Fortellingen under er inspirert av årene da jeg jobba på rusinstitusjon i Oslo.

Leiligheten til Anders bærer ofte preg av kaoset han lever i. Som regel må personalet minne Anders om å gå ut med søpla, vaske klærne sine og fjerne brukerutstyr. Men ikke denne morgenen. Når Tor kommer inn ser han at Anders står over en vaskebøtte. Klærne er brettet og lagt pent i skapet og søppelet er lagt i poser. Han har vært oppe hele natta og rydda og vaska. Han er svett i panna, og hektisk i bevegelsene.

«Wow, har du rydda?» utbryter Tor, tydelig imponert over den gode innsatsen Anders har lagt ned. Men reaksjonen han får er en helt annet enn han hadde forventet seg. I stedet for å bli glad, svarer Anders surt «Ja, jeg klarer faktisk å rydde og vaske jeg også, hvis du ikke visste det?». Tor blir overrasket over reaksjonen, han prøver jo bare å være hyggelig: «Ja, noen ganger har jeg nok vært litt i tvil om det er noe du kan» sier han med et smil om munnen «men jeg ser jo nå at dette er du skikkelig god på!». «Hva feiler det deg?» roper Anders og tar to skritt mot Tor. «Olav er den eneste normale ansatte her. Han går det an å prate med. Men deg, og resten av møkkagjengen, er bare ansatt for å gjøre det jævlig for oss som bor her!» brøler Anders. «Nå kjenner du jo ikke Olav så veldig godt da… Han har jo bare jobba som vikar her i to uker», svarer Tor. Mer rekker han ikke å si. Anders løper mot ham, mens han skriker «kom deg ut av rommet mitt, din jævla nazi!» og dytter Tor så kraftig at han ramler bakover og ut i gangen.

Hvorfor reagerte Anders som han gjorde?

Praten går livlig på personalrommet. Tor ga han jo ros for det fine rommet. Han brukte til og med litt humor, i et forsøk på å få Anders til å forstå at han hadde gode hensikter. Og da Anders påsto at alle ansatte var slemme, mens Olav bare var snill, kom han jo bare med en realitetsorienterende uttalelse. Det er jo sant at han ikke kjenner Olav så godt, det skjønner jo Anders også hvis han bare tenker seg om. «Han har jo vært ganske tydelig fra dag én på at han ikke er så glad i oss som jobber her», sier Kari. «Han klager på absolutt alt, jeg har aldri hørt han si takk en eneste gang. Ikke engang da jeg laget lasagne midt i uka, til ære for ham!». Sånn føler jeg det også, sier Tor, som sitter med en ispose inntil bakhodet. «Men Olav har han visst fått en god tone med. Her om kvelden satt de og spilte sjakk i stua. Etterpå inviterte han Olav med seg inn på leiligheten sin for å vise frem noen LP’ er av et band de begge liker». «Stakkars Olav» sier Nils, «han skjønner ikke at han blir manipulert. Det er tydelig at Anders bruker ham for å vise hvor udugelig han synes vi andre er».

Det er flere måter å tenke rundt denne hendelsen på, og det foreligger ingen fasit. Men jeg tør påstå at de som mangler en felles faglig forståelse løper større risiko for å havne i uønskede situasjoner. Derfor mener jeg kunnskapen under er noe alle som jobber med mennesker bør kjenne til.

Ulike personlighetsorganisasjoner

For det første er det nyttig at alle kjenner til Linderoths modell over ulike personlighetsorganisasjoner. Modellen består ganske enkelt av tre søyler, hvor den til høyre typisk vil kjennetegne en rusfri hjerne, uten psykisk sykdom mens den til venstre viser hvordan en hjerne med rus og personlighetsforstyrrelse som regel er organisert.  I midten ligger en mellomting mellom disse to organiseringene.

Venstre Midten Høyre
IKKE REALITETSTESTENDE EVNE INTAKT REALITETSTESTENDE EVNE INTAKT REALITETSTESTENDE EVNE
PRIMITIVT FORSVAR PRIMITIVT FORSVAR MODENT FORSVAR
DÅRLIG EGOKONSTANS DÅRLIG EGOKONSTANS GOD EGOKONSTANS

Det som kjennetegner den høyre siden i modellen er for det første at de realitetstestende evnene er intakte. I dette ligger at vi enkelt skiller mellom oss selv og omgivelsene. Det er denne evnen som gradvis forsvinner når noen utvikler en psykose. For det andre er forsvaret vårt modent. Se for deg at hjernen din er delt i tre lag. I det nederste laget ligger den primitive delen av hjernen som ikke har gjennomgått noe særlig endring siden mennesket tok sine første skritt på jorda. I denne delen av hjernen, som ofte kalles reptilhjernen, finnes de basale kroppsfunksjonene som balanse, rytme, søvn og våkenhet. Herfra styres også kroppens aktiveringssenter, ofte omtalt som freeze, flight, fight. Det neste laget kalles følelseshjernen. Der blant annet følelser, oppmerksomhet og arbeidsminne ligger. I det tredje, og ytterste laget, finner vi det som kalles den tenkende hjernen, eller «hjernens direktør». I denne delen bearbeides informasjon, det planlegges og tas avgjørelser. Når vi sier at forsvaret er modent, betyr det at vi har en velfungerende tenkehjerne, som er i stand til å ta fornuftige avgjørelser basert på informasjonen som foreligger.

