I forrige uke kom det en nyhetsmelding om tenåringsdrikking. Forskere ved Folkehelseinstituttet har analysert data basert på en spørreundersøkelse av nesten 18 000 norske ungdommer i alderen 13 – 18 år (Pape, Norström & Rossow 2016).  Det ble lagt vekt på at ungdom i familier med lavt utdanningsnivå både begynte å drikke tidligere i alder, de drakk flere ganger og var oftere fulle sammenlignet med ungdom fra familier med høyere utdanningsnivå.

Foreldrestil

Men hva skyldes denne forskjellen mellom tenåringer fra ulike sosiale lag? Forskerne har samlet informasjon om foreldrenes oppdragelsesstil. Det ser ut som forskjellene i tenåringenes drikkevaner henger sammen med hva slags foreldrestil som brukes i disse familiene. Undersøkelsen viste at det ikke var utdanningsnivået i seg selv, som gjorde utslaget, men det at foreldrene hadde ulik type oppdragelsesstil.

Anbefalte foreldrestrategier

Det er jo ingen foreldre som ønsker at barna deres skal havne i risikosonen når det gjelder alkoholbruk. Hvordan skal vi være mot ungdommene våre for å forebygge dette? Forskningen viser til følgende elementer som vi som foreldre kan forsøke å navigere etter:

  • Å ha et nært og omsorgsfullt følelsesmessig forhold til barna sine. F.eks svarte de ungdommene utenfor risikosonen at foreldrene ofte sa at de var glade i dem, at de kunne snakke med foreldrene sine om det meste og at de var glade i foreldrene sine.
  • Monitorering. Det er beskyttende at foreldrene vet hva ungdommene holder på med, hvem de er sammen med og hvor de er.
  • Å ha tydelige og strenge regler. De ungdommene som var i faresonen hadde foreldre som ga dem lov til: å ha selskap hjemme uten voksne til stede, å være ute seint uten at foreldrene visste hvor de var, og å være ute i helgene uten bestemte innetider.
  • Foreldre bør være klare på at ungdom under 18 ikke får lov til å drikke. F.eks hverken skjenke alkohol til dem hjemme eller sende med dem på fest.
  • Unngå å drikke seg beruset med ungdommene til stede. De ungdommene som har sett foreldrene sine beruset, har større tendens til å drikke seg fulle selv.

Enkelt å forebygge?

Funnene over viser jo at det er ganske tydelig og greie retningslinjer for hvordan vi foreldre kan forebygge at ungdommene våre begynner å drikke for tidlig og havner i problemer som en følge av det. Andre forskere har også funnet at det har betydning hva slags holdning det er til ungdomsdrikking i nærmiljøet. Det betyr at foreldre burde komme sammen og diskutere disse spørsmålene, slik at de kan hjelpe hverandre med å beskytte barna. En måte å gjøre dette på, kan f.eks. være å starte med forebyggingsprogrammet Kjærlighet & Grenser. Dette programmet styrker også de følelsesmessige båndene i familiene, og bygger sosial kompetanse hos ungdommene. På den måten forebygges også psykiske plager som det ser ut til at særlig jentene i denne alderen har for mye av.