for meg høres ut som om det vil bli fattet et 4-8 vedtak umiddelbart etter fødsel- tilbakeholdelse på sykehuset! Og vil da foreldrene samarbeide? Håper på snarlig endring i barnevernloven- det trengs!!!!

  40. Iren 21. desember 2012 at 08:22 - Reply

    Hvorfor skal foreldre i dag få så mange sjanser? et nyfødt barn trenger omsorg 24 timer i døgnet og er avhengige av at det er voksne mennesker med ressurser rundt seg, jeg syntes ikke det er godt nok at behandler tror at Stine vil klare dette, det er ikke godt nok å tro! Vi har sett og hørt nok av barn som lider under foreldrenes rus, mishandling og dårlig evne til å ta vare på dem, nå bør det bli stopp. Barnet bør beskyttes fra sine egne foreldre, så får eventuelt mor bevise med tiden at hun kanskje kan ha en rolle som mor.

  41. Cecilie 21. desember 2012 at 09:26 - Reply

    Viktig tema, forstod nyansene etterhvert… Viktig med en lov som tydeliggjør det ufødte barnets eget vern, og som gjør at alle offentlige hjelpeinstanser ikke er i tvil om at de skal ha det kommende barnet som øverste fokus, uansett hvilke forhold som gjør dem bekymret for situasjonen!

  42. Jenny 21. desember 2012 at 18:34 - Reply

    Jeg har ikke lest alle kommentarene så det er mulig dette er sagt før.

    Man kan melde til barnevernet selv om barnet ikke er født. Man melder det som ufødt.

    Er man bekymret for at mor lever i et rusmiljø, så skal det meldes til de som forvalter sosiale tjenester i kommunen. De har ansvar for tiltak og oppfølging. Her gjelder ikke taushetsplikten, men opplysningsplikten. Legen har også et særskilt ansvar for å melde, samt jordmor om ikke den kommende mor følger opp avtaler og den oppfølging som tilbys.

    Om mor lever i et rusbelastet miljø, og den vordene far ruser seg så har sosialtjenesten en PLIKT til å undersøke saken og forsikre seg om at mor ikke bruker rusmidler, innbefattet reseptbelagt smertestillende og benzodiazepiner, sove / beroligende. De har hjemmel ffor å sette igang tiltak for utredning. Det beste er et samarbeid med mor som innbefatter urinprøver. Her skal man ikke tro, her skal man VITE. Juridisk er det hensyn til det ufødte barnet, ikke mor, som skal ivaretas. Det er også i mors interesse at barnet ivaretas, og hun bør derfor ha interesse derfor samarbeide. Om hun ikke har noe og skjule.

    Her er det plikt til å handle, ikke gjemme seg bak taushetsplikten. Opplysningensplikten har forrang. Dessverre er det mangel på kunnskap hos behandlere en del steder slik at de unnlater å melde. Noen er også feige og tenker at de mister alliansen med mor. Det kan hende de gjør en periode, men det er mulig å fikse igjen. De aller fleste mødre ønsker det beste for sine barn! Og noen trenger litt hjelp.

  43. Jenny 21. desember 2012 at 18:39 - Reply

    Angeånde sak til Fylkesnemda er mange kommuner redde for å ikke få saken gjennom. Er de bekymret har de likevel plikt til å forsøke. De fleste av disse sakene går gjennom for det er ikke vanskelig å faglig begrunne at det er “overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade” . Fylkesnemda har ofte kunnskap om dette. Igjen, så er det hensynet til barnet som gjelder, og man tar ingen sjansjer. Problemet er at en del sosial arbeidere har «etiske» problemer med å bruke tvang. De bør legge bort sin egenpersonlig mening om dette og følge lovverket. Fagkunnskapen om dette finnes. Alterantivt kan de ta seg en tur på en fødestue og se et abstinent barn. Så kan de tenke på etikk!

  44. Jansson 21. desember 2012 at 21:18 - Reply

    «barnvernloven bare omfatter barn som er født». Hvor er Krf NÅ da??

  45. Undrer virkelig 13. januar 2013 at 04:22 - Reply

    Hvis Stine utsettes for kontrollerende handlinger og vold fra Ronny, utsettes hun for psykisk og fysisk skadelige kriminell handlinger. Det er dere i autoritets- og behandlerroller, ved mistanke om, eller kjennskap til slik kriminell handling, som må anmelde mannen, slik at politiet får grepet inn.

    Hvis Stine utsettes for vold, trenger hun selvfølgelig reell beskyttelse umiddelbart mot voldsutøveren.

    Dette er etablert kunnskap, og det forundrer meg virkelig at dere mener Stine (en gravid kvinne) faktisk er utsatt for skadelige handlinger fra en annen person, uten at dere gjør noe aktivt for å beskytte henne.

    • Liv Drangsholt 13. januar 2013 at 11:06 - Reply

      Innholdet i en blogg blir jo alltid noe unyansert. Det er en kort stil. Men et av hovedpoengene mine er at vi ikke kan melde til barnevern før barnet er født hvis ikke foreldrene samtykker. Jeg mener at flere lover må endres slik at barnevern kan starte undersøkelsessak og sette i verk tiltak for å skjerme barnet, og forberede at barnet får trygge omsrogsforhold allerede fra fødsel.

      • Undrer virkelig 13. januar 2013 at 11:52 - Reply

        Takk for svar.
        Hovedpoenget mitt er at dere har et ansvar i forhold til å beskytte voldsutsatte, og melde fra til politiet, der dere mener å sitte med opplysninger eller mistanke om at noen utsetter andre for vold.
        I den korte stilen kommer det jo tydelig frem at dere mener Ronny er voldelig og kontrollerende. Dere påpeker at dere mener han farlig for et barn. Da er han selvfølgelig også farlig for den gravide kvinnen.
        Hun og hennes likesinnede er i svært sårbare situasjoner.

        Mener dere virkelig at hun, den voldsutsatte, og mest sannsynlig traumatiserte kvinnen, skal måtte stå opp mot denne voldsutøveren alene?

        • Liv Drangsholt 14. januar 2013 at 18:38 - Reply

          Veldig enig med deg – viktig at de kommende foreldre får hjelp.Kvinnen i denne saken var også i kontakt med behandler . Men – i noen saker erfarer vi at de ikke tar imot hjelp til å forberede foreldrerollen. DA mener jeg at barnevernet må inn så tidlig som mulig for å ivarta barnet/forberede at barnet får en trygg start på livet.

  46. Gry 21. desember 2015 at 13:27 - Reply

    Er det noen som vet hvordan det gikk med denne familien?

    • Liv Drangsholt 21. desember 2015 at 18:45 - Reply

      Så fint at du ble så engasjert av historien. Den er nok en blanding av flere historier. Jeg må gjøre det slik for å anonymisert. Men i den saken dette likner mest på så flyttet hun hjem til foreldrene sine og tok imot hjelp fra barnevern etter fødsel. Pappaen gikk det ikke så bra med

Legg igjen en kommentar