Hvem ser hele familien

Vi vet det, men likevel møter familiene til rusmiddelmisbrukeren fortsatt et hjelpeapparat som er fragmentert. For familien innebærer det for eksempel at far får hjelp for sine rusproblemer på behandlingsinstitusjon, mor som er sliten og alvorlig belastet etter mange år som pårørende får hjelp og støtte på et veiledningssenter, barna får samtaler for eksempel hos helsesøster eller i barne- og ungdomspsykiatrien. Men hvem ser familien som helhet? Hvor blir det av den familieorienterte behandlingen? Vi har kunnskapen om skadevirkningene rusproblemer har på familien, men vi har etter mitt syn fortsatt ikke utviklet gode nok systemer og tilbud som er tilrettelagt for å gi familien den helhetlige hjelpen de trenger.

Med barna i fokus

Det er bra at barnas behov som pårørende har blitt forsterket gjennom loven om barn som pårørende. Vi har fått egne barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Alt dette er vel og bra, men jeg savner en vilje hos helsemyndighetene til å anerkjenne familieperspektivet som en integrert del av behandlingen. Behandlingsperspektiv på den voksne må innebære et forebyggende perspektiv på neste generasjons barn!

Derfor må barnefokuserte samtaler med foreldrene være en integrert del av behandlingen av den som strever med sin rusmiddelavhengighet. Den edrue forelderen må involveres både for sin egen del, og av hensyn til barna og familielivet. Det kan være en lang prosess å endre et uheldig samspillsmønster. Målet med barnefokuserte samtaler er at foreldrene i større grad tilrettelegger for gode nok utviklingsprosesser for barnet. Den edrue ektefellen må sikres en rett til behandling lenge før hun eller han er så belastet at de utvikler egne diagnoser. Barnet vil ofte trenge å oppleve at foreldrene kommer dem i møte gjennom å rydde opp i det som et rusrelatert samspill har påført dem av vonde og vanskelige opplevelser. Rydde opp i det som har forvirret dem, replassere skyld og ansvar. Dette kan kun gjøres gjennom en familieorientert og helhetsorientert tilnærming til behandlingen!

Et pakkeforløp for familien

Pakkeforløp for ruspasientene er under utvikling. Dette skal blant annet sikre bedre informasjon og organisering av behandlingsforløpet, og overganger og helheten skal bli bedre ivaretatt. Vel og bra, men jeg ønsker meg et familiepakkeforløp!—Jeg frykter at et pakkeforløp for den enkelte bare i enda større grad bidrar til fragmentering. Jeg bruker ofte dette bildet: Se for deg at en familie blir utsatt for en alvorlig bilulykke. Ambulansen kommer, men tar bare med seg den ene av foreldrene. Resten på fire; mor og tre barn må klare seg så godt de kan! Ja, slik kan situasjonen være i en rusbelastet familie, når eksempel far legges inn til behandling.

Å tenke og jobbe helhetlig

Det kommer mange flotte og gode retningslinjer og veiledere; men hvem skal sy dette til en helhetsorientert tilnærming? Det å være nærstående til en med rusmiddelproblemer er verken å være en diagnosegruppe eller en tilstandsgruppe. De er alle familiemedlemmer som på ulike måter kan belastes av et annet familiemedlems rusmiddelproblem, og må så snart som overhodet mulig få nødvendig og tilstrekkelig hjelp i en helhetsorientert tilnærming. Vi må virkelig lære oss å komme for sent så tidlig som overhodet mulig. Det er det som er tidlig intervensjon i praksis.