Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.
//Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Det norske lovverket hindrer barnevernet fra å kunne gripe inn når det er bekymring for om det ufødte barnet vil få god nok omsorg når det blir født. Mange instanser har engasjert seg for å få til en endring, også KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Men så langt har det skjedd lite. Nå er Liv Drangsholt i KoRus utålmodig!

Hvem har ansvar for at barnevernet ikke kan skjerme det ufødte barnet for vold og skade?

Politiet får melding om høylytt krangel fra en leilighet. De oppsøker adressen og finner en gravid kvinne og hennes ektemann. Mannen er tidligere dømt for vold mot kvinnen. Hjemmet er skittent og rotete. Mannen er beruset.

Dette hjemmet er i så dårlig stand at politiet hadde sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten dersom det bodde barn i huset. Etter gjeldene rett har politiet ikke plikt til å melde denne saken til barnevernet fordi barnet ikke er født enda. Dette eksempelet har jeg hentet fra NOU 2017:12, «Svikt og svik», Barnevoldsutvalgets utredning som kom for noen måneder siden.

Loven hindrer barnevernet fra å undersøke saken og forberede tiltak

 Det kan være tre måneder til forventet fødsel. Fødsel kan skje dagen etter. Det er ikke av betydning i saker som dette. Loven skiller på født og ufødt barn. Bare hvis foreldrene samtykker kan barnevernet engasjere seg.

Den eneste situasjonen der offentlige ansatte kan melde til barneverntjenesten i graviditet er hvis den gravide kvinnen blir tvangsinnlagt på grunn av skadelig rusbruk i svangerskapet. Heller ikke i en slik situasjon kan barnevernet innhente opplysninger om mor og far uten deres samtykke. Barnevernet har altså ikke mulighet for å gjøre en skikkelig undersøkelse og forberede at barnet får en trygg start i livet.

Svakhet ved dagens lovverk

KoRus Sør har over år påpekt denne svakheten i loven og engasjert oss for å få til en lovendring.

Vi har skrevet høringsinnspill til diverse utvalg, første gang til Raundalen-utvalget i 2012, jfr NOU 2012:5 «Bedre beskyttelse av barns utvikling». Raundalen-utvalget anbefalte at lovendring burde utredes. Flere utvalg har kommet og gått de siste fem årene, og vi har fulgt med og kommet med våre innspill. Flere utvalg anbefaler lovendring slik at ufødt barn får bedre beskyttelse, eller at dette bør utredes.

Vi har skrevet diverse blogger, stilt i intervju i radio og aviser, skrevet artikler og tatt tema opp på foredrag. Vi har tatt saken opp med flere politikere, som igjen har engasjert seg.

Barnevoldsutvalgets anbefalinger 

For et par måneder siden kom Barnevoldsutvalgets utredning, NOU 2017:12 «Svikt og svik». Også til dette utvalget har vi kommet med våre innspill.

I «Svikt og svik» kapittel 12,6 er det tatt inn en grundig drøfting av denne svakheten i loven. Jeg leser også hvordan mange viktige instanser som Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, ACTIS, Norsk sykepleierforbund, Norsk psykologforening og Bufdir har kommet med innspill til andre utvalg og er kritiske til avgrensningen vi har i loven i dag.

 

Barnevoldsutvalgets flertall mener at: « det bør utredes å utvide opplysningsplikten til barneverntjenesten i saker om gravide der det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan begrunne tiltak etter barnevernloven før eller etter fødsel»

Barnevoldsutvalget nevner blant annet dette som argumenter for lovendring:

–      Den mest alvorlige barnemishandling som i verste fall kan føre til tidlig død er hyppigst overfor barn under ett år

–      Skal man forebygge og forhindre vold, overgrep og omsorgssvikt mot de minste barna, må innsatsen starte allerede før barnet er født

–      Vold mot gravide i svangerskapet er en direkte risiko for det ufødte barn, både ved at den kan utsettes for direkte skade gjennom slag og spark og gjennom forhøyet risiko for tidlig fødsel

–       Vold i svangerskapet ser også ut til å øke i forekomst i løpet av svangerskapet og gjennom det første halvannet året etter fødsel

 

Men hva skjer – skjer det noe?

Skal det nedsettes enda et utvalg som skal jobbe et par år og anbefale at det blir nedsatt enda et utvalg?

Når anbefalinger er så tydelige, hvem har ansvar for å se til at loven blir endret?

Så langt er jo dette ren foreldrevern og ikke til barnets beste!

 

 

 

 

Av | 2017-09-20T16:00:04+00:00 20. september 2017|Graviditet og rusproblemer|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar