Denne tilbakemeldingen kommer fra en pedagog i en barnehage. Kommunen har i samarbeid med Korus – Sør gjennomført en kompetansekartlegging hos ansatte som jobber med barn og unge i kommunen. Kartleggingen i denne kommunen, som i mange andre kommuner, viser at det hos respondentene er varierende grad av kunnskap og kompetanse i å identifisere tegn og signaler på barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner. Og en usikkerhet i hva den enkelte skal gjøre med bekymringen sin.

 

De fleste har vært bekymret for et barn

I kartleggingene spør vi om de ansatte har vært bekymret for et barn i løpet av de to siste årene. Mellom 80 -100% av respondentene, bekrefter at det har de vært. Når vi spør videre om hva de gjorde med bekymringen sin, så svarer de fleste at de snakket med kollegaene sine om dette. Det er godt og viktig å ha et kollegafellesskap hvor man kan dele bekymringer. Men det må ikke stoppe opp der. Det er en stor forskjell for et barn og for omsorgspersoner om man blir snakket om, eller snakket med.

Ingen øver på samtalene

Når ansatte ønsker seg mer opplæring i samtale med barn og i samtale med foreldre, så undres jeg over hvorfor det ikke tilrettelegges for dette på den enkelte arbeidsplass? Vi spør om ansatte har hatt øvelse i hvordan samtale med barn, når du er bekymret for det. Eller i hvordan gjennomføre den nødvendige samtalen med foreldre. Nærmere 100% av de ansatte i barnehager (og skoler) svarer at de ikke har hatt øvelse i dette i løpet av det siste året. Hvordan skal man da bli god?

Risikoanalyser

Jeg vet at det gjennomføres brannøvelser i barnehager hvert år. Planlagte og ikke planlagte. I et sikkerhet- og beredskapsperspektiv, så vil en barnehagebrann kunne gi store konsekvenser. Det blir derfor utarbeidet risikoanalyser, som blant annet skal si noe om hyppighet av øvelser. I tillegg gis det ulike føringer gjennom forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hva er sannsynligheten for at barnehagen brenner ned? Eller hva sannsynligheten for at du i løpet av et år, som barnehageansatt, møter et eller flere barn du må handle overfor på grunn av en bekymring? Konsekvensene av å ikke tenke tidlig innsats overfor barn kan bli store på lang sikt. Det har vi flere eksempler på. Likevel er ikke øvelse i hvordan gå fra bekymring til handling; hvordan samtale med barn og foreldre, gjenstand for hverken risikoanalyser eller lovpålagte øvelser.

Learning by doing and reflection

For å bli god på samtalene og få til læring, må det legges til rette for øvelser og refleksjoner på den enkelte arbeidsplass Dette må jo være mulig å få til! Som en av respondentene i kompetansekartleggingen skrev:

«Vi har førstehjelpskurs jevnlig. På samme måte kunne pedagogene kurses i områder som vold, overgrep, rus, lærevansker, barn med ulike diagnoser, matematikkvansker, lese og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker. Og hva vi gjør når vi blir bekymret»