Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

Russetid og nostalgi

//Russetid og nostalgi

Russetid og nostalgi

Russ i Grenland besøkte vår stand på trafikksikkerhetsdagen og tok blant annet en test om drikkemønster den siste tiden. Noen ble flaue og noen var stolte. Hvem som har status i miljøet, overrasket Eva Linn Lilleheil i KoRus - Sør, som blogger denne uka.

Russetid og nostalgi

I klesskapet hos foreldrene mine henger min gamle russedress. Den var på da vi krabbet over Breviksbrua, klatret i trær, dansa på russetreff i Kongeparken og spiste frokost i rundkjøringer. Ikke så ulikt hva en del av årets russekull skal foreta seg. For overgangsritualet, som russetida er, handler i stor grad om å kopiere tidligere års russ. Dette gjelder også bruk av rusmidler. Helt siden 1800-tallet har alkohol vært forbundet med russefeiring. Men til tross for at alkoholbruken blant russen er mye omtalt i media, foreligger det relativt lite forskning på hvor mye som faktisk drikkes i russetida. Det vi imidlertid vet er at 19 åringene topper statistikken over sykehusinnleggelser i mai måned. Om disse skadene har direkte sammenheng med alkoholinntak er ikke påvist, men det er en nærliggende tanke.

 

Dagens ungdom drikker mindre enn før

Selv om vi mangler tall på hvor mye russen drikker, så har vi god oversikt over alkoholbruk blant ungdom generelt. Alle undersøkelser konkluderer med at dagens ungdom drikker mindre enn før. Fra 1990 til 2000 tallet skjedde det en markant økning i alkoholkonsum i aldersgruppen 15-20 år. Dette toppet seg i 2003 hvor det årlige forbruket passerte 5,5 liter ren alkohol. Deretter har kurven pekt nedover igjen. Da jeg var russ, i 1999 svarte 55 % i aldersgruppen 15-16 år at de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 30 dager. Til sammenligning gjaldt dette kun 23 % i 2015.

 

Det er ikke kult å bli for full

Bildet av en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon fikk jeg til dels bekreftet for et par uker siden, da jeg deltok på stand på en trafikksikkerhetsdag med russen. Denne dagen samlet flere hundre russ fra Grenlandsområdet. Vi tilbød russen å ta en såkalt audit kartlegging. Audit står for Alcohol Use Disorder Identification Test, og består av ti spørsmål som identifiserer problemfylt bruk av alkohol de siste 12 måneder. I løpet av de to timene vi sto der, var det russ innom og tok testen så å si hele tida. Det store flertallet fikk en skår som ga grønt eller gult lys, som enkelt forklart viser en god, til relativt god, kontroll over alkoholbruken. Men det interessante var at de som endte opp med rød skår, ble tydelig flaue. De fikk ikke utdelt noen high fives av medrussen, for å si det sånn. Mitt inntrykk var at de som drakk lite, eller ingenting, var tydelig stolt av det, mens de som hadde drukket litt i overkant mye den siste tida ikke var fullt så høye i hatten. Statusen til «edrurussen» har helt klart fått et oppsving siden min russetid.

 

Lykkepromille

På vår stand på trafikksikkerhetsdagen delte vi også ut Promillekort. Disse bygger på forskning som viser at lystsentrene i hjernen er mest stimulert når vi har rundt 0,5 til 1 i promille, i tillegg unngår du de fleste helseskader knyttet til alkohol. Kortet gir eksempler på hvor mye alkohol som trengs for å oppnå den såkalte lykkepromillen, og hvordan du kan ligge jevnt på denne promillen i løpet av en kveld. Litt avhengig av kjønn og vekt vil lykkepromillen oppnås ved omtrent fire enheter i løpet av fem timer for jenter, og fem enheter i løpet av fem timer for gutter. Hvor mange som faktisk ser til disse kortene på neste fest er selvsagt høyst usikkert. Men det er uansett en liten påminnelse om at å delta i en shot konkurranse ikke nødvendigvis er oppskriften på en vellykket kveld.

 

Russetid er mer enn rus

Bruk av rusmidler i russetida er antakelig kommet for å bli. Men for mange består feiringen av mer enn fest og drikking. Når jeg tenker tilbake på min russetid, så er det ikke festene som utmerker seg. For min del var russerevyen høydepunktet. Øving, sminke, nerver i helspenn. Det var først under russerevyen det gikk ordentlig opp for meg at tolv års skolegang nærmet seg slutten. Tre av klassekameratene mine hadde jeg gått i klasse med helt siden barneskolen. Vi hadde gått inn og ut av den samme skoledøra flere tusen ganger. Men fra nå av skulle vi ikke lengre ha våre faste møtesteder; skolebussen, klasserommet, kantina. Noen skulle bli værende igjen, begynne å jobbe, bygge hus, få barn. Andre skulle ut i den store verden. Australia, USA, England. Jeg flytta hjemmefra som nittenåring. Femten år senere flyttet jeg tilbake til Grenland. Vi er fremdeles en gjeng fra skolen som møtes med jevne mellomrom. Noen ganger mimrer vi tilbake til russetida vår.

 

Når jeg ser ut av vinduet fra kontoret mitt kjører en rød russebil forbi på veien. Den ligner litt på bilen vi hadde, men er av et annet merke. Det er mai, og russetida er i full gang. Gjengen i bilen er kanskje på vei til et treff i nærheten? De skal feste, fryse, le og danse. Kan hende blir de utsatt for både drikkepress, sexpress og gi faen-press. Likevel føler jeg meg rimelig sikker på at for de aller fleste vil russetida gå fint. Om noen uker henger russedressen i skapet. Hvilke minner du får når du ser den igjen er opp til hver enkelt!

 

Av | 2017-05-04T14:46:08+00:00 4. mai 2017|Ungdom|Skriv en kommentar

Legg igjen en kommentar