Jeg kom til avdelingen i ambulanse. Jeg måtte ligge på båre hele veien. Jeg lå bare der. Jeg reagerte ikke på hvor de kjørte meg. Jeg må ha vært rusa, det ser jeg nå. Jeg trodde jeg hadde kontroll. Jeg må ha spist en god del tabletter uten at jeg husker det. Jeg merket ikke at tiden gikk selv om det var lang vei. Etter at jeg ble gravid droppa jeg mye rus. Tok bare det jeg måtte. Men det er klart at jeg ser nå at jeg ikke kunne styre det selv.
Slik beskrev Eva situasjonen da hun ble tvangsinnlagt tre måneder inn i graviditet. Da jeg snakket med henne hadde hun vært innlagt på tvang i fire måneder, og det nærmet seg fødsel. Vi var begge enige om at dette var riktig bruk av tvang. Hun hadde ikke kontroll over egne valg, heller ikke over om hun skulle motta hjelp for å beskytte barnet for skade.
Ny veileder
Helsedirektoratet kom i desember i fjor med en ny veileder om bruk av tvang i rusfeltet. I forordet står det at veilederen blant annet tar sikte på å bidra til mer riktig bruk av tvang. Men hva er riktig bruk av tvang? I denne bloggen vil jeg ta for meg hvordan bruk av tvang kan brukes så riktig som mulig overfor en gravid.
Gode frivillige tilbud
Kommunen må ha gode frivillige tilbud. Det handler om nåtid, å skjerme barnet for skade. Det handler om fremtid, å forberede seg på hva livet med ansvar for et barn innebærer. For noen familier handler det om gjennomgripende endringer i daglige rutiner, bruk av penger, kontakt med venner og familie og hvordan løse problemer. Listen over utfordringer kan være lang, og det er da behov for tverrfaglig og godt koordinert innsats. Det handler både om kontroll og støtte i samarbeid med de vordende foreldrene. Frivillige tilbud skal alltid vurderes, og tvang er ikke noe alternativ for et manglende tilbud.
Om bistandsteam
Den nye veilederen anbefaler at det opprettes et samarbeidsorgan; et bistandsteam. I dette teamet bør det være representanter både fra spesialisthelsetjeneste og kommune. I et slikt team kan en sammen med den aktuelle familien drøfte hvilke frivillige tiltak som er aktuelle, hvordan en skal samarbeide hvis det blir aktuelt med tvangsinnleggelse, og hvordan en kan samarbeide om å planlegge tiltak etter fødsel. For noen er nok situasjonen slik at det haster med innleggelse,og en kan ikke vente på drøfting i team. Med tanke på samarbeid under og etter innleggelsen  er det likevel en fordel at hjelperne i første- og andrelinjetjeneste  samordner tiltak. Flere større kommuner har nok allerede slike team, men ikke mindre kommuner.Et bistandsteam kan opprettes for flere kommuner sammen og slik sikre at også små kommuner kan tilby spesialisert oppfølging.
Innhold i tvangen
Det er et meget alvorlig inngrep i familiens liv når den gravide blir tatt ut av hjemmet og holdt tilbake i institusjon mot sin vilje. Det enkelte helseforetak må ta ansvar for at de har spesialiserte avdelinger der de vordende foreldre blir tilbudt hjelp både i forhold til rusproblemet, og på det å forberede seg til foreldrerollen. Jeg er klar over at det bare er den gravide vi kan holde tilbake i institusjon med tvang, men det må legges til rette for at også han som skal bli far får tilbud om hjelp.
Sammenhengende og godt koordinerte tilbud
Allerede ved innleggelse må en starte planlegging av utskrivelse. Det skal være et trygt hjem klart når barnet kommer. For noen barn er det riktig at hjemmet de første månedene blir i en institusjon sammen med mor og far, eller bare en av dem. Noen skal hjem til kommunen de kom fra. Noen barn skal ikke bo sammen med egne foreldre.
Under opphold i avdeling må de ansvarlige i kommunen fortsette samarbeidet og sammen med de vordende foreldre planlegge livet etter fødsel. Barnevernet har en sentral rolle. Her kan også et bistandsteam bidra til at tilbud blir koordinert. De samme fagpersonene kan følge familien før, under og etter innleggelse.
Veilederen vektlegger arbeidet med sammenhengende tilbud i samarbeid med familien det gjelder.
Vi har ventet lenge på denne veilederen, og jeg håper den blir benyttet!
Men hvordan gikk det så med Eva?
Eva, som jeg fortalte om innledningsvis i bloggen, fikk tilbud av barnevernet om opphold i utredningsinstitusjon sammen med barnet de første månedene etter fødsel. Barnet fikk således en trygg start, samtidig som Evas omsorgsevne ble vurdert. Barnets far ønske ikke å samarbeide. Kommunen gjorde som de skal, fulgte opp så fort de fikk beskjed om at hun var gravid, samarbeidet med henne under hele innleggelsesperioden og planla trygge tiltak etter fødsel. Sånn skal det gjøres!

 

Seminar om tema
KoRus-Sør har et aktuelt seminar i Kristiansand 4. april, som du gjerne må se nærmere på :  «Når rusavhengige skal blir foreldre, samarbeid, omsorg og tvangsbruk».