«Mamma, jeg har lyst og dra til bestemor», sier Marthe. Lise, mammaen til Marthe, tenker seg litt om og svarer at det dessverre ikke går denne helgen fordi bestemor ikke er helt i form. «Er bestemor syk?», spør Marthe. «Nei hun er bare litt sliten, gamle bestemødre blir litt slitne innimellom», forteller Lise.

Sannheten er at Lise ikke synes det er trygt å sende Marthe til bestemor på overnatting. Hun synes det er problematisk at moren hennes drikker så mye. Sist Marthe var der hadde Lise sett en ny treliters dunk med vin innerst i kjøkkenskapet og hun mistenkte at moren bruker sovemedisin litt oftere enn hun innrømmer. Hun tenker vemodig at mye har forandret seg etter at pappa døde.

Det slår Lise plutselig: «jeg er jo blitt pårørende til en rusavhengig mamma i en alder av 45 år! Min mamma som har stått der som en trygg bauta gjennom min oppvekst og frem til i dag er plutselig en rusavhengig. Hun drikker for mye alkohol, og kombinerer dette med sovetabletter. Hun lyver om forbruk, hun skjuler flasker, og avhengigheten hennes går ut over hennes forhold til meg og Marthe.»

Selv mistet jeg min pappa i en arbeidsulykke like etter at jeg var født og dette preget oppveksten min på mange måter. Heldigvis hadde jeg fire besteforeldre som virket. Jeg tror ikke alle ser den funksjonen gode besteforeldre kan ha for et barns oppvekstsvilkår. Jeg kan minnes gode lykkelige somre både i Nord-Norge og på Vestlandet, begge plassene var et eldorado av omsorg og kjærlighet.

Jeg siterer ofte Arne Klyve: «Det viktigste øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke foreldre de har fått utdelt». Imidlertid bør vi også snakke om hvilke besteforeldre vi har fått utdelt, gode besteforeldre kan bøte på mye. At jeg i dag, i mars 2016, kan feire 10 år som rusfri kan kanskje skyldes den ballasten jeg fikk av besteforeldre i barndommen.

Rus og eldre

Nyere statistikk peker på at dagens eldre drikker mer. I en artikkel fra forskning.no blir det sagt:

«I framtiden er det heller rødvin enn kamferdrops som vil prege livet til gamle damer. Vi er i ferd med å få en ny generasjon eldre som drikker altfor mye».

Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016 -2020 peker også på eldre sitt forhold til rus som en bekymring. Nordmenn har økt sitt forbruk av alkohol med 33 % på 20 år, dette høres ikke så mye ut, men når vi vet at det er den eldre delen av befolkningen som står for denne økningen bør dette bekymre oss.

På ti år (1997- 2008) økte andelen eldre over 70 år med et problematisk alkoholkonsum fra 0,5 % til 4,5 prosent. Andelen eldre med problematisk alkoholkonsum har altså økt med 900 % på ti år. Man behøver ikke være lege eller økonom for å forstå at denne økningen kan komme til å bli dyr på sikt. Mange av disse vil på sikt utvikle sykdommer som krever behandling fra helsevesenet.

Det er fastleger, sykepleiere, vernepleiere og andre helsefagarbeidere som vil møte bølgen av eldre med rusrelaterte skader. Dette er yrkesgrupper som pr. i dag kanskje ikke har spisskompetansen for å møte denne utfordringen, til tross for at det er disse som i første omgang vil møte denne «nye» gruppen rusavhengige. Det bør derfor være et fokus på eldre og alkohol både i grunnutdanning og videreutdanning av disse yrkesgruppene, og man bør ta i bruk verktøy som kan sørge for at dette temaet blir snakket om før Olga på 75 brekker lårhalsen i pille og alkoholrus.

Det som imidlertid slår meg er hvor mange nye pårørende dette vil skape om 4,5 prosent av de eldre har et problematisk alkoholkonsum og antall eldre stiger fremover, mange av disse eldre har barn og barnebarn som vil påvirkes av dette. Barn, som Marthe, trenger besteforeldre som er trygge og som kan skape gode minner sammen med barnebarna. I en verden som er travel og går fort, trenger vi kanskje besteforeldre som har tid til å skape gode opplevelser.

KoRus – Sør har nylig gitt ut boka Rus og aldring, som kan lastes ned gratis. Les mer om boka her.