Denne delen av hjernen er ikke ferdig utviklet før tidligst i midten av tjueårene, og er derfor spesielt utsatt for skader ved høyt rusinntak i ung alder. Til slutt kjennetegnes rusfrie, friske personer av å ha en god egokonstant. Ego er ikke det samme som å være egoist. I psykologien vektlegges et styrket ego, fordi det blant annet betyr at vi har god realitetstesting, klarer å danne forhold til andre mennesker, har en stabil selvfølelse og er i stand til å regulere aggresjon.

Splitting er et forsøk på orden

Selv om vi ønsker å ligge til høyre på modellen, presses vi alle gradvis mot venstre når forholdene ligger til rette for det. For eksempel når vi utsettes for stress, kriser, konflikter eller sykdom. De to faktorene som truer det velfungerende systemet aller mest er imidlertid rus og/eller psykiske lidelser. Da forsvinner den realitetsorienterende evnen, vi får et primitivt forsvar og en dårlig egokonstans. Med dette endres også vårt syn på omverdenen, i negativ retning. Setninger som er ment som positiv tilbakemelding vris raskt over til å høres ut som kritikk. «Så fin du var i dag», tolkes som «så stygg du stort sett er».

Midt i kaoset som oppleves til venstre i modellen gjøres det tapre forsøk på å opprette en viss form for orden. Det er dette vi er vitne til når personalgruppa deles inn i gode og onde personer.

Kun i ytterst sjeldne tilfeller er dette et tegn på manipulasjon. Dette må alle i personalgruppa kjenne til, for å unngå at brukerens forsøk på orden blir grobunn for et dårlig arbeidsmiljø.

Bruk av humor

Utover Linderoths modell mener jeg at alle som jobber med mennesker bør ha kunnskap knytta til bruk av humor.Humor er forløsende, sunt og inkluderende så lenge den ikke går på bekostning av andre. Flertallet liker å le med, men de færreste liker å bli ledd av. Slik er det også med brukerne, og terskelen for å føle at humoren er ekskluderende kan være lavere enn vi tror. Da vil den oppleves krenkende og sårende. Derfor skal vi være ekstra forsiktige med å bruke ironi og sarkasme i møte med de som befinner seg til venstre på personlighetsorganiseringen.

Traumer skaper overlevelseshjerner

Sist, men ikke minst, bør alle vite at barn som utsettes for gjentatte traumer og sviktende reguleringsstøtte utvikler overlevelseshjerner fremfor lærehjerner. Avhengig av hvilke metoder som har vist seg å føre til overlevelse ved tidligere erfaringer benyttes freeze, flight eller fight. Det kan beskrives som at hjernens direktør har gått av vakt, følelseshjernen er komplett forvirret og den eneste som jobber på spreng er fyrbøteren i reptilhjernens aktiveringssystem. Han sørger for at det pumpes ut mengder av stresshormonene adrenalin og cortisol. Da er det ikke så rart at det kan gå en kule varmt! Studier viser dessuten at desto flere krenkelser et barn har blitt utsatt for i barndommen, jo større sannsynlighet har det for å utvikle psykoemosjonelle vansker og rusmisbruk. Jeg kan telle på en hånd de rusbrukerne jeg har møtt som kom fra velfungerende, trygge hjem.

Denne grunnleggende kunnskapen skulle jeg ønske var langt mer allmenn kjent. Ikke bare i rusinstitusjoner, men i NAV, hos fastleger, i kriminalomsorgen, blant sykepleiere og lærere.
Mangler vi denne kunnskapen er det lett å ty til en konfronterende, oppdragende holdning. En som minner om en form for gammeldags barneoppdragelse. Det virker mot sin hensikt.

Ingen liker pekefingre og mas, det være seg barna våre eller de vi er betalt for å hjelpe.

Da blir det som refrenget i Splitter pine: Mas, mas, mas over hele linja. Mandag hele året. Det er ingenting å le av. Men jeg kan ikke la være. Splitter pine, splitter pine. Splitter pine, splitter pine.