Når ekspertene villeder

Lege Elisabeth Swensen har 30. juli et innlegg i Klassekampen der hun kritiserer Helsedirektoratets anbefaling om nulltoleranse for bruk av alkohol i graviditet. Hun uttrykker seg også kritisk til forskningen som er gjort om mors bruk av alkohol i svangerskapet og skader på fosteret.
Denne debatten dukker jevnlig opp i mediene. Det er uheldig er at innleggene ofte blir unyanserte. Unyansert informasjon kan ofte misforstås og den kan virke villedende. Når det gjelder bruk av alkohol i graviditet kan det få alvorlige konsekvenser. Swensen skiver blant annet:» Det er dokumentert at risikoen for alkoholrelaterte skader på barnet øker dersom den gravide drikker mye av gangen og ofte- det de fleste vil kalle overforbruk også hos ikke – gravide.

Hva er mye og hva er ofte
Men hvordan skal den gravide vite hva som menes med «mye og ofte» og hvor går grensen for hvor mye alkohol barnet tåler? Er det greit med mye en gang hvis det ikke blir ofte?
Swensen viser til at det i Norge kun er ca 60 barn som hvert år får diagnosen Føtalt Alkohol Syndrom (FAS). Et barn som får diagnosen FAS har blitt påført store og alvorlige skader når det gjelder både vekst, skade på sentralnervesystem og avvikende ansiktstrekk. Det skal større mengde alkohol til for at barnet skal få så omfattende skade. Swensen er sikkert også klar over at barn som har alkoholrelaterte fosterskader kan få andre diagnoser. Alkohol kan påvirke alle fosterets organer. Hjerneutviklingen er mest sårbar for små mengder. En mindre skade, som konsentrasjonssvikt, er det også utfordrende å leve med.

Ingen sikker nedre grense
I Norge er det en ekspertgruppes arbeid fra 2005 (Alkohol og graviditet, Rapport IS 1284)som hovedgrunnlag for at Helsedirektoratet innførte retningslinje om å anbefale nulltoleranse. Ekspertutvalget gjennomgikk kunnskapsgrunnlaget slik det var på det tidspunkt. En fant at ingen forskningsrapporter kunne fastslå en nedre sikker grense for bruk av alkohol i graviditet.
Etter den tid er det gjort mye internasjonal forskning, og det pågår mye relevant forskning. Når det gjelder farer ved å ta et glass i ny og ne er ikke resultatene entydige. Jeg viser til det svenske Folkehelseinstituttets rapport» Low dose of alcohol alcohol, dose it hurt? fra 2009.» Etter gjennomgang av flere forskningsrapporter konkluderer en med at en ikke finner noen sikker nedre grense for hvor mye alkohol fosteret tåler.

Videre vil jeg vise til en artikkel i Pubmed fra 2013: «The association of mild, moderate, and binge prenatal alcohol exposure and child neuropsychological outcomes: a meta-analysis.»
Dette er en meta-analyse og forskerne konkluderer med at de får bekreftet at det er viktig at gravide avstår fra det som betegnes som «binge-drikking». Vanligvis betyr det inntil fire enheter ved en drikkesituasjon for kvinner. Videre finner de at det ikke kan fastslås en sikker nedre grense for hva fosteret tåler.

 

Dette er selvfølgelig komplisert forskning. Det er mange faktorer som virker inn, mors helse, om hun bruker andre rusmidler, genetiske faktorer osv. Det er viktig å få med seg at det er store individuelle forskjeller når det gjelder sårbarhet. Mengden teller også. Det er det enighet om. Et barn får ikke diagnosen FAS om mor tar et glass vin i ny og ne.
Men det er på det punktet det er viktig at vi får frem nyansene. En har til nå ikke kunnet påvise en sikker nedre grense. Da er det farlig å villede og gi uttrykk for at barnet kan tåle inntil en grense for overforbruk.

En føre var holdning 
Jeg er enig med Swensen i at «folk ikke er dumme» og vi må gi nøktern og oppdatert informasjon. De fleste sjekker også både norske og internasjonale sider på internett for informasjon. Men «folk» hører også på legen. Noen har problemer med å holde seg borte fra alkohol. Et innlegg om at det er bruk av alkohol på misbruksnivå som skader kan for enkelte bli en begrunnelse for et forbruk som nok Svendsen heller ikke ville anbefale.
Det er enighet om at alkohol er en gift som kan skade fosterets utvikling. Det er også enighet om at store mengder alkohol har større skadepotensial, små mengder mindre. Samtidig er det store individuelle forskjeller på hva et foster tåler. Det er mye forskningen ennå ikke har kunnet gi svar på. Foreløpig har ingen kunnet sette en sikker nedre grense for hva som er skadelig. Det er årsaken til at helsemyndighetene i Norge og i mange andre land, har en «før var holdning» og anbefaler totalavhold.
Jeg ser at vi må være varsomme og ikke moralisere. Jeg arbeider selv på oppdrag fra Helsedirektoratet og underviser helsepersonell og høgskoleelever om dette tema. Det vi på oppdrag fra direktoratet understreker er at vi må gi de gravide nyansert informasjon, og være tydelig på at det er mye forskerne til nå både er usikre på og uenige om. Ingen ønsker å skade sitt eget barn. Det er en stor sorg å leve med om det skulle skje. Derfor må en ikke gi villedende informasjon.