Det er i dag alt for mange som mister en av sine kjære pga rusmisbruk. Folkehelseinstituttet (FHI) meldte for litt siden at det var 289 narkotikautløste dødsfall i fjor. I tillegg til dette dør rundt 1500 nordmenn hvert år av tilstander som skyldes alkoholmisbruk.

Brukeren jeg beskrev i sist ukes blogg, var en av de mange som hvert år dør av somatiske skader knyttet til rusavhengighet.  En studie som kartla brukernes helsetilstand i en ruspoliklinikk viser at brukerne i snitt har fire somatiske sykdommer. Rusavhengige har kortere levetid, de dør av somatiske sykdommer, og de dør av overdoser. Hvorfor får vi ikke disse tallene ned, vi satser på døgnbehandling, vi har opptrappingsplaner for rusfeltet, men problemet består?

En trygg bolig er en forutsetning for et godt liv i kommunene.

Vi har flere tusen døgnbehandlingsplasser innenfor rusbehandling. Dessverre sier over halvparten av pasientene i behandling at de ikke blir forberedt på hverdagen ute i kommunen etter behandling. En rapport fra NIBR viser at nesten halvparten av pasientene som avslutter behandling i TSB er bostedsløse. Kan vi forvente at behandling har effekt når pasientene ikke har en trygg bolig i etterkant?

Bedre på resirkulering enn på rehabilitering.

Når vi ikke klarer å forberede pasientene på hverdagen etter rusbehandling blir pasientene innlagt igjen. Det bør derfor ikke overaske oss at de fleste pasientene innlagt i rusbehandling har vært innlagt før. Vi har en ny opptrappingsplan for rusfeltet, kommunene skal bygge opp flere og bedre tilbud slik at andelen resirkulerte brukere går ned.

Rusavhengige er vant til opptrappingsplaner, det har vært mange planer de siste 47 årene. Men de hjelper lite med flotte planer og fine ord om de ikke blir virkeliggjort. Flere reportasjer i Klassekampen den siste tiden har vist hvordan penger som skal gå til rusavhengige i for eksempel Trondheim og Oslo går til andre ting. Begge disse byene har høye overdosetall. Heldigvis begynner sentrale politikere å ta til orde for øremerking av midlene slik at pengene blir brukt til det de skal.

Vi trenger en satsning på ettervern og gode helsetjenester.

Vi hadde 289 narkotikautløste dødsfall i fjor. Den mest sårbare og livstruende situasjonen for en rusavhengig er like etter rusbehandling eller etter endt soning. Da er overdosefaren høy. Vi trenger derfor gode trygge boliger og en tilrettelagt oppfølging. Rusavhengige trenger at samfunnet satser på ettervern. Og at lokalpolitikere følger opp Regjerningens satsing.

Egenandelene er et hinder for god helsehjelp

Det dør 1500 mennesker av alkoholrelaterte sykdommer hvert år, mange søker helsehjelp for sent. Jeg tror ordningen med egenandel på behandling enten der er hos fastlegen eller på poliklinikken, for noen rusavhengige kan være et hinder for å oppsøke helsehjelp. For grupper med store og sammensatte utfordringer bør vi tilrettelegge helsetjenestene slik at tjenestene inkluderer og ikke ekskluderer.

Fritak av egenandel for rusavhengige har blitt pekt på av ulike aktører i en årrekke. I en utredning (NOU 2014:12) om prioriteringer i helsetjenestene ble det pekt på at fritak av egenandel kunne være et tiltak som ga stor helsegevinst med liten ressursbruk for rusavhengige og psykisk syke. Om fritak for egenandel er en universalløsning vet jeg ikke, det jeg imidlertid vet er at noe må gjøres for å skape gode inkluderende helsetjenester for alle; også rusavhengige.

Bak de ekstreme innledende tallet i overskriften er det navn, det er søsken, sønner, døtre, mammaer og pappaer. Dette rammer brukere og titusenvis pårørende. Dessverre er overskriften i bladet Aktuell er like aktuell i dag som den var for 47 år siden.