Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Privatlivets fred og ufred, skal læreren blande seg inn?

//Privatlivets fred og ufred, skal læreren blande seg inn?

Privatlivets fred og ufred, skal læreren blande seg inn?

Læreren har en unik posisjon for å formidle hjelp til familier i utsatte situasjoner. Men det enkelte barn skal ikke være avhengig av at de tilfeldigvis har en lærer som engasjerer seg. Læreren skal heller ikke være både sosialarbeider og pedagog. Den enkelte skole må ha gode rutiner for tidlig hjelp og tverrfaglig samarbeid. Da kan læreren fortsette å være lærer samtidig som familien får hjelp.

Privatlivets fred og ufred, skal læreren blande seg inn?

I går hadde jeg en lang prat med Marie som er 10 år. Hjemme hos henne er det alvorlig ufred, for å si det sånn. Hjemmet er i full oppløsning. Faren bor for øyeblikket hjemme hos sine foreldre. Han venter på plass på rusinstitusjon. Jeg møtte Marie og foreldrene i forbindelse med jobben min som mekler i familiesaker.

En lærer som våger å bry seg
Hva har så læren med denne situasjonen å gjøre? Skal kontaktlærer, som har Marie i engelsk og norsk, blandes inn i familiens konflikter?
Maries foreldre sa det sånn: Det er så trygt med Maries lærer. Hun har turt å ta opp med oss det hun har sett på skolen. Marie har vært trist og ukonsentrert. Læreren har vist oss hvor vi og barna kan få hjelp, og hjelperne våre samarbeider.

Marie har en lærer som er oppmerksom. Hun har turt å ta opp med foreldrene og Marie det hun har sett i klassesituasjonen. Det var sikkert ikke så enkel, den første samtalen som handlet om rus i familien. Dette er en familie som har fasaden i orden. Handler ikke dette om privatlivets fred? Hva om læreren tok feil? Var det bare et rykte? Ville foreldene bli fornærmet? Ville de miste tilliten til henne som lærer?
– «Vi merket at hun brydde seg om vår Marie,» sier begge foreldrene nå. Hun tok fatt i problemene Marie opplevde, og hun formidlet hvor det var mulig å få hjelp.

Gode rutiner for tidlig hjelp
For at familier som Maries skal få god hjelp er det ikke nok med oppmerksomme og ansvarlige lærere. Den enkelte skole må ha gode rutiner for samarbeid, og det må være ansatte i kommunen som har tid til å følge opp familien. Da kan læreren fortsette å konsentrere seg om fagene.
Marie går på en skole der de over lang tid har jobbet med å utvikle gode rutiner for tidlig hjelp. Maries lærer er knyttet opp mot et team der hun kan drøfte utfordringer. Hun kan få med seg en annen lærer i familiesamtaler hun synes er utfordrende. Skolen har gode rutiner for hvordan samarbeide med helsesøster, kommunens familietjeneste, ruskonsulenter osv. Fremfor alt har denne kommunen prioritert at helsesøster er mye ute på skolene. For at vi skal få en reel tidlig innsats må kommunene prioritere å sette inn ressurser der barna er, i barnehagen og på skolen.

Samarbeid med andre hjelpere
Når jeg avslutter samtalen med Marie spør jeg hvem hun kan snakke med om vanskelige ting videre. Da har hun god kontakt med helsesøster. Hun har avtale med henne allerede dagen etter. Om læreren sier hun: «Det er trygt at læreren vet hvordan jeg har det hjemme. Hun er streng og forventer at jeg skal følge opp på skolen. Men jeg får lov til å gå ut av timen hvis det blir vanskelig for meg. Vi har et samarbeid. Jeg avtaler med helsesøster hva hun kan si til læreren.»

Marie fikk god hjelp fordi læreren turte å snakke med foreldrene om hva hun så, også av det som kan oppfattes som privat. Her er god veiledning om det vi kaller «Den nødvendige samtalen»
Kommuner over hele landet jobber nå med å utvikle gode rutiner for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid. Dere kan finne gode råd innenfor modellen som kalles «BTI – Bedre Tverrfaglig Innsats».

Av | 2017-06-22T09:02:38+00:00 22. juni 2017|Forebygging og tidlig innsats|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar