Borgestadklinikken har en løpende rammeavtale og årlige ytelsesavtaler. Det er rammeavtalen og den årlige ytelsesavtalen som regulerer hva Borgestadklinikken får betalt for sine tjenester. Økte tilskudd må gis innenfor rammeavtalen. Dersom det i avtalen ikke var gitt rom for slik økning vil nærmest enhver tilskuddsøkning innebærer at avtalen må ut på nytt anbud, men det er to paragrafer i avtalen som gir handlingsrom for større økninger:

 

Rammeavtalens § 8 2. avsnitt regulerer at

«Dersom oppdragsgivers behov for tjenester endrer seg kan det ved reforhandlinger foretas endringer i ytelsesavtalen både med hensyn til omfang og krav til ytelsene» Spørsmålet er om oppdragsgivers behov har endret seg. I så fall er det grunnlag for reforhandling.

 

Rammeavtalens § 11 1. avsnitt regulerer at

«Dersom Helse- og omsorgsdepartementet eller annen statlig myndighet i avtaleperioden innfører endringer eller gir pålegg, som endrer partenes forutsetninger for avtalen, kan begge parter kreve reforhandling av avtalen med sikte på å gjenopprette balansen i avtalen. Tilsvarende gjelder dersom det skjer vesentlige endringer i pasientgrunnlag.»

 

Rammeavtalen ble fremforhandlet i 2012. Siden den tid er et betydelig antall veiledere og retningslinjer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kommet fra statlig hold som vil gjøre § 11 første avsnitt i rammeavtalen gjeldende. Motargumentasjon mot dette er at disse gjelder hele feltet, og ja det gjør de. Men, Helse Sør-Øst RHF sier selv på sine nettsider om Borgestadklinikken at vi står i en særstilling blant deres avtaleparter: «Helse Sør-Øst RHF har avtaler med flere ideelle organisasjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Behandlingstilbudet gis både som dag og døgntilbud, ambulante tjenester og polikliniske tilbud. Det er inngått en likelydende rammeavtale med ideelle organisasjoner, unntatt Borgestadklinikken som har sykehusstatus.» (vår understrekning). Borgestadklinikken er gitt status som lokalsykehus for TSB i Telemark, og har regional status på gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Borgestadklinikken skal i tillegg bli utdanningsinstitusjon for den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin i 2016.

 

Det er uansett den enkelte kontrakt som regulerer avtaleforholdet mellom partene. Vi har tidligere i samme avtaleforhold mottatt større økt tilskudd, så det er helt klart rom for dette når det er endrede behov og kvalitetsheving. Er det så et begrunnet behov for økte midler Borgestadklinikken fremsetter?

 

Helsedirektoratet ga i 2012 ut rapporten «Ressursbruk, aktivitet og pasientsammensetning i TSB i 2012». Denne sammenligner offentlige og private tilbydere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling og gir kvantitative analyser av kostnader, årsverk og aktivitet. Her står: «Fire større private foretak tilbyr, på linje med de offentlige foretakene, alle typer tjenester innenfor TSB. Dette gjelder Borgestadklinikken, Lade behandlingssenter, Rogaland A-senter og Stiftelsen Bergensklinikkene (..) For disse antas sammenligning med de offentlige foretakene å være relevant, og denne sammenligningen er den sentrale dimensjonen i denne rapporten» (Hdir 2012:7, vår understreking).

 

Tall fra denne rapporten fra Helsedirektoratet viser at om en sammenligner Borgestadklinikkens gjennomsnittlige døgnpris med de tre andre privat-ideelle foretak med helhetlig TSB og offentlige helseforetak med TSB, så har Borgestadklinikken over år vært lavest finansiert i landet.  Blant de fire privat-ideelle institusjonene med helhetlig TSB, er Borgestadklinikkens døgnpriser klart lavest. Om Borgestadklinikken i 2012 hadde hatt døgnpris tilsvarende gjennomsnittet av de tre andre privat-ideelle, så ville det gitt kr. 63,7 mill. mer i rammebevilgning. Om døgnprisen til Borgestadklinikken i 2012 sammenlignes med de offentlige helseforetakenes gjennomsnittspris i 2012 utgjør forskjellen 178, 3 mill.

 

Vi har ikke nyere tall på hva de privat-ideelle med helhetlig TSB har i gjennomsnittlig døgnpris da disse er unntatt offentlighet, men vet at de to virksomhetene i Vest har vært på anbud og fått betraktelig bedre vilkår, aktøren i Midt skal på anbud våren 2016. For det offentlige har vi tall for 2014: de hadde da en gjennomsnittlig døgnpris på kr. 8 506 (tabell 4.11, Samdata 2014). Borgestadklinikken har i 2015 en gjennomsnittlig døgnpris på kr. 4 250. Borgestadklinikken får altså kr. 200 millioner mindre i året enn hva de offentlige helseforetakene får for samme tjenester.

 

Borgestadklinikken har i 2015 et budsjettert underskudd på kr. 15 millioner, og har i forhandlinger for ny ytelsesavtale for 2016 krevd begrunnet tilførsel av kr. 69,5 mill for å kunne levere de samme tjenester som nå, men med nødvendig kvalitetsheving på tilbudet. Ved innfrielse av kravet vil Borgestadklinikken med andre ord fortsatt drive pasienttilbudet kr 130 mill./år rimeligere enn hva det offentlige driver for. Det er god økonomi i det.

 

Borgestadklinikken må ta selvkritikk for at vi i 2012 aksepterte for lave døgnpriser, men avtalen ble forhandlet frem av ulikevektige parter hvor Borgestadklinikken var presset på pris. Med kun er én kjøper av tjenestene står man i et asymmetrisk maktforhold. Den store aktøren Helse Sør-Øst RHF burde nettopp av denne grunn være seg sitt ansvar bevist.

 

Borgestadklinikken har gjennom mange år prøvd å forhandle seg til bedre vilkår; rammer som vil gi oss mulighet til å realisere vårt mål: å gi kvalitativt gode tjenester innen rus- og avhengighetsfeltet. Hvert år melder vi inn behovet til HSØ-RHF, foreløpig uten gjennomslag.

 

Vi har her vist at det er både økonomisk og juridisk handlingsrom for å innfri Borgestadklinikkens krav for 2016. Spørsmålet er om det er vilje til det.