Noen ganger er det dessverre slik at vi må mase på vegne av våre egne barn. Slik opplevde Therese det. Hun tok opp med datterens lærer gang på gang at situasjonen hjemme nå var vanskelig, og datteren, Tine, slet med angst. I tillegg hadde Tine få venner på skolen. I perioder var det snakk om mobbing.

Dette er en familie jeg møtte gjennom jobben min som mekler i familiesaker. De har en  fin fasade utad. Både Therese og barnas far har gode jobber som det er knyttet prestisje til. Akkurat nå er han sykemeldt. Han har et alkoholproblem og er innlagt for behandling. Det er noe av det som er vanskelig for Tine. Hun har opplevd at far har vært full under samvær. Hun bekymrer seg for om han vil klare å slutte å drikke. Hun er redd for at andre på skolen skal få rede på problemet. Hun har mange bekymringer for far som hun er så veldig glad i, og så veldig stolt av.
Tema for mekling er hvordan samvær skal være når han har permisjoner og når han kommer hjem igjen.

 
Vi kom fort og greit frem til trygge og gode avtaler om samvær videre. Men det ble en lang samtale – om fars sorg over å ha påført Tine vanskelige opplevelser, – om hvordan foreldre kan forklare et barn hva et alkoholproblem er, – om problemer med mobbing og ensomhet – og ikke minst om det foreldrene opplevde som en kamp for å få hjelp til å takle situasjonen.
Mor forteller at det er et år siden hun første gang snakket med Tines lærer om sitasjonen hjemme og mobbingen. Tine fikk da snakke med en helsesøster. Helsesøster vurderte Tine som ei ressurssterk jente som ikke trengte samtaler.

 
Mor tok saken opp med lærer på ny et par måneder senere. Tine hadde da en del angstproblemer. Lærer sa han skulle ta de topp i et team på skolen. De har møte en gang i måneden. Dessverre var lærer syk da møtet ble holdt, og siden ble det glemt, på tross av at mor purret.
Jeg ringte til og med til barnevernet anonymt, forteller mor. Jeg var så opprådd av å se hvor vanskelig Tine hadde det. På barnevernet fikk jeg beskjed om at det ikke var en sak for dem for det var jo ikke snakk om omsorgssvikt. De anbefalte helsesøster igjen – men det hadde jeg gitt opp. Jeg følte jeg bare maste.

 
Dette er dessverre ikke en uvanlig situasjon. Mange opplever at det er tilfeldig om den enkelte lærer eller ansatte i barnehage vet hvordan de kan formidle hjelp til familier i vanskelige situasjoner.
I kommunen hvor Tine bor har de mange gode tilbud. Jeg kjenner denne kommunen. Jeg kunne fortelle Tines foreldre om en egen familieavdeling i kommunen. Her jobber det fagfolk som også har mye erfaring i å snakke med barn om hvordan det er å ha foreldre som strever med alkohol. De tilbyr råd og veiledning til både fedre og mødre. De deltar også gjerne i samarbeid med skole. De har til og med egne grupper for barn.

 
Vi kunne avslutte timen med å ta en telefon. De fikk time hos familiekonsulent uken etter.
Alt maset var så unødvendig. Denne familien kunne ha fått god hjelp for et år siden hvis bare lærer eller helsesøster hadde tatt mors bekymring på alvor og undersøkt litt bedre tilbudet i egen kommune.

 
Kompetansesenter rus samarbeider nå med flere kommuner om å utvikle bedre rutiner for tverrfaglig samarbeid. Målet er tidlig hjelp og godt foreldresamarbeid. Vi kaller den modellen vi jobber med for BTi – Bedre Tverrfaglig Innsats. Kommunen starter med å lage oversikt over alle tiltak de har for barn i forskjellige aldersgrupper. Det er en veldig nyttig jobb i seg selv. Det er stor kompetanse og mye gode tiltak i en vanlig norsk kommune. Men de som jobber med barna må vite hvordan de formilder hjelp og de må kjenne tilbudet i egen kommune. Det må utarbeides rutiner slik at det ikke blir tilfeldig hvem som får hjelp avhengig av den læreren de samarbeider med.
Vil du vite mer om BTI så finner du informasjons på nettsiden tidligintervensjon.no.
Jeg anbefaler også at du går inn og ser på hjemmesiden til kommuner som har jobbet med modellen, for eksempel Haugesund   og Skien. Her finner du gode oversikter over tiltak og nyttige verktøy.