Etter en desember med god mat og drikke og søte fristelser overalt er du kanskje i gang med innstrammingsprosjektet ditt? Det er tungt å skulle si nei til kaloririke fristelser etter jula, men for de fleste av oss blir konsekvensen av å eventuelt ikke klare det, liten. Vi kan ta oss inn igjen i morgen, og det er ingen som mister trua på oss av den grunn. For mange er det ikke sånn i forhold til alkohol. De kan ikke tillate seg en liten glipp, for konsekvensene blir altfor store.

Julen er en tid der det er en utfordring å være glad i mat og søtsaker. Det bugner av god mat som er kjøpt inn og det blir ikke bedre av at det stort sett er søtsaker tilgjengelig hele tiden. Jeg blir utsatt for fristelser overalt hvor jeg snur meg og det blir jo ikke bedre av at det er priskrig som gjør at godsakene er for billige til å gå forbi. Jeg tror de fleste av oss hadde en utskeielse eller to eller tre, og så forbereder vi oss på å stramme litt godt inn nå i januar. Jeg for min del må da ofte spise opp restene før jeg kommer i gang med innstrammingen.

Hva er det som gjør at vi ikke starter opp med de store innstrammingsprosjektene og slankekurene i desember? Jeg tror det er fordi vi innser at det er for mange fristelser og det er for mange grunner til at vi ikke har lyst i denne måneden. Vi ønsker å få med oss vår del av kaka, for å si det sånn.

Når jeg kjenner på hvor vanskelig det er å si nei et kakestykke, og hvor annerledes og kanskje litt kjip jeg føler meg når jeg klarer det, tenker jeg på de som har bestemt seg for ikke å drikke eller bruke andre rusmidler. Hvor henter de krefter fra for å få det til? Jeg har hatt mange samtaler opp gjennom tiden med personer som lurer på hvordan de skal komme seg gjennom julen uten å ruse seg. De gruer seg til å skulle eksponeres for anledninger der det drikkes alkohol, med den største selvfølgelighet. De kan oppleve seg som en festbrems og oppleve at det er unaturlig å si nei. Da er det lett å føle seg annerledes. Det å be om at det ikke blir satt fram alkohol oppleves som noe man ikke kan gjøre. Det er en for stor inngripen i andre sine liv og det fører til at man har lagt for store restriksjoner på andre. «Andre skal ikke lide for at jeg ikke kan drikke».

Vi ser jo verden ulikt ut fra de tingene vi er opptatt av. Jeg har de siste årene lagt mer og mer merke til hvor stort fokus vi har på alkohol i våre liv. Tidligere blogginnlegg har beskrevet hvordan det legges ut informasjon på sosiale medier om at «vinen skal frem fordi helga har kommet», gjerne også med en kommentar om barnefri. Det er også flere og flere tv-serier der det er fokus på alkohol og «nødvendigheten» av den. I mange serier kommer de knapt inn døra før de har helt noe opp i ett glass, og drikker det fordi «de trenger det». Jeg har spurt folk rundt meg om de reagerer på dette, men det er det få som gjør. Jeg tenker at det kommer av at vi ser på karakterene som oppegående, de ligner oss selv og da godtar vi automatisk at de har kontroll. Samtidig er det slik at det å drikke fordi man «trenger det» er et tegn på at man ikke har kontroll. Rusen blir brukt til å få til ting vi eller ikke hadde klart.

Jeg tenker at vårt samfunns fokus på alkohol gjør at vi ekskluderer mange fra det gode selskap. Vi snakker om alkohol, vi leser om det og vi fokuserer på det som en viktig ingrediens i et vellykket liv og selskap. Hvor lett er det å si at man ønsker at selskapet skal være alkoholfritt? Jeg tror det krever stort mot og evne til å tåle og være annerledes for å gjøre det. Og hva med oss andre, kan vi være rause nok til å «ofre» oss? Omgivelsene har ofte krav og forventninger om at den som sliter skal la være å drikke, men er samtidig ikke villige til å la være å drikke selv, hva kommer det av? Er det da omgivelsene som også er avhengig?

Jeg opplever flere og flere situasjoner der jeg må ta hensyn til andre pga allergi. Det er slik nå at vi f.eks ikke kan spise nøtter på fly dersom det er en med ekstrem nøtteallergi med på flyet. Vi rister kanskje på hodet, men finner oss i det. Hva hadde skjedd dersom det ble sagt over høyttaleren at det ikke var lov å drikke alkohol på flyet fordi en av passasjerene kunne risikere å miste både jobb, mann og barn dersom hun drakk vin eller en drink? Kunne vært artig å prøve…!

Tilbake til starten med god mat og søtsaker. Mitt poeng er at det er tungt å skulle si nei, men for de fleste blir konsekvensen av å ikke klare det, veldig liten. Vi kan ta oss inn igjen i morgen, og det er ingen som mister trua på oss av den grunn. For mange er det ikke sånn i forhold til alkohol. De er i denne tiden omgitt av fristelser og gode grunner, men kan ikke tillate seg en liten glipp, for konsekvensene blir altfor store. Det er ikke mitt mål å være moralsk, men kanskje skape litt ettertanke. Jeg vil med dette vise min respekt til de som klarer å stå imot og si at jeg tror vi er mange som ikke forstår hvilken bragd det er.