Vår 2016

Vi har vært ulike mennesker med egenerfaring som bruker eller pårørende som har bidratt med våre bedringserfaringer. Totalt har vi møtt 320 pasienter og ansatte på temadagen, «Den viktige hverdagen etter rusbehandling». Det er erfaringer i arbeidet med dette som er utgangspunkt for dagens blogg.

«Det er godt å se at livet kan bli bedre, å se at andre har vært der jeg er i dag og har klart å reise seg gir håp».

Jeg kjenner at denne anonyme tilbakemeldingen etter en temadag fyller meg med glede. Tenk at jeg og de andre som har vært med i dag på denne Blå Kors institusjonen har fått lov til å skape håp!

Høst 2015

Når skal Kari Kjønaas Kjos bli ferdig å prate? Hun har mye fornuftig å si, men i dag er det ikke hennes talegaver eller brennende engasjement for rusfeltet jeg er interessert i. Michael Lindholm fra LMS og jeg er på Extra stiftelsens årlige utdeling av midler. Vi har lagt ned mye tid på en søknad om støtte til å arrangere temadager/pasientundervisning inne på institusjoner som driver rusbehandling. Når det lyser på skjermen at vårt prosjekt har fått 600.000 kr kjenner jeg en lettelse: endelig skal noe jeg har drømt om lenge bli en virkelighet!

Hvorfor har dette vært en drøm for meg i 10 år? I juni 2005 var jeg ferdig i behandling. Noe av det jeg savnet mest når jeg var i behandling var å møte noen som hadde klart det. Medpasienter som var inne i sin andre eller fjerde innleggelse bekreftet min opplevelse av håpløshet. Jeg hadde selv trengt å møtt brennende engasjerte personer med egenerfaring. Jeg hadde trengt noen som ga meg håp og viste meg at det var mulig å få et bedre liv!

Sommer 2016

Vi har valgt å kalle vårens temadag for «Den viktige hverdagen etter rusbehandling». Dette var ett bevist valg. Vi skal ha et fokus på overgangene ut i samfunnet igjen. Fremdeles er det dessverre slik at pasienterfaringsundersøkelsene på landsbasis viser at alt for mange pasienter mener at behandlingen ikke forbereder dem godt nok på hverdagen etter rusbehandling, og at institusjonene ikke tilrettelegger godt nok for samarbeid med deres pårørende. Det er dette som var prosjektets kjernefokus i vår.

Formålet med temadagene er også å vise ulike veier ut av rusen. Vi skal kompetanseheve brukere og fagfolk på hva vi mener er viktige faktorer i bedringsprosesser. Temaer i vår har vært recovery, brukermedvirkning, avhengighet og endring, selvhjelp, betydningen av gode valg, og hvorfor pårørendeinvolvering er viktig for oss som brukere.

Vi er nå akkurat halvveis i gjennomføringen av pilot prosjektet. Totalt har det deltatt 320 deltagere, mellom 80 og 90 prosent av deltagerne som har vært tilstede når vi starter har fullført hele dagen. Alle med kjennskap til rusfeltet forstår at dette er et viktig signal. Vi har en anonym brukerundersøkelse på slutten av dagen: 95 prosent av dem som har svart er positive til temadagen. Personlig har jeg lært mye. Det har gitt meg møter med pasienter som står i noen av de utfordringene jeg stod i for 11 år siden; avhengigheten er fremdeles lik, utfordringene er ofte de samme i dag som da. Når jeg har fortalt hvilke utfordringer jeg hadde i 2005, så har pasienter sagt «du beskriver jo hvordan jeg har det i dag».

Fagfolk og brukere har gitt tilbakemeldinger om at dette har vært lærerikt, inspirerende og tankevekkende. Mange har sagt at vi har skapt håp om at endring er mulig. Institusjonene har sagt at fagfolk og brukere har blitt kjent på en ny måte, og at dette betyr noe for relasjonene mellom behandler/institusjonen og pasientene. Vi har fått tilbakemeldinger om at temadagen har skapt en følelse av likeverdighet og felleskap. Vi tror at vi er inne på et spennende spor med denne undervisningen, for våre erfaringer som brukere og pårørende er viktig innslag i rusbehandlingen. Vi supplerer og utfyller fagkunnskapen. Som likemenn kan vi skape håp, vi kan med troverdighet snakke om utfordringene og mulighetene som ligger i fremtiden. Som rusavhengig vet man alt for godt hvem man var og hvem man er. Mange pasienter trenger bare å minnes på hvem man kan bli om rusfriheten får en sjanse.

Når jeg sier innledningsvis at jeg har verdens beste jobb er det fordi alle som har bidratt inn i prosjektet har vært positive og samarbeidsvillige. Når brukerrepresentanter, pårørende, erfaringskonsulenter og andre med bedringserfaringer samarbeider skaper vi gode ting. Vi kan skape håp for den som er lengst nede, noen av oss vet jo alt for godt hvordan den pasientene jeg siterer innledningsvis kan ha det.

 

Takk til alle som har bidratt

Extra-Stiftelsen som har gitt oss mulighet til å teste ut en tanke og en drøm, institusjoner og fagfolk i Blå Kors, Kirkens Bymisjon, og Oslo Universitetssykehus som viser oss tilliten og gjør denne fagdagen til en del av behandlingen for sine pasienter.

Det er også viktig å si tusen takk til bruker og pårørende representanter fra ulike organisasjoner, ansatte og frivillige i stiftelser, og dere som var der i rollen som erfaringskonsulenter. Hver og en av dere skaper håp om at endring er mulig. Deres bidrag på temadagen gjør at jeg i vår kan si at har hatt verdens beste jobb.

Fokuset resten av sommeren blir å finne midler til å videreføre og videreutvikle dette prosjektet i 2017. For ut fra tilbakemeldinger er dette noe fagfolk og pasienter vil skal videreføres.