Gjesteblogg ved Ragnhild Myrholt, avdeling Bragernes

Tidligere var alkohol- og rusavhengighet et større problem blant menn enn kvinner. Dette har medført at behandlingstilbudene i stor grad er utviklet for menn. Stadig flere kvinner trenger rusbehandling og det er derfor blitt mer oppmerksomhet rundt et mer nyansert behandlingsopplegg basert på kjønn.

Rusavhengige kvinner ser ut til å ha større utbytte av rusbehandlingen når de deltar i grupper uten menn, konkluderer et notat fra Kunnskapssenteret.

Forskningen viser at kjønnsdelt behandling kan gi bedre psykisk helse og at flere kvinner fullfører behandlingen. Behandlingseffekten er bedre når de får behandling som tar høyde for kvinnenes spesielle problemer, hevdes det også i notatet.

Rusfeltet er et felt som har vært kjønnsløst. Det har vært snakket om ruspasienter, uten at det har vært fokus på at kvinnelige og mannlige pasienter kan ha ulike behov. Forskning på pasienter har fokusert på menn. Samtidig har det vært, og er fortsatt, mer legitimt for en mann å ha et rusproblem. For kvinner er psykiske lidelser mer legitime.

Erfaringer fra avdeling Bragernes

Jeg har nå i 1 år vært konstituert seksjonsleder ved vår avdeling i Drammen. Avd. Bragernes har i over 40 år levert rusbehandling, og hovedtyngden er alkohol og medikamentavhengige.
Avdelingen har i mange år hatt kjønnsdelt behandling, hvor menn og kvinner bor og får rusbehandling adskilt. Det jeg skriver her i dag er basert på mine og avdelingens erfaringer med kjønnsdelt behandling.

Vi har erfart at mange kvinner som utvikler et rusproblem ikke ser alvoret i rusbruken. De tolker problemene inn i angst eller andre psykiske plager de har, og varselklokkene som skulle ha ringt rundt rusbruken hører de ikke. En mann ser ut til å raskere sette problemene sine i sammenheng med alkoholinntaket.Mange kvinner går til helsetjenesten med angst og depresjoner, men uten å si noe om drikkingen.Bare det å si at en har et rusproblem strider mot idealet om å være kvinne. Vi erfarer at alkoholproblem blir «dobbelt vanskelig» for damer.

Kvinnegrupper og mannsgrupper

Kjønnsspesifikk behandling er viktig både for kvinner og menn. Vi bør  ikke  sette menn og kvinner opp mot hverandre, de bør få være seg selv, og for noen er dette lettere i kjønnsdelt behandling.Kvinner har ofte stor snakkekompetanse, og dette kommer dem til gode i tradisjonell behandling. Menn er ofte ikke så gode på å snakke om seg selv.

– Det er stor forskjell på kvinnegrupper og mannsgrupper. I en kvinnegruppe er praten annerledes. Bør ikke kvinner som er i behandling  få slippe å forholde seg til menn og det seksuelle spillet som ofte følger med, og omvendt ? I kjønnsdelt behandling kommer det opp problemstillinger det er vanskelig å snakke om i blandete grupper. Mange av kvinnene har med seg mye problematikk når det gjelder menn, og ifølge statistikker er 60 prosent av kvinnene i behandling traumatiserte etter vold og seksuelle overgrep. Da skal de slippe å sitte i grupper med menn, hevder Kari Lossius, en av forfatterne av boken Kvinner og alkohol, 2008

Å ville velge å jobbe for et rusfritt liv, betyr at en jobber med seg selv, blir kjent med seg selv. Det utfordrer ens egne grenser, våge å være ærlig, og selvsagt at de rundt en forstår.Før jeg overtok daglig ansvar for vår avdeling i Drammen, hadde jeg ikke tenkt så mye over betydningen av kjønnsdelt behandling, at menn og kvinner bor hver for seg og ikke deler  fellesskap under behandling.Dette har etter hvert gitt meg mange tanker.

-En hører ofte at kvinner tenker ikke som menn og omvendt. Hvor viktig er det da å ta dette på alvor også i rusbehandling?

-I behandling blir en utfordret på sin egen væremåte, hva som avgjør ens handlinger. Er det alltid slik at vi kvinner tror menn forstår?

Nei, jeg tror ikke det. Menn vil kanskje ofte ha de harde fakta, hos kvinner er det mye «rundt» som må settes ord på for å forstå. Kan dette har innvirkning på terapien i rommet, på samtalene i miljøet og tilbakemeldinger?

Sårbarhet og ærlighet

Gjennom behandling går en gjennom ulike faser. Fra forsvar og benekting, til erkjennelse av et rusproblem og hvordan dette kan ha virket på omgivelsene og familie. Gjennom alle disse fasene, vil en bli utfordret på egen erkjennelse, sårbarhet og ærlighet. Dette krever at en byr på seg selv.

Jeg tror at vi alle kan tenke, at for noen kan det være godt å kunne dele dette i et kvinne- eller bare mannsfellesskap.Som kvinnene sier: jeg trenger ikke stelle eller sminke meg. Jeg kan bare gå rundt i joggebukse, og kun ha fokus på meg selv. For noen kan dette lettere bidra til at en kommer nærmere seg selv, og våger åpne opp.

Mennene i sitt fellesskap, har uttrykt at hadde kvinnene bodd her, hadde vi nok ikke våget gråte i gruppe, våge å erkjenne at vi også er sårbare, og våge snakke direkte og med et hardere språk.Sårbarheten og skammen kan oppleves veldig ulikt hos alle pasienter, og kanskje kan det for noen være godt å kun dele dette med eget kjønn.

Jeg undret meg noe i begynnelsen, at de drar på perm i helger, møter det motsatte kjønn, og har det da betydning at de skjermes i behandling?

Jo, for noen oppleves dette godt. Miljøet for behandling i hver etasje gir frihet til dele med hverandre, der foregår prosessene. Vi vil alltid i samfunnet ha klubber hvor kun kvinner møtes, og respekt for at menn har sine felles arenaer, og hvor vi alle kan oppleve at dette til tider er godt.

Dette er tilbudet på behandlingsenheten ved avd. Bragernes. Kjønnsdelt behandling hvor menn får være menn og kvinner er seg selv nærmest. Ved endring av livssituasjon, er ærlighet mot seg selv en grunnpilar. Og for at den skal tre frem, kreves det i alle fall trygghet, for en selv og overfor andre. Dette velger vi å prioritere i vår behandling.