Det skal fødes et barn og det skal fødes en mor! Foto: Veronika Olsen

To sårbare kvinner

Det ringte på et rom på barsel. Jeg var jordmor på vakten, og jeg gikk inn. Det første jeg hørte og så var en illskrikende liten baby oppe i trillesenga. Ved siden av stod en litt blek kvinne. Hun hadde født barnet dagen før. Hun stod med armene hengende ned og så på meg med ett fortvilet og spørrende blikk. ”Hun gråter”, sa kvinnen til meg. Hun viste ingen tegn til handling. ”Da er det veldig fint om du løfter henne opp, holder henne inntil deg, koser med henne og trøster henne”, sa jeg.

En annen kvinne ringte på klokka for hjelp på barsel. ”Jeg er så sliten, kan dere passe barnet mitt litt i natt, slik at jeg får sove?” ”Hva har du tenkt å gjøre når du kommer hjem da?”, var svaret hun fikk.  Svaret førte til en opplevelse av utilstrekkelighet, – det var et beskjedent rop om hjelp, men avslaget sved… Det var nemlig avvisning den nye mammaen var aller mest redd for. Hvordan skulle hun takle dette barnet hjemme…? Den ansatte ante ikke hvilken redsel hun nettopp hadde berørt med sitt utsagn.

Vanskelig å finne rollen som mor

Kanskje du kjenner en bekymring i magen når du leser dette. Det er historier om sårbare kvinner, men ikke unike. Det handler om hjelpeløshet og redsel. Det handler om nye mammaer som ikke helt har funnet tryggheten i sine roller. Noen ganger skal det ikke mye til før mammaen «blir født», – og fungerer greit. Andre ganger er det utfordrende og vanskelig. Det er vondt å ikke klare å finne og fylle morsrollen. Det er sårbart, og kan oppleves som skamfullt å kjenne at en kommer til kort.

Barnet er avhengig av sine omsorgspersoner

Barn trenger mødre som er tilstede. Barn trenger nærhet og kjærlighet fra første stund. Barn er avhengig av gode omsorgspersoner for å fylle sine behov og for å utvikle seg på en best mulig måte. Barn er i en rivende utvikling i svangerskapet og de første månedene, – spesielt hjernen utvikles i høyt tempo. Muligheter for livet senere legges, – og skrinlegges.

Livserfaringer kan nedarves gjennom genene

Noe av utviklingsmulighetene kan skyldes genetisk arv, men omsorgserfaringer kan også påvirke latente genetiske disposisjoner. Dette kalles epigenetikk, – og handler om hvordan miljøet påvirker aktiviteten og funksjonen til genene våre. Gener kan være aktive eller inaktive, de kan skru seg på eller av. De påvirkes av hvordan vi lever, hva vi spiser og ikke minst hvordan vi har det. Epigenetikken viser en sannsynligjøring av sammenheng mellom livserfaring og helse. Nyere forskning viser til at når det genetiske uttrykket blir endret, kan dette gå i arv (Sjøvold og Furuholmen, 2015). Det kan dermed være fare for at vanskelige livserfaringer nedarves, – en «sosial arv» som kan overføres i generasjoner (Killén, 2007).

Når positive miljøendringer skjer, vil dette også kunne gi håp om bedring!

Mor må få rask og god «fødselshjelp» til sin rolle

Barnet kan ikke vente. Utviklingen går fort. Bekymringen for en mamma som ikke kan finne sin rolle må tas på alvor. Med varsomhet og respekt er det viktig å møte henne i hennes fortvilelse og tilkortkommenhet, og sammen utforske situasjonen. Kanskje trenger hun bare litt ekstra veiledning, eller kanskje hun trenger tettere oppfølging av spesialister.

Allerede i svangerskapet kan og skal jordmor og lege spørre om kvinners erfaringer med rus, vold og psykiske helse. Samtalemetodikk og handlingskompetanse kan helsepersonell, som er ansatt i kommuner, lære gjennom Helsedirektoratets opplæringsprogram Tidlig Inn.

For både mor og ikke minst for barnets skyld er det viktig at vi våger å etterspørre de vanskelige historiene. Våger å se tegn på at en mamma sliter. Våger å gi tilbud om hjelp og støtte, for det er det det først og fremst handler om.

Ikke bare helsepersonell, men også familie, venner og nabolag kan kjenne på bekymring i møte med mødre som strever. Det er lov å bry seg! Vennlighet, imøtekommenhet og omsorg kan bety mer enn du tror. For barnet er det livsviktig at mor blir «født»!

Sjøvold, M. S, og Furuholmen, K. G. (2015) De minste barnas stemme. Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn. Oslo: Universitetsforlaget.

Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner: forebygging er alles ansvar (2utg.) Oslo: Kommuneforlaget.

http://borgestadklinikken.no/kompetansesenter/tidlig-inn

http://borgestadklinikken.no/files/Infobrosjyre-Tidlig-inn.pdf