Første dag etter ferien og jeg må innrømme jeg tilbringer litt tid på Facebook. Der kommer jeg over en herlig liten filmsnutt av Anne Lindmo som forteller om sin første dag på jobb igjen. Det har gått greit, hun husker passord, adgangskort er funnet og de grønne plantene har overlevd. Men så nærmer klokken seg 14.43 og hun merker at kroppen er i en motfase og roper etter å starte middagsplanlegging og kanskje ta det glasset med rosè. Hun smiler og sier at det river og sliter litt, men at hun spiser en vond youghurt og later som hun jobber intenst.  Takk til Anne Lindmo for en god inspirasjon til videre refleksjoner!

Beruselse, mening og belønning

I 2015 gjorde Europeiske reiseforsikring en undersøkelse som viser at bare 2 av 100 lar være å bruke alkohol i ferien. 1 /3 del drikker daglig en flaske vin eller mer.  Er det noe å bekymre seg for ?

I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre og er viktig for artens overlevelse.  Når dette senteret aktiveres skilles det ut et stoff som heter dopamin.   Dette gir opplevelse av mening og belønning, og forteller oss at det vi gjør, som får dette til å skje, er av avgjørende betydning for vår overlevelse.  Det lille dopaminmolekylet blir frigjort når vi forelsker oss, har sex, er knyttet til andre, tar vare på barn, spiser, trener, hører på musikk, konsentrerer oss eller gjør noe annet som er spennende. Klart vi blir motivert til å gjøre mer av noe som får oss til føle oss så bra.

Alkohol og andre rusmidler har en kjemisk sammensetning som gjør at det frigjøres mer dopamin enn under naturlig stimuli. Over tid kan derfor inntak av rusmidler få forrang for andre aktiviteter. Men det kan også etterlate seg også et tomrom, og en tilstand av meningsløshet, når tilgangen opphører. Noen fagfolk sier det sånn at lystsenteret kan «kapres» av rusmidler.

Hjerne og kropp har ferie

Konsekvensene av daglig inntak av alkohol gjennom ferien kan gi en kjemisk jevn følelse av opplevelse av mening og velvære som forsterker alt vi gjør. Hjernen reduserer sin egen produksjon av dopamin, og hviler på at alkoholen gjør jobben. Vi trenger ikke gjøre så mye annet enn så sitte i ro og mak, ta bilder av egne føtter eller vinglass, og poste det på Facebook for å oppleve mening.   Hjernen er på ferie.

Men så kommer hverdagen, og klokken nærmer seg 14.43 og det er mulig tankene går i denne retningen « Å, hvorfor er alt så kjedelig ? Jeg tror jeg må bytte jobb, bestille ny ferie, få litt mening i livet. Føttene er ikke så interessante for andre lengre og vannglasset i kantina er liksom ikke noe å ta bilde av»!

Denne noe gledesløse tilstanden er ikke nødvendigvis tegn på at livet er kjedelig, men at hjernen har redusert egen produksjon av dopamin og hverdagens aktiviteter ikke like raskt og intenst frigjør dette lille gode molekylet.

La det rive og slite litt

Alt hadde blitt bedre med et glass rosè – ja på et vis hadde det det, men på et kunstig vis og mye vil ha mer ….

En av flere teori om avhengighet er at den starter sin spede utvikling når vi ikke hjelper hjernen i gang med aktiviteter som frigjør dopamin, men heller finner gode unnskyldninger for å kose oss eller la kjemien gjøre jobben for oss.  Jo lengre og mer omfattende bruk av rusmidler, jo sterkere er den kunstige følelsen av mening og trang til påfyll av kjemi. Det kan synes som motivasjonen for å innta rusmidler holder seg også etter at den gode følelsen gir seg, og det blir mer krevende å finne rusfrie aktiviteter.

Med respekt for disse prosessene og kunnskap om at ingen hjerne er immun, så kan vi la det rive og slite litt i kroppen etter ferien, og sette i gang med å planlegge noe gøy !

Hjernens ferie er over – la ikke lengselen etter et glass rosè ødelegge for det!

Vil du lese mer utfyllende om hjernen og avhengighet,  les denne artikkelen.