Norge er blant landene med strengest straff for brudd på narkotikalovgivningen. Samtidig som vi holder på vår nulltoleranse mot narkotika, ser vi at stadig flere vestlige land tenker nytt i utformingen av narkotikapolitikk, særlig i forhold til regulering av cannabis. Stadig flere spør seg om ikke vi også bør gå nye veier. Vi kan blant annet lese at Willy Pedersen mener at avkriminalisering av cannabis er et gode, riksadvokaten mener det er på tide å vurdere legalisering av cannabis  og Stavanger arbeiderparti ønsker å sidestille cannabisbruk med parkering- eller fartsbøter. Hva er det egentlige innholdet i disse utsagnene, og hvordan ville deres synspunkter se ut i praksis? Målet med dette innlegget er å se nærmere på begrepene nedkriminalisering, avkriminalisering og legalisering, i lys av cannabisdebatten.

«Systemet fører galt av sted»

La oss først starte med å se på hvordan rettssystemet er i dag. Dersom du er over 18 år, og blir tatt av politiet for besittelse og bruk av cannabis, kan du regne med å måtte betale en bot og/eller straffes med fengsel inntil seks måneder. Straffens størrelse blir satt på bakgrunn av mengde stoff du har på deg. Er du over den kriminelle lavalderen på femten år, men under myndighetsalder, kan du risikere fengsel. Alternative tiltak skal imidlertid alltid vurderes først. Dersom du er fjorten år eller yngre, risikerer du ikke fengselsstraff. Du kan likevel regne med å måtte møte opp til samtaler hos politiet eller lignende. Uavhengig av alder vil forholdet bli registrert hos politiet og komme på rullebladet ditt. Dette kan få konsekvenser for deg senere. Du kan bli nektet innreise i enkelte land, og få færre muligheter til å søke visse utdanninger og jobber.

Både Pedersen og Busch  mener at dette systemet har ført galt av sted. De peker på at andelen unge lovbrytere stadig øker, og at det er lite som tyder på at kriminalisering reduserer forbruket. Men hva kunne så alternativene til dagens system vært? Hvilke endringer er det mulig å få til, innenfor dagens lovgivning?

Som kjent er Norge, og resten av Europa, underlagt FNs narkotikakonvensjon. Denne definerer cannabis som narkotika, og sier videre at det er ulovlig og straffbart å produsere, omsette, bruke og besitte narkotika.

Nedkriminalisering, avkriminalisering, legalisering

I følge narkotikakonvensjonen kan behandling, utdanning, ettervern, rehabilitering eller sosial integrering brukes i stedet for straff. Dermed kan vi, forutsatt at det er politisk enighet om det, bestemme at bruk og besittelse av mindre mengder cannabis håndteres på en annen måte. Vi kan nedkriminalisere, avkriminalisere eller legalisere. La oss se på hva de ulike begrepene innebærer.

En nedkriminalisering innebærer at straffenivået blir redusert , eller blir erstattet med en lavere form for reaksjon. Hellas har for eksempel redusert den øvre strafferammen for små mengder narkotika til eget forbruk, fra fem til ett års fengsel.Tsjekkia har redusert maksimumsstraffen for små mengder hasj og marihuana, fra to til ett års fengsel. Ifølge Ragnar Hauge har det også i Norge skjedd en nedkriminalisering i mindre cannabissaker fra 1980-tallet og frem til i dag. Så fremt det ikke er snakk om større mengder smugling, dyrking eller omsetning av cannabis, er den vanligste konsekvensen at sakene løses med bøter.

Avkriminalisering betyr at cannabis, i små mengder, ikke anses som et brudd på straffeloven, og dermed ikke havner på rullebladet. Men, på samme måte som ved nedkriminalisering, kan handlingen i seg selv fremdeles være ulovlig. Det er selve straffetrusselen som fjernes. I stedet for bøter og fengsel kan vedkommende bli idømt samfunnstjeneste, tvungen behandling, undervisning eller lignende. Flere land følger denne modellen, om enn på litt ulike måter. I blant annet Portugal, Spania og Latvia risikerer du såkalte administrative sanksjoner, som kan bestå i gebyrer eller inndragelse av førerkortet for en periode.

Sist, men ikke minst, snakkes det mye om legalisering i cannabisdebatten. Legalisering vil si å fjerne lovforbudet og åpne opp for regulert salg, slik vi i dag gjør med alkohol.

Mange tror kanskje at Nederlandske «coffee shops» er eksempler på legalisering? Slik er det imidlertid ikke.

Så langt har ingen europeiske land legalisert cannabis, heller ikke bruk. Da synes jeg det er litt rart at ordet legalisering brukes så til de grader. Men hvis den Nederlandske modellen ikke er legalisering, hva er det da? Nederlandske «coffee shops» har oppstått på bakgrunn av et særegent system, som de foreløpig er alene om i hele Europa. I teorien er cannabis fortsatt ulovlig i Nederland, men i praksis har salg gjennom «coffee shops» blitt tolerert siden 1970 tallet, så lenge stedet følger noen bestemte retningslinjer.

Som jeg allerede har vært inne på, har altså Norge hatt en nedkriminalisering i bruk og besittelse av mindre mengder cannabis siden -80 tallet. Men hva med avkriminalisering eller legalisering? Er det realistisk å se for seg at dette kunne ha fungert her til lands? Eller er det flere av oss som, bokstavelig talt, ville blåst i helserisikoen og tatt imot muligheten med åpne armer? Vel, dette er også en stor og viktig del av debatten, men den skal ikke tas her. I stedet vil jeg oppfordre deg til å følge med på cannabisdebatten, nå som du forhåpentligvis har blitt litt mindre forvirret.