Vi er ikke imot å måle effektivitet i helsetjenestene, men ønsker oss gode måter å måle på.  Å ikke kunne tilby den beste hjelpen til vår pasientgruppe fordi det gir utslag i lave effektivitetsmål, er dårlig pasientbehandling og er demotiverende for engasjerte og dyktige fagfolk.

For å gi gode tjenester til våre pasienter og deres pårørende skal vi i våre poliklinikker kunne tilby både individualterapi, parsamtaler, familiesamtaler, samarbeidsmøter og gruppebehandling. I det polikliniske tilbudet skal vi imidlertid også «produsere» et visst antall konsultasjoner pr. år. Antall konsultasjoner rapporteres jevnlig, og er et viktig utgangspunkt for tildelt økonomisk ramme.

En konsultasjon teller en aktivitet i poliklinikken, dette kan være en individualterapitime, en gruppebehandling, et samarbeidsmøte eller en familiesamtale. Et tiltak i poliklinikken teller altså det samme, uavhengig av om det tar mer tid, eller om det trengs en eller to behandlere tilstede. Kravet om et visst antall konsultasjoner, per dag eller år, kan dermed i en travel hverdag gi en dreining mot å prioritere de konsultasjonene som krever minst tid og personalressurser.

Måten vi teller konsultasjoner på stimulerer ikke til økt bruk av gruppebehandling, heller til nedlegging av gruppetilbud. For eksempel vil det å møte en gruppe med åtte pasienter gi samme uttelling i konsultasjonstall som en individualsamtale der vi møter en pasient. Gruppebehandling krever mer forarbeid enn en individualterapitime, og det skal skrives journalnotat i åtte journaler i etterkant. Kravet om antall konsultasjoner stimulerer da til økt prioritering av individuelle samtaler.

Høye konsultasjonstall sikrer ikke at pasienten får rett hjelp til rett tid.

På Borgestadklinikken har vi over mange år utviklet strukturerte gruppebehandlingstilbud både for rusavhengige, spilleavhengige og pårørende. Dette er tilbud som har dokumentert god effekt, og som er etterspurt av pasientene. Vi har lange tradisjoner for å inkludere pasientens barn og pårørende i behandlingen. En slik tilnærming støttes av forskning, klinisk erfaring og tilbakemelding fra brukerne. Kampen om høye nok konsultasjonstall oppleves imidlertid som et hinder for å satse på og videreutvikle disse tilbudene.

Gruppebehandling, samarbeidsmøter eller familiesamtaler, som gjerne krever mer tid og noen ganger to terapeuter, står med dette i fare for å bli nedprioritert. Særlig dersom en poliklinikk rammes av langvarig sykemelding hos en ansatt, eller en stilling blir stående ledig i en periode, kan presset på de andre ansatte om å «produsere» nok konsultasjoner bli tydelig.  Da er faren stor for at kravet om konsultasjonstall overstyrer både pasientens ønsker og fagpersonenes anbefalinger.

Høye konsultasjonskrav betyr ikke nødvendigvis at flere får hjelp.

Tidsmessig står valget mellom å la to behandlere ha en gruppe og en konsultasjon, eller to individuelle samtaler hver og fire konsultasjoner. Det er åpenbart at vi med gruppe på åtte pasienter hjelper flere.  Kravet om konsultasjonstall stimulerer altså ikke til at alle som ønsker gruppebehandling kan få dette tilbudet.

Et ønske om bedre løsninger!

Vi ønsker at pasientene i poliklinikken skal få god hjelp. Vi trenger varierte hjelpetilbud som best mulig kan tilpasses den enkelte. Både for pasientene, oss, og samfunnet er det samtidig viktig at vi har korte ventetider og jobber effektivt.

Vi er kjent med at poliklinikker andre steder i landet bruker andre måltall som kanskje fungerer bedre. Vi etterlyser at helsemyndighetene finne bedre måter å måle effektiviteten av tjenestene vi leverer, for alle poliklinikker i rusfeltet. Felles mål må være å gi bedre hjelp til enda flere som sliter med rusrelaterte problemer.