Sara og Trond skal bli foreldre om åtte uker. De er til samtale hos jordmor og forteller at de nå vil flytte til en ny kommune. De ønsker ikke å opplyse hvor de skal flytte. Jordmor vet at Trond har sonet en dom for mishandling av tidligere samboer. Han får ikke ha samvær med deres felles barn.  Sara og Trond møter sammen til alle konsultasjoner, og jordmor synes det virker som Trond er meget kontrollerende overfor Sara. Hvilke muligheter har jordmor i denne saken til å se til at noen vurderer om de kan skape trygge omsorgsforhold for det nye barnet?

Dette er et tenkt senario. Det er heldigvis ikke en situasjon jordmor møter ofte, men det er et eksempel på en situasjon som jeg mener er veldig dårlig ivaretatt i det lovverket vi har nå. Vi kan i dag ikke melde sak til barnevernet før barnet er født hvis ikke den gravide samtykker. Jordmor er altså avhengig av at Sara samtykker, og det gjør hun ikke. Kanskje tør hun ikke.

En lovendring

Nylig ble det lagt frem en NOU med forslag til ny barnevernlov, NOU 2016:16 .  KoRus- Sør har tidligere tatt opp at det er behov for en endring av loven for bedre vern av det ufødte barn. For familier i situasjoner liknende den til Trond og Sara bør alle offentlig ansatte ha mulighet til å melde fra til barnevern, og barnevernet bør få mulighet til å undersøke saken selv om mor ikke samtykker.

Men hva finner vi i det nye lovforslaget? I forslag til § 5 blir det presisert at med et barn mener loven det fødte barn under 18 år. Et barn er altså ikke et barn i barnevernlovens forstand selv når mor skriver seg inn på fødeavdeling. Det skal  imidlertid fortsatt være mulighet for å samarbeide om undersøkelse på frivillig grunnlag.

Jeg er klar over at dette er veldig komplisert juss. Retten til abort skal ikke  påvirkes. Norge må også ha regler som er i samsvar med internasjonale konvensjoner som vi har ratifisert. Men i utredningen som nå legges frem  finner jeg en liten fotnote i et av vedleggene (vedlegg 4 side 308) der det står: «Som det store utgangpunkt har også EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstol) reservert retten til liv etter EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjon), art 2 for det fødte menneske. EMD har imidlertid holdt døren på gløtt for at fosteret i spesielle tilfeller kan ha et visst vern.» Når det er «en dør på gløtt» kan ikke Norge da gå foran for å åpne denne døren?

Barnevernets muligheter til undersøkelser

Hvis jordmor i saken om Sara og Trond kunne ha sendt en bekymringsmelding til barnevernet så har de en helt unik mulighet for å innhente nødvendig informasjon om begge foreldrene. De kan også sende melding til barnevern i ny kommune. Barnevernet har mulighet for å vurdere om det er alvorlig grunn til bekymring for omsorgsforholdene. Ingen annen enhet har samme mulighet for å innhente opplysninger uavhengig av taushetspliktbestemmelser.

Det er nedsatt et nytt lovutvalg, Tvangslovutvalget, som også har fått i oppgave å vurdere nødvendigheten av lovendringer for at vi skal få et bedre vern av ufødt barn. Det er bra! Jeg sitter selv i dette utvalget. Men det er to år til dette utvalget skal legge frem sin rapport. Jeg håper vi kan få en endring av loven før den tid.