Jeg kjenner applausen varmer der jeg står og ser utover salen. Så deilig å føle at man traff med budskapet! På vei hjem er jeg stolt.

Jeg er nok egentlig en ganske reflektert kar; smart, gjennomtenkt og ikke minst flink. Jeg jobber som brukerrepresentant og har en jobb som gjør at jeg er på mange viktige møter. På disse møtene treffer jeg mange kloke fagfolk (og innimellom litt mindre kloke fagfolk). Innerst inne vet jeg at jeg er uerstattelig. Hvis jeg ikke er på alle disse møtene så vil følgene for fremtidens helse- og omsorgstjenestene bli katastrofale!  Som dere forstår, selvfølelsen og heltebilde er det ikke noe å si på, og det merkes nok på hjemmebane også!

Hverdagshelt på hjemmebane

Samboeren min er en ordinær sykepleier som sjelden får applaus, og hun er ikke på så mange viktige møter. Hennes jobb er nok ikke så viktig som min! En fredag jeg hadde vært og hatt nok en betydningsfull dag i min viktige jobb og hadde en monolog med henne som stort sett handlet om hvor flink og unik jeg var, sier hun plutselig:

«Det kan hende jeg må jobbe litt overtid i helgen, for vi har en pasient som jeg tror kanskje kommer til å dø»<

Hun fortalte om en eldre alkoholiker som hadde drukket på seg en sykdom som var blitt oppdaget for sent i forløpet. Vedkommende hadde ikke oppsøkt helsetjenesten når symptomene på sykdommen kom. Samboeren forteller meg innimellom små, anonymiserte bruddstykker om disse ulike menneskeskjebnene hun møter: unge med kreft, eldre med demens, rusavhengige med en somatisk diagnose. Den sistnevnte gruppen er det mange av sier hun; eldre rusavhengige med somatiske sykdommer som blir oppdaget for sent fordi den rusavhengige ikke oppsøker lege.

Mange rusavhengige oppsøker ikke lege eller polikliniske tjenester fordi de ikke har råd til det, pengene blir brukt til den viktigste medisinen: rus. I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2017) pekes det på at rusavhengige ofte har somatiske følgesykdommer. Ett studie som kartla brukernes somatiske helsetilstand i en ruspoliklinikk viser at brukerne i snitt har fire somatiske sykdommer! Samboeren min og hennes likesinnede møter konsekvensen av dette.

Egenandel: en utfordring for rus og psykisk syke

Et hinder for god helsehjelp til mange mennesker med rus og psykisk helseutfordring er egenandelen som blir avkrevd. Regninger hos fastlegen, eller på poliklinikken, er et hinder for god helsehjelp. Dette har blitt pekt på av ulike aktører i en årrekke. I for eksempel NOU-2014:12 pekte Norheimutvalget på at fritak av egenandel kunne være et tiltak som ga stor helsegevinst med liten ressursbruk for rusavhengige og psykisk syke. Kanskje det er på tide å virkeliggjøre dette nå når opptrappingsplanen for rusfeltet snart er inne i sitt andre år?

I en artikkel i Aftenposten i 2014 intervjues en bruker om denne utfordringen og sier hva han mener fritak et kunne betydd:

«Dette vil kunne bety veldig mye. Jeg har en venninne som har et sår på hånden som er så stort at jeg kan putte to fingre nedi. Men hun går ikke til lege. Det koster penger»

De som får føle på kroppen hva utfordringene og konsekvensene av egenandel betyr står dessverre sjelden på en scene og får applaus og anerkjennelse fra salen. De må istedenfor leve med konsekvensen av en politikk som ikke tilrettelegger for god nok helsehjelp til rusavhengige.

De virkelige heltene!

Ofte er det helsepersonell som må møte utfordringene med det såret brukeren beskriver, eller som i min samboers tilfelle, en person som var helt på slutten av en sykdom.

Samboeren min begynte å jobbe på sykehjem når hun var 18 år og tok sykepleierutdanning etter ti år som assistent. Hun er en av mange titusenvis hverdagshelter som jobber i helse- og omsorgsbransjen. Dette er mennesker som hver dag utgjør en forskjell for blant annet rusavhengige, kreftsyke, og ensomme gamle. Det er ikke noen som gir applaus til disse hverdagsheltene når de gjennomfører sårstell, dusjer gamle, eller har vanskelige samtaler med mennesker i livets siste fase. Eller som samboeren min som i dette aktuelle tilfellet er forberedt på å jobbe overtid fordi en ensom rusavhengige vil dø hjemme i sin egen seng.

Vi har alle et behov for disse hverdagsheltene i helse- og omsorgsbransjen fremover og derfor må vi stelle godt med deres brennende engasjement ved å gi dem den anerkjennelsen de fortjener. Så min oppfordring er: Om du møter en hverdagshelt så si det til vedkommende, alle helter trenger litt applaus innimellom!

Merknad: «Forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten», har akkurat vært ute på høring, brukerorganisasjonene på rusfeltet har sammen med fagrådet for rusfeltet levert innspill i denne høringen.